Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 29. oktober 1931 - Norske ingeniører i Brasil, av Øyvin Lange (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien over Serra do Mar, nær Cubataoanleggene.
plassen optar sengene, så man må jo næsten være inge
niør. for å få snudd sig rundt. Rummet er forresten kun
til å sove i de få timer av døgnet man ikke arbeider,
for her i Brasil er man på konstruksion nettop ior dette.
Arbeidet begynner kl. 6 morgen med kun en kopp svart
kaffe innenfor skjorten, kl. 11 er det frokost (almoco)
med hvil til 12,30. Derpå arbeide til kl. 5,30 og så hiem
til aftens (jantar). Kl!. 7,00 taes atter fatt og kl. 10.30
får dagienget ikke lov å arbeide lenger. Anderledes er
det med oss ingenierer som når man arbeider nattskift
har nok å gjore utover natten med å legge ut former,
lede borearbeider, betongstøpning etc. Nattskiftet tar
fatt kl. 19,00 og holder på i ett til kl. 5,00 morgen kun
med et kvarters kaffehvil midnatt. Slik arbeides det og
man skulde tro at lønnen er like god som arbeidstiden
er lang, men da tar man stygt feil. En kropsarbeider
tiener 800 reis pr. time og er han meget dyktig og be
trodd kan han komme op i 900 reis og endog 1000 pr.
time. Fagarbeidere såsom mekanikere, snekkere, murere,
jernarbeidere etc. tjener 1100 til 1600 pr. time, og for
menn kan komme helt op i 1800 pr. time. Tross de elen
dige arbeidsforhold, som sammenlignet med norske er
helt utenkelige og løgnaktige, vil arbeiderne kun arbeide
og det går endog så langt at man må sette en grense
for hvor lenge en arbeider får lov til å arbeide. Således
var maksimum for en arbeidsdag i Dourados 15 timer.
For overtidsarbeide betales 20 7 efter kl. 7 aften og
søndager. Der arbeides nemlig søn- og helligdager som
hverdager. Jeg selv har således utenfor den vanlige ar
beidsdag fra kl. 6 morgen til kl. 10,30 aften utallige gan
ger arbeidet til kl. 2—4—7 morgen eftersom det er nød
vendig. De fleste arbeidere er jo, analfabeter så man
må til stadighet være tilstede og påse at det blir riktig
utført. Dette forhold gjør naturligvis ingeniørens arbeide
vanskeligere og trettende og man må nærsagt kunne alt,
og således kommer Høiskolens allsidige utdannelse godt:
med. Helt uten farer er det jo ikke å arbeide med disse
folk ute i villmarken, de har som oftest en eiendommelig
opfatning om hvad er galt og riktig, og det finnes mange
av de opblandede sorte som ikke synes det er nogen
synd å drepe en mann. Det er jo ikke daglig noget blod
bad finner sted, men tilfeller har jeg allikevel oplevet i
min korte praksis her nede. Av denne grunn er det
strengt forbudt å bære våben av nogen slags i tjenesten,
og disiplinen holdes meget strengt, det tåles ingen ufor
skammethet av nogen art, da er det sparken med én
gang. o
Som ingeniør vil jeg si arbeidet er meget interessant
og utviklende. Man får jo også se meget mere enn
hjemme og oplever meget mere enn norske forhold: kan
by på. Det å streike er noget man ikke kjenner her nede
heldigvis, og av den grunn kan man med en ganske god
sikkerhet på forhånd kalkulere en konstruksions varig
het. Man blir praktisk, snartenkt og selvstendig, og
meget mere ansvar får man lagt på sig enn hjemme.
Stilladser, former for betong av enhver art, forstøtnin
ger, forelebige broer og ferjer etc. beregnes på stedet
og med det mange ganger sparsomme materiale man
har for hånden.
Elven og byen Pirazicaba.
Efter 7 måneders ophold i Dourados blev jeg sendt til
Villa Americana og forhøiet en liten dam med jern
konstruksjon. Dette arbeide varte ikke lenge for mitt
vedkommende, da ieg på dette tidspunkt var så gien
nemsyret av malaria, at jeg blev sendt til Säo Paulo
for å redde det som ennu var igjen. Jeg kom mig også
heldigvis fort til nogen krefter igjen og da var det å
ta fatt igien, men denne gang blev gleden stor da ieg
blev sendt til Piracicaba for å være med å bygge et
stort filtreringsanlegg. ;
Piracicaba er en liten by i staten $å0 Paulos indre,
og har efter sigende ca. 35000 innbyggere. Byen får
som de fleste andre byer i Brasil sitt drikkevann fra
elvene. Rio Piracicaba går mellem byen og Villa Rezende
og danner her et meget pent fossefall. Som alle elver
her fører elven et meget skiddent og usundt vann som i
regntiden arter sig som den rene chokoladefarvede suppe.
For å forbedre de hygieniske og sanitære forhold fikk
således Emprezas Electricas Brasileiras eller som det
egentlig heter Bond & Share, konsesjon på å bygge dette
filtreringsanlegg, som efter sigende skal være et av de
mest moderne anlegg i hele Syd-Amerika. Vi påbegynte
arbeidet november 1930 og den første august 1931 lever
tes det krystallklareste vann. Anlegget koster ca. 4500
contos de reis og utførtes av en brasil-italiener som
superintendent, og mig selv som ingeniør, dertil natur
ligvis de nødvendige formenn for alle håndverk.
Vannet taes fra elven et stykke ovenfor byen hvor det
er støpt et inntak av jernbetong med varegrinner og
stoplogs. Pumpehuset, som også er støpt, har tre 30 HK
centrifugalpumper og disse sender vannet gjennem en
ca. 700 m lang Mannesmanns rørledning ned til en
Mixing Jump. Pumpehuset forøvrig er utstyrt med alle
de mest moderne automatiske innretninger og et venturi
meter måler vannmengdene som blir pumpet op. I Mixing
Jump blir vannet tilsatt de nødvendige kvantum av kalk
vann og aluminiumsulfatopløsning, og blandet godt ved
det kunstige lille fossefall som Mixing Jump danner.
Derfra: renner vannet ut i Mixing Canala, som
har er lengde av 240 m og er bygget som serpentiner,
her blandes det ytterligere, samtidig som kjemikaliene
får tid til å utføre sitt arbeide. En 20” Mannesmanns
rørledning ca. 100 m lang fører vannet derfra til Filter
huset. 6 horisontaltliggende hurtigfiltre, 7,6 m lange og
2,6 m i diameter fylt med sand og singel besørger filtre
ringen og leverer 415 amerikanske gallons pr. min. og
herfra sendes vannet ut i renvannstanken som har en
kapasitet på 1200 kubikkmeter. Til pumpehuset fører
herfra en 80 m lang 20” støpeiernsrørledning og to vann
drevne turbinpumper sender det filtrerte vann til byen.
Pumpene: leverer ca. 500 000 liter pr. time. Før vannet
når pumpene tilsettes klor i gassform, de to apparater
hertil er av den mest moderne type importert fra U. S. A.
Alt materiell av pumper, filtre, og alt utstyr for Che
mical House er innfert fra U. S. A. Chemical House er
det mest rikt utstyrte, og koster en liten formue. Her
mangler intet av- mekanisk utstyr, og det elektriske
automatiske utstyr er det mest moderne.
Arbeidet her er nu helt ferdig og fra den første sep-
: | SS te SN | | ; !
: laa va a DRDE Sar c a E N ;
S S N A a TEr r enm ae N
” i æn Å Aee P PgRETSN SEE V ”
. s e Ar LDE IT åe Ae Trar TI TR sår e SSSr c Ssar SEE PR EAA paa -
. . :SSST . R *f’;xl, Å :*Äf iö æsåzv( %*an?”ää*f/ä å -
Y r ! å å aa a ee S : aAsrE V an E V
A . ?
RRR E L Év P . IY
a IV RA E M ARE
ter Sied FnnlnA vs P
iA - S : vee MDT a ” RRR SRS Hl ..»-_:3’..3-?—’_’-*—":"**’”.l*_:"*:**3v—_—’—.z’,.:__ k IA S
: : S 0 Ra ld E P R D e R S R
4 E E A n E A E LL n
R S,( - es R É : SF
N T
i n *g**y p : *å&*äxå,åääw*ä**;&ug**?*%é&”*f&å&ä”"*e wi*”hlki”fj*ä*gi%*?*%—%x*&ås å
AfP | t : L R G M
PER N EV , & ” POT SOS ESNTR R SRR SS Sn A
V Rra E A R
i ee Æ : s
ww - *f*”äae»må’* R n
. , tA | l A”****äw*i!l%;f*, *;.x Cg&%_,wå%& _Q*Äå%åf& å
E s * Å v ; % x:iä.»x—égg;»%wffs_K nlr R**:*"åix s> a I
BØ lt . (xo&å»W
”j er E 5 A
- g ÖR TE SE O d enr
p 6 a q x BA A
| R SE
400 TEKNISK UKE
BLA D Nr. 33 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
