Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 29. oktober 1931 - Norske ingeniører i Brasil, av Øyvin Lange (forts.) - Teknisk ukerevy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tember går veien igjen ut i villmarken. Denne gang er
det et nytt inntak ved Avanhandava kraftstasion som
skal bygges. Langt fra folk og oppe i det nordvestre
hjørne av staten Sä0 Paulo, ved elven Tieté. Her er
det meget av malaria, og de farer man utsetter sig for
her er vel kjent for mig fra før, altså blir det å si farvel
til det behagelige byliv for en 4—5 måneders tid.»
Jeg tilfeier bare, at ieg også ’har hørt fra vår unge
venn efter at han hadde virket to dager i Avanhandava
(brasilianske navn av indiansk oprinnelse som dette og
i. eks. Itapetininga og Pindamonhangava egner sig ikke
til bruk om vinteren når dagene er korte), hvor han be
iinner sig i et naturens paradis med villsvin, tapir, oncas
(iaguarer) og ennu flere slanger som nærmeste naboer.
Men man venner sig til alt. -
For atter en gang å vende tilbake til lonnsforholdene,
så er der enkelte som, for å undgå de übehagelige kurs
svingninger, på anmodning får sin gasie utbetalt i dollar.
Der forekommer langsiktige kontrakter, serlig for «iob
ber» på de mindre attråverdige steder, og en ung norsk
ingeniør sluttet således fornylig en kontrakt på tre år.
Men ellers er der for underordnede ingeniører 14 dages
opsigelse, med en måneds lønn plus eventuell feriegodt
gjørelse utbetalt ved fratreden. Der er opnådd riktig
gode begynnergasier for norske ingeniører med forut
gående praksis i U. S. A., 350 å 400 dollar, og der finnes
norske ingeniører i store stillinger som nok hever sine
15 å 20 contos, om ikke mer, pr. måned.
Når jeg taler om norske ingenierer i Brasil må ieg
ikke glemme å berette, at ieg to ganger hadde den glede
å vere sammen med alle Rio-ingeniører in corpore. Jeg
var også oppe i den Brasilianske ingeniorforenings prakt
fulle bygning midt på Avenida Rio Branco, og blev mot
tatt med all tenkelig elskverdighet, likesom jeg fikk be
kreftet det sterke inntrykk jeg fra før hadde av at inge
niørene i Brasil betyr overmåte meget socialt sett. Men
intet voldte mig sådan glede som å v&re sammen med
de norske kolleger. Den første gang var i den skandi
naviske klubb, oprinnelig startet som en norsk ingeniør
forening for Rio de Janeiro, senere da tallet på inge
niører sank gikk den over til en almindelig norsk for
ening, og nu er den utvidet til en norsk-svensk forening,
og det går, som overalt hvor nordmenn og svensker
kommer sammen ute, helt fortrinlig. Ved den anledning
var så å si begge kolonier fulltallig forsamlet, så ingeniør
preget var ikke så fremherskende, men hyggelig var det.
Annen gang var det hos M.N.LF. direktør for det sven
ske fyrstikkselskaps Brasilavdeling, Fiat Lux Brasileira,
Sigmond, som også er formann for den før nevnte norsk
svenske klubb, hvor nordmenn og svensker er omtrent
like sterke. En mann som nyder almindelig og velfor
tient popularitet. Ved denne annen anledning formet
aftenen sig som et utsnitt av Studentersamfundet i Trond
heim, ikke mindre enn 15 fhv. medlemmer, var tilstede,
gamle minner dukket atter frem, og gamle historier fra
samfundet, eller om populære og ikke helt ukiente proffer,
«bleve som nye». Blandt de 15 var også to Trondheims
damer, gift med to mannlige medlemmer, og som et
særlig norsk-svensk forbrødringssymbol, også Sveriges
populære minister i Brasil, Paues, som er flerårig inge
niør fra Norge, og som jeg vil vie et særskilt lite innlegg.
Såvidt jeg erindrer blev denne fest heller ikke helt übe
merket hjemme i Norge, idet to selsomme telegrammer,
et til N. I. F. og Ukebladet, oget til Studentersamfundet
i Trondheim, avgikk derfra.
Skulde jeg så resymere hvad «gutta» forteller fra sitt
virke i Brasil, så blir det følgende:
Der er glimrende anledning til å lære meget. Som
anleggsingeniører og i det konstruktive arbeide får man
stör og allsidig erfaring, og Hoiskolens gode all-round
utdannelse kommer vel med. Der arbeides efter de mest
hypermoderne metoder, og først den knugende nedgangs
tid i det siste har’ ført til større sparsomhet. Og lønnin
gene skal man stort sett ikke klage på, hvis man bare
får dem. Men milreisen monner jo lite for den som vil
legge sig op kroner. |
Men nu er der ingen grunn til å reise til Brasil for
norske ingeniører. Og for dem som ennu er der gjelder
det stort sett, at de ikke kan vente å rykke op i ledende
stillinger, uten i seerlige tilfelle. Ti selskapene er io
utenlandske, og man skal ikke fortenke dem i at de
forst og fremst tilgodeser sine egne med de best avlagte
stillinger. Derfor betrakter de fleste unge norske inge
geniører opholdet i Brasil som en interessant og nyttig
læretid, men kun få tenker å slå rot der. ;
«Holder dere fast ved det gamle land,» spurte ieg en
av dem som har gjort det godt dernede.
«Ja, det skulde ieg tro. Hvis man bare hadde brirk for
oss derhjemme.»
TEKNISK UKEREVY
ØSTFOLD
Sørlandets elektriske apparatfabrikk, Skien, har kjøpt
en tomt i Moss, hvortil fabrikken skal flytte. Den be
skjeftiger for tiden ca. 35 mann. K.
ROGALAND
I anledning av moderniseringen av Rosenbergs mek.
verksted er dér bortsatt endel arbeider som bygning
av en kai mot Nyhavn, forlengelse av dokken med 60
fot o.s.v. Arbeidet er overdradd Stoltz, Röthing & Co.
Bygningskontrollens opgaver vedrørende ferdige og
anmeldte byggearbeider i Stavanger i de forløpne 3
kvartaler iår, foreligger nu. Der blev ferdig 134 bygge
arbeider og anmeldt 239.
- Jørpeland staalverk skal i denne måned begynne å
arbeide for full drift. Før konflikten brøt ut beskieftiget
verket 220 arbeidere. A
SVALBARD
Overingeniør Westby oplyser i anledning av avslut
ningen av Svalbardsesongen at siste båt iår til Longyear
byen blir «Dagny I». Kullskibningen fra Store Norske
har iår vært vellykket, man har solgt ca. 215 000 tonn,
derav ca. 11000 tonn til svenske jernbaner. Antagelsen
av arbeidere er nu avsluttet for iår.
VEST-AGDER
Ved Knaben gruber:- arbeider nu 130 mann.
SØR-TRØNDELAG
Efter prof. H. Pedersens oplysning til pressen, vil
Feragen grubene om en tid bli satt i.drift. Foreløbig
er 6 arbeidere beskjeftiget med opfaring av grubene.
K.
NORDLAND
Det nye kaianlegg i Narvik blev av entreprenoren,
Heyer-Ellefsen, overdradd kommunen.
29. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 401
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
