Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 29. oktober 1931 - Personalia - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PERSONALIA
Overingeniør P
. Sommerschild fylte forleden 60 år.
I 1890 tok han eksamen ved Trondhiems tekniske lære
anstalt og blev 2 år derefter ansatt ved Statens jern
baneanlegg. I året 1899 blev han utnevnt til avdelings
ingeniør og i 1913 til inspektør i Drammen distrikt.
Siden 1922 er Sommerschild overingeniør ved Sørlands
banen med bopel i Kristiansand. K.
Ingeniør Chr. Gunheim er av Oslo formannskap ansatt
som avdelingsingeniør ved havnevesenet. v . K.
Ingenier B. Eide, distriktsjef ved Stavanger—Flekke
fjordbanen, fylte forleden 60 år. Efter å ha tatt inge
niøreksamen blev han i 1898 ansatt ved jernbaneanlegg
ene, hvor han arbeidet på forskjellige steder inntil han
i 1911 kom til Stavanger som driftsassistent. I 1924 blev
ingeniør Eide utnevnt til distriktsief. M.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F
. OSLO AVDELING holdt månedsmøte i Inge
niørenes hus den 23. oktober 1931 under ledelse av for
mannen, vannverksjef Ove Owe. :
Styrets medlem, professor Schieldrop, holdt minnetale
over nylig avdøde Thomas A. Edison.
En takkens og beundringens tanke må sendes ham.
Han var en menneskehetens stifinner og en stor vel
giorer som har kastet glans over ingenierens virke.
Formannen oplyste at dette var siste møte i denne sal,
og knyttet nogen forhåpningsfulle ord om den forestå
ende forandring.
Ingeniør Sigfrid Waaler talte om: Nogen betraktninger
over jernkonstruksjoner. Hén hevdet herunder at stats
banenes brokontor ikke alltid fulgte de gjeldende
prinsipper for moderne brobygning. Han frem
holdt herunder anvendelsen av helvalsete profiler
for langbærere og diagonaler. Helvalsede profiler an
vendes i stor utstrekning i Tyskland og deres anvendelse
her vilde efter foredragsholderens mening bety en be
sparelse for brobudgettet av ca. kr. 50 000 pr. år på et
budgett på 1 million. .
Han rettet ennvidere kritikk over de spenninger som
brokontoret anvender, og som efter hans mening var
for lave. De tyske forskrifter tilsteder således tildels
70 % høiere spenninger.
Foredragsholderen gikk inn på de store broer Sauer
elven og Bandakkanalen, hvor han mente den rasjonelle
konstruksjon hadde måttet vike plassen for rent estetiske
hensyn. Her hadde utvilsomt en offentlig brokonkurranse
vert av stor verdi. Han citerte herunder professor Linton
som mener,at offentlige brokonkurranser fremskaffer
momenter av såvel estetisk som økonomisk verdi. Han
henstillet til N. I. F. å arbeide for offentlige konkurran
ser ved større broproiekter.
I Tyskland benyttes tillatelige spenninger som gir broer
der ér 15—20 % lettere enn tilsvarende våre. Han mente
derfor at våre beregningsbestemmelser burde revideres.
Hovedstyret hadde arbeidet med dette i flere år og det var
ventet ferdig ifjor; men foredragsholderen savnet frem
deles et resultat. Han håpet at de nye bestemmelser
vilde inneholde regler for beregningen som muliggjør
besparelser i brovekten på optil 10 %. Efter foredrags
holderens mening vilde man på den angitte beregnings
måte ha innspart ca. 150 000 kr. på de to broer i Sarps
borg og Drammen. Til slutt omtalte han den almindelige
praksis i Tyskland. som tilsier at unge ingeniører i of
fentlig tieneste også må ha privat teknisk praksis for
å avansere.
Det interessante og overveiende saklige innlegg mot
tokes med meget bifall. |
Overingeniør 7ønnessen, den høit fortiente leder av
Statsbanenes brokontor gjennem mange år, fikk
så ordet til imetegåelse. Angående de lave
påkjenninger kommer ’ en hel del andre, av fore
dragsholderen ikke névnte,. forhold i betraktning.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
Belastningstoget av 1899 har i årenes løp vist sig for
snaut. Bergensbanen er f. eks. allerede oppe i et tog
som meget neer tilsvarer belastningstoget. Ved de nye
forskrifter vilde overingenioren anbefale 2—38-koblede
maskiner med:’2–18 tonn akseltrykk, svarende til de
svenske forskrifter. De dynamiske virkninger må man
ta sterkt hensyn til, idet de er meget vanskelige bereg
ningsmessig å fastsette.
Angående de høie spenninger i Russland, Frankrike og
Tyskland, uttalte overingeniøren at disse for en stor del
var fastsatt under trykket av sparehensyn. Efter hans
mening. som forøvrig deltes av Sverige, Danmark og
Schweiz, var man her gått for langt. Efter hans mening
vilde våre nye broer bli som våre gamle. Nogen bespa
relser vilde ikke kunne stilles i utsikt; forskriftenes
revisjon haster derfor ikke. |
Angående reduksjon av spenningen ved vekslende strekk
og trykk
var.meningene sterkt delte.
Overingeniøren imøtegikk punktvis foredragsholderen
og stillet sig sterkt tvilende overfor de påståtte bespa
relser. Ennvidere fant han de helvalsede konstruksjoner
langtfra rasionelle i anslutningene og anførte som en
vesentlig innvending at et brudd av et helvalset ledd
var katastrofalt i motsetning til brudd av én’ del av en
sammensatt konstruksjon.
Det autorative innlegg fanget sterk interesse og mot
tokes med bifall.
Vannverksief Owe spurte om overingeniørens mening
om den fremsatte tanke om offentlige konkurranser.
’Overingeniør Tønnessen innrømmet at meget talte for
en slik tanke; men der köommer i tiden fremover neppe
til å bli broproiekter større enn ca. 65 m spennvidde.
Ingeniør Chr. Ræstad fremholdt ønskeligheten av kon
kurranser også for mindre broer, idet arbeidsløse og ikke
helt beskjeftigede ingeniorer og arkitekter venter på at
opgavene stilles. ) i ’
Efter en kort bemerkning av foredragsholderen avslut
tedes debatten.
Efter spisepausen fikk ingeniør J. Botolfsen ordet til
innledningsvis foredrag om «patentretslig beskyttelse i
Norge». Edisons minne hedres best ved at opfinnerens
rettstilstand bedres. Opfinnerne har et krav til samfun
det. Deres rett må sikres ved lover som ikke engang kan
misforståes av jurister. Han mente der på dette område
kan gjøres noget fra Ingeniørforeningens side. Vårt
industrielle rettsvern står under juridisk ledelse, og han
påviste ved en rekke eksempler det uheldige. heri. I det
store og hele må vår patentlov sies å være god; men
ordene må være slik at meningen blir som lovkoncipistene
har ment dem. Han nevnte herunder 8 2 om den åpen
lyse utgvelse. Den må i hoiere grad hjemle adgang til
eksperimenter utenfor laboratoriet. ”
Ennvidere $ 26 om uttagning og depositum, hvor loven
ikke er klar. Ugildhet i sammensetning av utvalgene
trenger også klar fortolkning. $ 7 om at partene «kan
avgi forklaring» bør forandres til «bør avgi forklaring».
Foredragsholderen konkluderte med å henstille til N. I. F.
om å få saken igang ved nedsettelse av en komité til
sakens drøftelse. .
Overingeniør Lund i Patentstyret var overbevist om
nødvendigheten av lovforandringen og mente at den tek
niske innsikt måtte komme mere til sin rett.
Overingeniør Berger, Patentstyret, takket for ethvert
tiltak til å bringe klarhet i forholdene, men var delvis
uenig i detaliene. Han støtter forslag om henvendelse
til myndighetene. . ;
Ingeniør Hallgrim 7Aoresen: Pressediskusjonen skulde
ikke vært ført; Botolfsen bure være fremkommet med
sine krav tidligere. Han var forøvrig enig i revisjon;
men mente at man ikke burde undervurdere juristene.
Ingeniør Harald Lahn mente, at en av N. I. F
. nedsatt
komité burde holde øie med den praksis som foregår i
Patentstyret og så fremkomme med forslag til aksjon.
Vannverksjef Owe lovet dette drøftet i Styret, hvor
efter møtet hevedes efter et par korte innlegg om indre
anliggender. | .
REDAKSJONEN avsluttet 27. oktober.
402 TEKNISK UKEBLAD Nr. 33 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
