Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 5. november 1931 - Varmeisolerende byggematerialer, av Henry C. M. Ingeberg (forts.) - Beskrivelse av en moderne amerikansk vind-tunnel, av Birger Hønningstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Prhrerel /v/a le
senkes ned på denne og et stempel som passer nøiaktig
i rammen; beholdere for fibersuspensjonen er anbragt på
begge sider av rammen, slik at de heves og senkes sam
men med denne; den nederste del av beholderens inner
vegger — som altså samtidig danner de to sider av
rammen — kan likeledes heves og senkes og fungerer
altså som en damluke; når man åpner disse luker fosser
massen fra beholderne ut over hele bredden fra begge
sider, og man får på den måte en meget jevn fordeling
av fibrene. Formningen foregår på følgende måte: Be-
BE q
Fig: 12.
Av Birger Hønningstad
Den aerodynamiske forskning er gått frem med raske
steg i de siste ti—femten år. Over nær sagt hele den
civiliserte verden har utforskningen av luftens dyna
mikk vært gjenstand for en stadig stigende opmerksom
het. Det er vel neppe for meget sagt at U. S. A. har
vært en av de ledende på dette område, særlig i årene
efter krigen og ennu mer i de siste to—tre år. Neppe
noget annet land har ofret så meget arbeide og så store
summer til aeronautikkens fremme. :
En av livsbetingelsene for aeronautisk forskning er
oprettelsen av gode vindtunneler. Det kan kanskie her
vere på sin plass å gi en kort forklaring på hvordan
en vindtunnel brukes, for dem som ikke er fortrolig
med dette forskningsmiddel.
Som de fleste vil vite, blir enhver flyvemaskin båret
oppe av de aerodynamiske krefter, som opstår når en
vingeflate beveger sig relativt til luften. Da de omtalte
krefter utelukkende beror på den relative bevegelse, er
det med engang selvinnlysende at det kommer ut på
ett om vingeflaten beveger sig gjennem stillestående
luft eller om vingeflaten holdes stille og luften blir tvun
get til å bevege sig relativt til denne.
Dette prinsipp er utnyttet i vindtunnelen, hvor en
sterk luftstrøm blir suget gjennem en kanal, hvor så
vinge- eller flyvemaskin-modellen er montert på en
sådan måte at de opstående krefter lar sig måle.
Enhver som har studert hydraulikk, vil være for
trolig med bruken av venturi-rør for måling av hydrau
liske krefter, og vil også vite at fluidets hastighet beror
på rørets tverrsnitt, med en tilsvarende forandring i
væsketrykk efter Bernouillis theorem. En vindtunnel
er simpelthen et venturi-rør av et så stort tverrsnitt
som mulig under de forhånden værende omstendigheter.
Luften blir trukket giennem tunnelen ved hielp av en
flerbladet luftskrue, som er montert i den ene ende av
tunnelen. Forsøksrummet er den smaleste del av vind
tunnelen, hvoraltså vindhastigheten er størst, og her er
det at forsøksgjenstanden blir montert.
HONEYCOMBS
Der er flere typer av vintunneler, hvorav kanskie
den rene venturitype er den mest kiente (fig. 1 a).
Dette er vindtunnelen i sin enkleste form. En annen meget
brukt type er Eiffels, hvor prinsippet er det samme, men
den del av venturi-røret som danner forsøksrummet er
tatt ut og et lufttett rum er bygd omkring åpningen
BESKRIVELSE AV EN MODERNE AMERIKANSK VIND-TUNNEL
(fig. I b). Denne konstruksion tillater bedre arbeidsfor
hold og letter monteringen av forsgksgjenstanden.
Begge disse typer har imidlertid den ulempe at luft
trykket i forsøksrummet alltid vil være under atmos
færens, så dette rum må holdes lukket under forsøkene.
Denne vanskelighet er overvunnet i den åpne atmos
færiske tunnel. Denne type er forsynt, med en retur
passasie slik at den samme luftmasse til stadighet vil
H Zorsøks- E vaß- l
3 A - ar
p M o oc RETNING. 1
H H
%ow&s
Q. VENTURI-TVPE
H læresørs- l
H | avm T’
éwvf YCONB. Å EIFFEL’S TYFE
RETUR- PASSAGE
. :
S
FOÆSØKS-
RUM E = J-
C. ATHMOSFÆRISK TUNELL.
Fig. 1. Skjemaflsk vist de forskjellige typer av vind-tunneler.
holderne fylles med den beregnede mengde suspension,
rammen senkes ned på underlagsplaten, lukene åpnes og
stenges igjen, hovedmassen av vannet suges av, derefter
presses med ca. 10 kg/cm", rammen heves, den pressede
plate rulles ved hielp av metalltrådduken over på en
transportør og går til tørkeapparatet.
Maskinen fremstiller plater av størrelse 240 X 3,70 m;
formningen av en plate tar ikke fullt I minutt. Som følge
av platens dimensijoner blir det nødvendige totaltrykk
temmelig stort — 900—1000 tonn — og en slik maskin
må derfor være ganske svær og sterkt bygget; alle be
vegelser utføres’ ved hydraulisk trykk, og med alle sine
trykkevlindre og rørledninger etc. virker maskinen for
såvidt adskillig mer komplisert enn en av de kontinuer
lige maskiner. Imidlertid er det altså lyktes å få den
til å arbeide like sikkert og raskt som disse, og kon
stuktørene hevder at den gir et vesentlig sterkere og
mere homogent produkt, som ikke så lett spaltes ved
bøining, idet man her ikke vil ha nogen tendens til fiber
orientering i en bestemt retning, likesom betingelsene for
å få jevn fiber-«innfiltring» over hele platens tykkelse
er vesentlig bedre enn f. eks. ved en to-cylindermaskin.
De prøvningsresultater som foreligger og de prover jeg
har hatt anledning til å se synes å bekrefte riktigheten
av disse påstander, og metoden vil sikkert bli anvendt
i stadig større utstrekning efter hvert som kravene til
kvaliteten stiger. (Fortsettes.)
5. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 419
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
