Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 5. november 1931 - Beskrivelse av en moderne amerikansk vind-tunnel, av Birger Hønningstad - Biltrafikken i U. S. A. (og Kanada), av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vingeprofil. De er bygget med en innvendig forstivning
av tre, utvendig er de dekket med tynne galvaniserte
iernplater. Hver enkelt skovle er bygget op i 3 deler
for å lette monteringen.
I de fleste vindtunneler er det nødvendig å installere’ en
eller to såkalte «Honeycombs», det vil si en tversgående
vegg over tunnelens tverrsnitt bygget op av heksangulære
rør. Hensikten med denne er å sikre en jevn vindstrøm,
fri for hvirvler. I den nye U. of D. vindtunnel har denne
forholdsregel vist sig overflødig, idet tunnelens konstruk
sion er slik at hvirveldannelsen er redusert til et mini
mum. Vindstrømmen i forsøksrummet er således over
måte ievn og homogen. Hastighetsvariasionen over
tverrsnittet er ikke mer enn ca. 2% og man venter å
forbedre dette resultat.
Observasjonsrummet er beliggende direkte over for
søksrummet. Her er de forskiellige måle- og kontroll
apparater montert. Gulvet i kontrollrummet har form
av en rist, slik at man ovenfra kan ha et fullt overblikk
over forsøksrummet. Et skylight over hele kontrollrum
mets tak gir et utmerket overlys, som i høi gnad letter
observasjonsarbeidet.
Samtlige måleapparater er helt automatiske og er like
som det øvrige utstyr konstruert ved universitetet. Vek
tene, hvorav der er to for måling av løft og moment, og
en for måling av drag, er alle drevet ved hielp av små
elektriske motorer. For å ta en måling er det bare nød
vendig å slå på en bryter. Vektene innstiller sig selv,
helt automatisk, og resultatene kan avleses direkte, med
en nøiaktighet av 1/1000 1bs. (fig. 4 og 5).
Monteringen av modellen vil tydelig fremgå av fig. 2,
så nogen forklaring skulde være overflødig. Det kan
bemerkes at alle bevegelige deler i monterings-systemet
er koblet sammen gjennem kniveggger for å minske
friksionen. Forandring av modellens angrepsvinkel under
forsøkene opnåes gjennem et parallellogram-system og
kan avleses direkte på en gradert bue.
Foruten en rekke måleinstrumenter av forskiellig slag
som naturlig hører til et sådant laboratorium, er man
nu i ferd med å konstruere et propeller-dynamometer
til bruk i forbindelse med den nye tunnel. Dette er et
instrument som er såpass sjeldent at antallet av dem
i U. S. A. kan telles på &n hånd.
Vindtunnelens store betydning for flyvemaskinindu
strien.
er anerkient for år tilbake, og de mange flyve
maskinfabrikker i og omkring Detroit har flittig benyttet
sig av den glimrende apparatur som er stillet til deres
rådighet ved universitetet. Jeg vil i denne forbindelse
bare nevne Ford Motor Company og Detroit Aircraft
Corporation. Det sistnevnte selskap er forøvrig den mest
kapitalsterke flyvemaskinfabrikant i Amerika.
Også automobilindustrien har høstet fordel av det nye
laboratorium, og det kan ha sin interesse å vite at de
«National Automobile Chamber of Commerce» i U.S.A.
er navnet på en kjent sammenslutning av bilfabrikanter
med det formål
å fremme anvendelsen av automobiler i
kommunikasijonslivet. Foreningen disponerer bl. a. ca.
1700 patenter på bilområdet og har ved å overdra licen
ser før utnyttelse av disse til fabrikkene i høi grad
bidradd til å fremskaffe bedre og billigere vogner og
derved besparelser for vogneierne. Forøvrig er forenin
ven virksom på alle områder hvor en felles optreden av
fabrikantene er påkrevet. Mest kjent er dog den interes
sante statistikk over bilismens stilling, som den hvert år
utgir under navnet «Facts and Figures of the automobile
industry», hvorav utgaven for 1931, som omhandler året
1930, nu foreligger.
Facts and Figures er en overmåte underholdende liten
bok. På 96 sider gir den et fengslende og tydelig billede
av bilismens stilling idag under dens stormmarsi frem
over. Fremstillingen er mønstergyldig klar og de gra
fiske oversikter enkle og lette å tyde.
Tross den almindelige nedgang viste biltransporten i
BILTRAFIKKEN I U. S. 4. (OG KANADA)
1930 fortsatt økning om enn i et noget langsommere
tempo. Den regulære utskiftning av utslitte biler med
nye fant sted med 2900 000 vogner og viste sig tross
de usikre konjunkturer å være en tilstrekkelig fast basis
for produksjonen og omsetningen. I U. S. A. og Canada
blev det fremstillet 3510 178 biler — derav 2910 187 per
sonvogner og 599991 lastevogner. Den samlede verdi
av bilomsetningen, inkl. reservedeler og gummi, beløp sig
til $ 3330 775 532. :
Av den. amerikanske produksion på 3510178 vogner
gikk 559 907 (ca. 16 %) til utenlandske markeder.
I U. S. A. er det nu registrert 26 523 779 biler, hvorav
23 042 840 personvogner og 348 939 lastevogner.
I automobilfabrikasjonen i U. S. A. er det for tiden
anbragt en kapital på $ 1 880 808 233. 5 056 000 personer
er direkte eller indirekte beskjeftiget i denne industri og
det blev i året 1930 i lenninger utbetalt $ 647 588 438.
Nedenfor en gjengitt et utdrag av statistikkens tabell
over produksion og omsetningsverdi av biler i tidsrum
met 1900—1930. :
nye REO-automobiler, hvis stromlinieform er iøinefal
lende, var gjenstand for omhvyggelige modellforsøk i
denne vindtunnel. |
14 ppn i
SS SN on eteee
mnm—__:mv——:-——— A W”"”
- _ :
v
k å ,_;l r ; 3
; . [i Æ; I& en? mon KIM > i sda
r ; a EE mm .
i : : £ ratf er Ld VR : ? a Å
A Z s 4 /’”:”’ IHE å ä
t si kad i .; i 3 j
Pa ; s A - 3 r | Å.
/A/ ; )
STT i Enr € 7 % N 3
A/m i H
. 5 å BAn A v
eee t 7 E ; SEL Spr å Å 3A j
; A ERR edE En ar ob ; A
Å C EE Jn - - .;:å ” É
Pra i ” N O 22028 I Å
L E A Å
Å 0 ArP ) R , R
| .P BR V
e EE
x | em F .zv"i’i::;;,.":::? pØ t l
k
» å A ee * 523 ååå;—-ueaswmwm.’?"
BÅ en F - g SRR tV
Aul] l 1 SIE SIRSISKNN
Å
S te a å Æ 7 RRR A SRS SER KAMH eR
m BE lØa Å
Å Eko ens Aé Å :—’*K 5 7 ton E /f» e K
pAEE | ER N A y:), A NRR 30 t S
a ” ;. T å e! Z&J;—;å»f |. /RR mmn d
RE mn åL Br W
å 0 %gg»u;,.,;-;_/.v z -E
i sod :on J’%ZW’% V i Æ
e - aIER ØØ L NR ån %Å
RR me a RRa N *"%*%&*a <
Pnn Ø*www—«w AP
ER NE , a Aaa %Lf»w., PEEDTnr
Fig. 4. Vekter for måling av opdrift og moment,
; : : 1 8 I 3 > I 3 A & NP A E F lra a
j p : å”i 2 T RER E vr a IE esd
öepd ör A MM 0 E
» r i 1 AR LA 2 oR c B E 08 &S ä SEa E S AN a NTR E
ir : od É ;% $ Å 3 Å Z Ä ANe De L Nsr AN Ad
:L:TRE N ;% s Å ;
PE R A E E EE E M T s DT A
; j e e oc å ; 5 å å 8 N å EG : . ir Near
ör od sa 3 0 T R ER Ne a L E
:4iF
a3daÅS M M 3 Er s Å :
Å f i T OP R oR 2 bö R R . : sd
a d p P å ERR T LR
id Gl- ; d 1 ER R A . 3 EE
AM Å e A AR R ål""! N aea G
SEE nå 54SEE S nn
SEE SA a eER TRARE ASSN mer E v ; SR o
P /A EE A EIR *5&"& 9a LL
; | &£| 1 ne 0 D A AM RT I LRG j
LA
U 3;%**»”?*»y*’és3”2% ndn
Adn R å
; p mm a o’&g—%*Å?äf*?*å&% T ]
-EÅ;R - 2G ;«(3 SEEnasbui D No |
Pr ee mn 00 ia LLARE ART ka GL E p
AR d (”yfåå*f’ R
umn a | AAAE EL TSE ,:,,,»,.Åg»;.%zf’ AEE å
| l. AN a nee å
RR | s > RRR n 2 ; F pr Å A
2 %%%» SM gRr s F
PR RR R G aRr AS rrrr
s N SINENND Br z ; oÄr
SIP ATESA
ER SÅR aa dR A EET ET tt AE Ftar SASa
rr KEANR RR
p fk,s mmr
v Nnn RE R. A A ]
Far SSA L eE ee » R. RA E LE ARIRR g NenraASe RREVR
D EE
a%;ä’* e |R —— . TT
11 AU GR F R A p S å l
4 R »’?45/3% L å p
Å EE en D ER RR RRAEEAE e ER E å å H H
Ps ta SRPEOSSS tIESETRAR ER ESRRR Å S H H
ég S 055 & & 3
;z««i A ,l’;,:;g’_ c;é» ;»,;—M RR _"’;l:.’-’fs=,;’-:;:f,j*’:;g;;’i’;:f"’:,g KR ER v
p A eee
p P REeer å P
A
IIJ N F
r å
Fig. 5. Vekt for måling av luftmotstand.
5. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 421
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
