Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. november 1931 - Ingeniørene og valgene - Vannbassenget for Stavanger nye vannverk, av N. Haavardsholm (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POL
YTEKNISKE FORENING A
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØY VIN LANGE, M.N. I. F.og P
. F
, 9: NOVEMBER 1931
INNHOLD
Ingeniørene og valget. — Vannbassenget for Stavanger nye vannverk. — Varmeisolerende byggematerialer. — Verdenssituasjonen og dens virkning
for Norge. — Ny direktør for renholdsverket i Oslo. — Ingeniørenes dag i Trondheim. — Personalia. — Foreningsefterretninger. — Teknisk under
visningsvesen. — Rettelser. ! .
AMnÄAÄ LumÄ ÄÄÄÄÄÄ
ÄÄÄ DNAEELIRTTANA EDETTTNADNENTTINIMAR TIEH
Vi er ikke mer enn passelig begeistret for den
ting at velgerne danner politiske partier på grunn
lag av den neringsvei de driver, og med de øko
nomiske næringsinteresser og standsfellesskapet
som eneste bindemiddel. Den ting at en mann
er bonde eller arbeider, sier jo eo ipso intet om hans
stilling til statskirke kontra fri folkekirke, til lands
mål—riksmål eller til ingeniørtitelens lovbeskytt
else. Og alle forsøk på å skape den illusjon at et
sånt årsaksforhold er til stede, de vil uvegerlig føre
til tvang og unatur. |
Hermed vil vi dog ikke ha sagt at ikke et parti
som optrer under standsbetegnelse, kan gi uttrykk
for landsinteresser, således som f. eks. bonde
partiet. Men det er da skjedd’ ved å gå utenfor
den ramme som partinavnet trekker op. Og stort
sett må det ansees som enfordel at velgerne
grupperer sig om de rester av prinsipper og ,,idealer”
som ennu finnes i det politiske liv, istedenfor om
de rene egoistiske magamålsinteresser. ÖOverens
stemmende hermed ser vi heller intet samfunds
messig opleftende i at små erhvervsgrupper, som
er for svake til å stille egen liste, med nebb og kler
strever efter en plass på de enkelte partilister, som
ikke står i noget rimelig forhold til deres antall
eller sosiale pondus. (At gruppene på forespørsel
utpeker sine- kandidater, er dog et annet forhold.)
I en stor bygd nordpå var befolkningen blitt i
den grad industripreget og urbanisert, at der av
12 000 innbyggere kun var 200 rene gårdbrukere.
INGENIØRENE OG VALGENE
Av disse stod over 40, eller ~ på lister, og de
200 fikk nær %/5 av herredets 36 representanter.
Vi har hitsatt disse innledende bemerkninger
som grunnlag for et overblikk over årets valg
situasjon, med henblikk på ingeniørenes plass der.
Ingeniørene har, forekommer det oss, supplert med
en del menn, som uten å være ingeniører, dog
steller med tekniske saker, fått en bra plass i de
store nye herredsstyrer omkring Oslo, hvor valgene
har dimensjoner og berører landsviktige interesser.
Og de er også med blandt dem som kan bli valgt
inn i bystyrene i desember. Hvorvidt de har flere
eller færre chancer enn de har moralsk krav på,
det skal vi ikke innlate oss på å drøfte. Men det,
efter vår opfatning, gledeligstexved forholdet er at
det som er opnådd, det er kommet så å si av sig
selv. Ingeniørene er glidd inn i kraft av sin egen
tyngde, og fordi partiene har ment å ha bruk for
dem. De er kommet med fordi de representerer
en nyttig og byggende gruppe medborgere, og
uten at våre organisasjoner har måttet bruke stor
sleggen på partimaskinene. Heri ser vi en gledelig
bekreftelse på hvad vi før har skrevet, at den
norske ingeniør er fortrinlig tilpasset for det sam
fund hvis nyttigste tjener han er. Her vil nok
også i fremtiden, og i stadig økende utstrekning,
bli bruk for ingeniørene, så vel i storting som i
kommunestyrer. Så vel for standens som ikke minst
for samfundets skyld håper vi at denne progresjon
vil manitestere sig ytterligere ved valgene idesember,
Av ingeniør N Haavardsholm
(Fortsettelse fra nr. 35, side 416.)
Vanntilførselen
til bassenget fra pumpestasionen skijer gjennem en 600
mm Ø-stigeledning utført av «Bonnarør» — centri
fugerte jernbetongrør med et innstøpt rør av tynne
sveisete stålplater.
Stigeledningen er ført under skilleveggen og fast
VANNBASSENGET FOR STAVANGER NYE VANNVERK
innstøpt i dennes fundament. Tilløpsrøret munner ut
i en horisontal overløpsrende anordnet i høide med
vannspeilet ved fylt basseng og løpende langs den rett
over for.uttaket liggende vegg. Denne anordning er
truffet for å få best mulig cirkulasion av vannet.
Hvert kammer er forsynt med overløp og bunnløp,
som i felles rerledning har avlep tilbake til Stokkavann.
Fra hvert kammer ferer en 600 mm Ø-støpeiernsrør
ledning til byen. f : -
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
