Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 36. 9. november 1931
- Ingeniørenes dag i Trondheim, av T. R.
- Personalia
- Foreningsefterretninger
- Trondheims polytekniske forening, av T. R.
- Studentersamfundet i Trondhjem, av T. R.
- N. I. F. Tromdheims avdeling, av T. R.
- Arendals tekniske forening sammen med Arendals handelsstands forening, av S. J.
- N. I. F. Tønsberg avdeling, av O. B.
- Teknisk undervisningsvesen, av Jens M. Hiorth
- Rettelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INGENIØRENES DAG I TROND
HEIM
Det blev dessverre ingen almindelig feiring av Inge
niørenes dag i Trondheim 1. november. De eldre inge
niører feiret dagen alene gjennem sin tradisjonelle 1.
novgmberfest i Trondhiems tekniske læreanstalts for
bund.
Da «Teknisk ukeblad»s representant i Trondheim er
N.T.H.-ingenior, må vi derfor efter dagspressen innskrenke
oss til å referere at der sees å ha vært taler for dagen,
for T. T. L.s lærere, for Høiskolen og for 50-års- og for
25-års-jubilantene. Dessuten sees der å ha vært lysbil
leder, sang og kåseri. T. R.
PERSONALIA
Som baneteknisk overinspektør i Bergens distrikt av Norges
Statsbaner er ansatt inspektør Hartvig A. Christie.
Herr Christie er født i 1876 og har i en lang årrekke vært
ansatt ved Bergensbanen.
Fylkesmann Hans Seip i Sogn og Fjordane fylte forleden
50 år. .
Ingenier Philip Pedersen er ansatt som bestyrer av Berum
tekniske aftenskole.
FORENINGSEFTERRETNINGER
TRONDHEIMS POLYTEKNISKE FORENING hadde
møte 21. oktober. Formannen, ingeniør Jorgensen, med
delte at foreningen til våren — nærmere bestemt den
25. mai — kunde feire 60-års jubileum. Det så ut til å
være stemning for å festligholde iubileet i enkle former.
Foreningen het tidligere Trondhiems tekniske forening
(T.T.F.) men har siden forandret navn og tar nu mot
teknisk interesserte borgere fra alle yrker som med
lemmer. :
Aftenens foredragsholder var professor Holmgren som
talte om «Tiden og arkitekturen». Særlig grundig gikk
taleren inn på Le Courbusiers ideer og omtalte de verdi
fulle nyskapninger i arkitekturen idag. En rekke 1lys
billeder fra moderne bygg understottet foredraget. T. R.
STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHJEM holdt møte
24. oktober. Cand. mag. Leif Scheen talte om «Russisk
teater» som han betegnet som absolutt mere verdifullt
enn det vest-europeiske idag. En kommunistisk propa
gandafilm «Gigant» i flere akter blev fremvist til erstat
ning for kunstnerisk underholdning. T. R.
*
Studentersamfundet hadde møte 31. oktober. Frk. Signy
Arctander fra Statistisk centralbyrå holdt foredrag om
«Miljøforhold i Oslo» og omtalte endel undersøkelser fra
arbeiderstrøkene i Oslo. — Lovene var derpå oppe til
revisjon, hvorefter Roses revyturné gledet samfundet
før man gikk over til debatt av prof. Vogt seniors for
slag om å forandre navnet til Studentersamfundet i
Trondheim. Man hadde sikkert fått en både lang og
hissig debatt om ikke styrets forslag om å oversende
saken til lovkomiteen, var blitt vedtatt nogenlunde hur
tig. | T. R.
N. I. F. TRONDHEIMS AVDELING hadde møte 28.
oktober. Professor Sverre Pedersen talte om «Moderne
utformning av tettbebyggede boligstrøk». Der var inn
trådt en reaksion mot den gamle kasernebebyggelse,
fremgikk det av foredraget, og for øieblikket var det
«mote» å bygge leiegårdene i store avlange blokker i
nord-sydlinie, hvorved hver side av leiegården fikk sol
halve dagen. .
Til møtet var Lægeforeningen, Arkitektforeningen og
Bygningsrådet innbudt og .der utspant sig en lengere
diskusion. Dr. Brandt mente at så langt mot nord som
hos oss skapte man for mange værelsers vedkommende
en kunstig mørketid på 3 måneder ved å bygge boligene
i nord-syd retningen! Bredsiden av boligene med de
daglige opholdsrum måtte ligge’ mot syd i vår korte
vinterdag.
Foredragsholderen mente dette bare gjaldt for enkelt
stående villaer, men innremmet at prinsippet med å bygge
RETTELSER
*
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
i nord-syd retning blev mindre gunstig jo lengere man
kom nordover. s
Ingeniør Grytness bebreidet sterkt arkitektene at de
bare tenkte på å skaffe sol til våre beboelsesleiligheter.
Han syntes det var mirdre viktig. Der opholdt man sig
vesentlig for å sove. Det var meget mer om å gjøre
å tenke på å modernisere forretnings- og kontorbebyg
gelsen i retning av å skaffe sol på arbeidsplassen hele
dagen. - ; T. R.
’ ARENDALS TEKNISKE FORENING sammen med AREN
DALS HANDELSSTANDS FORENING holdt møte den 24.
oktober. Konsul Barth holdt et meget interessant fore
1drag om «Litt fra den norske treforedlingsindustris
istorie». — .
Der var møtt frem en meget representativ forsamling,
hvoriblandt man så de fleste av teknikkens og industriens
menn fra byen og distriktet. | :
Det vel gjennemarbeidede foredrag høstet forsamlin
gens bifall. | | ; S. J.
N.I.F.TONSBERG AVDELING holdt medlemsmøte den 28.
okt. under ledelse av formannen, ingeniør Bostrøm-Hansen.
Efter en enkel torskaften blev møtet satt. Formannen gav
en kort beretning om siste representantskapsmøte som han
for øvrig syntes man ofret altfor liten tid på. Derefter gjennem
gikk man forskjellige meddelelser fra Hovedstyret, hvorefter
møtet blev hevet og man gikk over til selskapelig sOamvær.
. B,
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Herr redaktør: | ;
Den av ingeniør Reidar Lund foreslåtte forandring av den
første undervisning i. maskintegning ved våre tekniske skoler
er utvilsomt helt riktig og bør søkes gjennemført til fordel for
elevene. ( ! ;
Til støtte ’for hans forslag vil jeg nevne at det første jeg
i sin tid fikk å gjøre av maskintegning ved Høiskolen i Dresden
nettop var å ,,trace” en stor (jeg synes å huske at den var
1 xX 2 m) arbeidstegning av en dampsikkerhetsventil.
Efter at studenten med megen meie hadde dette trace
arbeide bak sig, hadde han, foruten å få en ganske god øvelse
i å håndtere det forskjellige tegneverktoi ikke minst kanskje
lært sig til å behandle tusj uten å søle og klusse også lært
hvordan en god og riktig arbeidstegning skulde se ut. Særlig
er det viktig at eleven på denne måte lærer hvordan klar og
tydelig målsetning må være, og man kan vel trygt si at det
kun er én eneste måte å lære denne meget viktige side av
teknisk tegnearbeide på, og det er nettop ved å studere korrekt
utførte tegninger. |
Det er sikkert også viktig og riktig at eleven, samtidig som
han tracer arbeidstegningen, gis anledning til å se den maskindel
han tegner, og dette er da også en praksis-som jeg har sett
fulgt ved tyske tekniske lereanstalter.
j Ærbødigst
j Jens M. Hiorth, m.N. L.F.
I spissartikkelen i nr. 34 «Verdier og vurdering» er der
kommet inn et par meningsforstyrrende trykkfeil.
Side 404, 2. spalte, 12. linie f. o. skal lyde: Og når
den tid kommer ’da der er nok av alle slags real
verdier, da det opherer å ansees for en nasjonal styrke
å kunne opvise et raskt okende folketall, uansett folkets.
kvalitet, ög da systemet for verdienes utveksling og
distribusion folkene imellem er utbygd så ner det full
komne som vi mennesker nu engang kan nå, da vil der
bli konstant «gode tider». Eller rettere sagt, vi vil over
hodet ikke bli plaget av «tider» lenger, hvad der er
ennu bedre. Og det vil ikke bli nødvendig å la tanken
gå til Mars for å vinne nye markeder for norsk klippfisk.
I referatet fra 1. novemberfesten i Oslo, «Teknisk uke
blad» nr. 35, side 423, var ved en inkurie falt ut ingeniør
Thorkildssens navn. Han var også tilstede som 50 års.
iubilant. : .
REDAKSJONEN avsluttet 7. november.
432 TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0446.html
