Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. november 1931 - Hovedveier tii Bergen, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HOVEDVEIER TIL BERGEN
En utredning vedrørende den plan for hovedveier til
Bergen, som kommunikasionskomitéen har utarbeidet,
foreligger nu ved sekretæren — stadsing. O. Ingstad.
Dette overmåte interessante skrift er på 87 sider og
er forsynt med orienterende karter og grafiske frem
stillinger samt en rekke fotografier fra karakteristiske
steder innen området. ;
Bergens bilforbindelser
So/hus $9042
Bergen x
Alroy os
Komitéen påpeker at Bergen i tiden efter det 19.
århundres begynnelse på langt nær ikke har øket sitt
folketall i samme grad som de fleste av landets øvrige
byer og hevder at dette bl. a. for en meget vesentlig
del er begrunnet i at byen ned gjennem tidene ikke
har fått sin tilbørlige del i det nett av kommunika
sjoner som efterhvert er strukket ut over landet. At
denne påstand er vel begrunnet, får man et levende
inntrykk av ved å betrakte fig. 1, som skjematisk viser
Bergens bilforbindelse i forhold til Oslos. Den lengste
sammenhengende biltur man ennu idag kan foreta fra
Bergen, er som bekjent de 33 km ut til Garnes.
Når forholdene har kunnet utvikle sig såvidt skjevt,
så skyldes dette i første rekke at man helt frem til
de senere år har festet sig sterkt ved de sjøverts
forbindelser, som jo også frembyr sig som en nær
liggende og meget naturlig losning av kommunikasijons
forholdene i dette av dype fijorder og fjordarmer sterkt
gjennemskårne område. Bergenserne, som med inter
esse og betydelig hell har oparbeidet gode. dampskibs
forbindelser med sitt opland, har derimot hvad vei
politikken angår vesentlig fulgt de linjer som distrikt
ene — særlig Hordaland fylke — har utstukket. Disse
linjer har imidlertid nu — særlig efter at biltrafikken
er kommet til — vist sig å føre frem til et resultat,
som er helt uforenelig med Bergens interesser. . Kartet
(fig. 2) viser med all ønskelig tydelighet at veinettet
i Hordaland samt Sogn og Fjordane fylker er sterkt
opstykket og mangler gjennemgangslinjer til det natur
lige centrum — Bergen. |
Når man videre erindrer at Bergen fremdeles ikke
har nogen hensiktsmessig tilknytning til landets øvrige
veinett, er det forståelig at store interesser knytter
sig til arbeidet for å endre utviklingen på dette om
råde. Det er ikke bare et lokalt krav, men en lands
sak av største rekkevidde at Vestlandet får sine gjen
nemgangsveier bragt i orden så snart som det på nogen
måte er gjørlig. ;
Det forslag til gjennemgangslinier som komitéen har
fremlagt, er samlet om 3 hovedruter:
Rute I
Sammenhengende riksvei Bergen, Tysse, Eikelands
osen, Mundheim, Ølve, Tysnesøen—Stord.
Ved ferjeforbin—delser vil denne rute forholdsvis lett
skaffe tilknytning til det veinett som går ut fra Hauge
sund og Karmøy.
Rute II
(Ytre riksvei nordover) Bergen—Salhus—Hellandstøen
Romarheim—Haugsdal—Matredal—Brekke. (Det fore
ligger også andre alternativer for strekningeri Helland
støen—Brekke). /
Ved denne rute vil det senere kunne opnåes forbind
else over Vadheim med veiene i Nordfjord, og ved en
avgrening ved Breim med fstlandets veinett og Møre
over Stryn. -
Rute 111
(Indre riksvei) Bergen—Garnes—Trengereid—Øistese—
Eide—FEidfjord. .
Med en ferieforbindelse fra Kvandal til Kinsarvik vil
det opnåes forbindelse over Odda med Haugesund og
med Oslo over Røldal og Telemark.
Med samme ferjeforbindelse vil man, når veien Bu—
Erdal er ferdig, komme frem over Eidfiord til Hauga
støl, og når Haugastøl—Geilo er ferdig, komme i til
knytning med Østlandets veinett.
-Dessuten er det foreslått en avgrening fra rute IU
ved Eide nordover til Sogn.
Det. kan her tilføies at Veidirektøren har gitt anvis
ning på en ordning, sådan at det allerede fra næste
sommer ordnes med moderne bilferie mellem Øistese—
Kvandal og Eidfjord. Derved kan rute I straks befares
og man slipper for rute III’s vedkommende å vente den
tid det vil ta å utfore det vanskelige og kostbare vei
anlegg langs Hardangerfjordens nordside.
Haugasfe/
Sogn & Fjordane.
50 Km.
SÅ.’/’zma/ | :fF
;
: $
S
S
-c
«ammenlignet med * $
, . e o p"o
Oslo bilområde å É /
j : F Ø
so 2 > X 3 S
o 190 200 s / «å
sR $ f
v D N
3 S 6
å $ e (o
Æ * S g
& Ö
% v
- >
N & |
- . = 5100 |
’öö/ R / el
4 v 18
o A
€ v
er
471?0»,,* ? o
vSe åE/y
; jar Chorlollen: ”Stockholm— 605
— Havgesund O Osia :
520
; o
| 12;
Ö $ Ko
anger Ö s
Slav ( / & . >
640 Å a : + e
/ 20
Å 6 %9
Fig. 1.
x’ ; T
r
7? )/(.__._____/vx - /—:o-’i’ XXÅ"Q-—*"*—*— >
Målay? ; i
— s S >
6; SandaneS ) v
Æ | L k–v’*"x_
Floi 7rz 2 K ; é
ora : & . . x
- Å SOGN R
a 7 i 1
- N )f 4 å
.Ferde” . : -
Å’fk_ N | ’(x.,
.l
Vadheim” , ” - Sogndal , ;
— — K., ;
r s ; +
A R SFJORDANE
s i
Ai 7 A R Lerdal 3
1;/« v xlx Y y m
S ,/*r;l —XDLX ’ Nx*«.-’x’—,*;A*’l f’/*
&Su 1 /_) "’+l éam x/x
nm— / 4
" Mmyrdal /
/ A Na ”
- )- - Voss A —ä
-’!5— X% /& | x,cx
| ,g eT Eld? v’EIUfjbl’d ; sHa
Bergen ” X W
” An / /
-MHORDJALAND |
y ed il
-Dö j/ Odda ll,
I t t
’ %offentli i
t
Æ Å D sOffen lige vete
/ ” tt
Ye oM Hordaland
so NY 2ad » og
—l— —X-*
Fig. 2.
12. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 437
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
