Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 16. november 1931 - Arkitekttitelen lovbeskyttet i England, av Bjarne Bassøe - Gustaf Dalén, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjør krav på hel offentlig og lovlig anerkjennelse. For
det annet kunde ordet «arkitekt» alene ikke gies som
éiendom til en bestemt gruppe personer, da ordet var
et fellesnavn i det engelske sprog.
Imidlertid er de engelske arkitekter vel fornøiet med
resultatet «registered architect» og særlig erkjenner man
at det er verdifult at rådet hviler på den brede basis
det har fått og at dets autoritet kun har vunnet ved det.
Ved bestemmelsen om at eksaminasion ’gir adgang til
4
GUSTAF DALEN
Av ingeniør Reidar Lund, m.N.1.F.
I «Teknisk ukeblad»s rasjonaliseringsnummer står der
skrevet følgende:
«President Hoover nedsatte for en tid siden en komité
som fikk i opdrag å undersøke hvor meget der unødven
dig gikk tilspille i industrien. Komiteen fant et gjennem-
snittlig unødvendig spill av 28 %, fra 6 % i de best til
56 % i de dårligst organiserte industrier.. Ansvaret for
dette ’spill falt med 81 Z0 på ledelsen, 9 % på arbeiderne
og 10% på andre årsaker.» : |
Disse tall gir bedre enn ord uttrykk for den rolle, en
leder spiller i en bedrifts liv, en sak som har mange og
interessante sider. Her skal imidlertid først og fremst
berøres den menneskelige side, det vil si betydningen av
hvad lederen er som menneske. Når alt kommer til alt,
så er dette kanskje hovedsaken og under alle omstendig
heter betingelsen for den «ånd», som hersker i en bedrift,
og denne ånd har en langt større betydning for en be
drifts fremgang enn mange tror.
Hvis man nedsatte en komité for å undersøke dette
forhold, vilde man sikkert komme til betydningsfulle
resultater. :
Som et lysende eksempel på en industrileder står
Gustaf Dalén efter den omtale som E. Hubendick vier
ham i «Ord och Bild» i en artikkel i 1930. Da denne
artikkel vil kunne vekke mange tanker av betydning for
vår industri skal den gjengies i en noget fri oversettelse.
ET STORT MENNESKE, EN GENIAL INGENIØR OG EN FREMRAGENDE ADMINISTRATOR
Dalén har aldri gått gamle og tiltrampede veier. Han
er tvertimot de nye idéers og de nye opgavers mann.
For å kunne gjennemføre et verk, som det Dalén har
gjort, kreves stadige studier og forskningsarbeider, samt
uavbrutte forsøk og eksperimenter såvel på det rent
tysikalske som på det fysikalsk-mekaniske område.
Blandt mangfoldige undersøkelser og eksperimenter er
det ett som er blitt særlig skjebnesvangert for ham, og
det er undersøkelsen av trykkstigningen i gassakkumula
torer ved opvarmning.
Disse undersøkelser fant sted i et stenbrudd utenfor
Stockholm den 27. september 1912. På grunn av en
lekkasje i en manometerledning gikk deltagerne i for
søkene for tidlig frem for å undersøke en akkumulator
med det resultat at den sprang, hvorved flere av de til
stedeværende blev skadet og Dalén særlig sterkt. Det
var såvidt han undgikk
å miste livet, men synet mistet
han for bestandig. ;
Da han fikk meddelelsen herom brøt han sammen, men
hans energi, glade foretagsomhet og lyse sinn korn ham
til hjelp. | . :
Efter nogen tids forløp forklarte han, at nu var der
ingen annen utvei for ham, enn å prøve å innrette sig
efter de foreliggende forhold og forsøke å giore sig
uavhengig av synsevnen. Det skulde nok lykkes. «Jag
skall nog kunna arbeta, fast jag är blind,» uttalte han
fortrostningsfullt.
Ingen har heller i de år som er gått siden den gang,
sett ham nedslått eller hørt ham klage over sitt tapte
syn. I stedet herfor har han ikke alene med fremgang
ledet sin bedrift, men også personlig bidradd til dens
fortsatte utvikling såvel økonomisk som teknisk. Videre
har han selv gjort en rekke nye opfinnelser og ledet
deres utarbeidelse både konstruktivt og eksperimentelt.
Hans siste nyskapning er en varmeakkumulerende koks
ovn med en tidligere uanet høi virkningsgrad. :
Som Daléns hovedverk står hans opfinnelser på fyr
belysningens område. Disse har dannet epoke i sjøfar
tens historie og forårsaket, at Den Kungl. Vetenskap
akademien på møte den 12. nov. 1912 besluttet å tildele
Gustaf Dalén Nobelprisen i fysikk.
Som bekjent har Nobel bestemt, at prisbelønningene i
første rekke skal tildeles de personer, som har gjort
menneskeheten seerlig nytte, hvilket jo er tilfelle med
Dalén. Og det er ingen tilfeldighet, at hans største op
finnelser faller innen dette område, det er helt i over
ensstemmelse med hans natur.
IRa n å S*Åä «5’6 A ä**äå’ø*å
BR T ge
A A ]
ULe AH S
ARR IG D e U m ERE
LA RR T I A
E 0 Oa
| E | 0R
N Ra
|- & n pn R R SRRAee
E
0 ÖR A S
| E N e R
S t G TR R A E
kr A ; 2vo te Å%%
S en n a Rn SIS
ÖE pp nn : r Ø
å |A £ + A ÅPRSSS
PER n Hl ORE A
E E ä end LA V L
SE LL e Rn JR s a &%;(»åy%å% R
R q;; å £ - S” e %vg,i
: SR sn N so Æ d 8 p V RR
Sar 0 R öe E o SRR a
URr o AR A
S 0 R AN
S 0 K o RR
| REn L AP : n
SNa N "%%Å 2 *’QK ES 0 R
M S
N RR - 0 aa d
SVI S !? SE sn R n
Hr m L SR L R d 4 L 0 E
; F
r N ;::;2 Nal t t SN en (ååvgg
ård UUr SSS - * RER AM E 50 E
2 så
n n R E S S Sæ
t E A 0 Etna ca s
KE — SE SS S S a Hr > A
in F R ierRG AS >a F
a så - 5&%* a
k
g F A 0
i R A S SSe
ER 0 I E e å; : LCC Nb POM
F »’AQ’(-’_ SIS M .,;:2.1’?»3_.. & SEE ._é’;; EE INM D a R A *’%
e ”C’cå SRR
S LTE
A A
rMA E R æ
p å l. A A e se nE å
RE S Åa. Å eee p IE S p e A
registrering har i virkeligheten registreringsrådet fått
landets høieste myndighet i arkitektundervisningen, De
engelske arkitekter er fullt opmerksom på denne viktige
side av rådets virksomhet, som man venter sig vil bli
til fagets og landets gavn på samme måte som alle in
teresserte er forvisset om at selve beskyttelsen av titelen
vil resultere i bedre og vakrere bygg, og i større for
ståelse blandt publikum for den samfundsmessige betyd
ning av arkitektyrket.
444 TEKNISK UKEBLAD Nr. 38 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
