Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 19. november 1931 - Elektriske installasjoner i moderne motorskib, av Johan Fr. Keim - Distribusjon, av Finn Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på hovedapparattavlen i maskinrummet. De øvrige
apparater er montert i styremaskinrummet.
Arrangementet funksjonerer på følgende måte: Bryte
ren A slåes på og trykknappen B trykkes inn, hvorpå
både den røde og grønne lampe lyser og varselklokken
ringer. Trykknappen B bringer hovedbryteren C til å
slå ned, hvorpå den automatiske igangsetning setter
motoren igang. Når motoren har nådd sin fulle hastig
het, sluttes batteribryteren E og samtidig brytes strøm
men for den røde lampe og varselklokken i maskin
rummet. Hvis der nu ingen feil er i tilførselsledningen,
vil motoren gå normalt. Dette vises av-den grønne
lampe på hovedtavlen. !
Blir nu tilførselen strømløs, vil strømmen gå fra
batteriet F gjennem tilbakestrømsreléet H til motoren.
Tilbakestrømmen setter igien reléet i funksjon, og dette
vil åpne hovedbryteren C, således at motoren kun blir
tilkoblet batteriet. Dette sees på hovedtavlen derved at
den groune lampe slukker, mens den rede lampe tendes
og varselklokken ringer. Disse gjøres da strømløse av
bryteren Å. :
Batteriet brukes samtidig til å skaffe nødlys til navi
gasjon og maskinrum. Når den automatiske vender J
mister spenningen, kobler den nødlyset inn på batteriet.
Nevnte arrangement har vakt adskillig opmerksom
het både ved sin driftssikkerhet og praktiske anordning.
Ad punkt 5 og 6.
Til startning av en motor i maskinrum trenges som
bekjent foruten igangsetningen (som betienes for hånden
Det er betegnende for dårlige tider at der i aviser og tids
skrifter dukker op økonomiske betraktninger over årsakene
til nedgang og krise. Ingen bryr sig med å finne ut hvorfor
han tjener penger, d. v. s. vi er alle mer eller mindre over
bevist om at det skyldes vår egen dyktighet, men straks
de røde tall dukker op i regnskapene, skynder vi oss å grave
frem halvglemte kunnskaper i statsøkonomi, og de lærde
blir sterkt efterspurt som kronikører og foredragsholdere.
Dette vilde vere vel og bra hvis man nogengang kom til
et resultat, tok konsekvensene og handlet derefter. Men
når vi almindelige mennesker er blitt fortalt av vekslende
eksperter at krisen skyldes overproduksjon, underkonsum
sjon, pengemangel, gulloverflod, overoptimisme, manglende
tillit, gullstandard, forlatt gullinnløsning, frihandel, toll
miurer så går det såpass rundt for oss, at vi med en viss
tilfredshet konstaterer at problemet er meget innviklet,
store krefter er i bevegelse, vi er en ball i det internasjonale
pengespill, krisen må gå sin gang, skylden er iallfall ikke vår.
Så spenner vi med et sukk livremmen inn og trester oss
med at opgangen må jo komme, det gjor den alltid.
Er nu problemet virkelig så innviklet at det er übegripelig
for en almindelig hjerne? La gå at det er uhyre komplisert
i sine detaljer, men kan man ikke trekke frem i alle fall
enkelte hovedlinjer og få litt praktisk verdifull lærdom
ut av det? !
Hvad er situasjonen i grove trekk: store synlige lager,
på enkelte steder, påtagelig mangel på varer andre steder
på toppen av de synlige lagere ennu større usynlige lagere
i form av enorm ikke utnyttet produksjonskapasitet, bak
den påtagelige varemangel uberegnelig varebehov i form
av unormalt tilbakeholdte innkjep. A. har varer som han
mere enn gjerne vil selge, og hans selvkostende og salgspris
er: lavere enn i manns minne, B. har behov som i alle fall
hvor det gjelder fedevarer md dekkes, hvorfor beveger da
vårene sig ikke fra A. til B? Kredittvanskeligheter, diskonto,
toll, mangel på tillit, op- og nedskrivning av valuta — javel.
Men må det ikke også være noget galt med maskineriet
som skal skaffe varene fra A. til B? |
Der kunde citeres mange tall som tyder på det, men et
enkelt eksempel er tilstrekkelig for å vise tendensen i ut
viklingen. En salgskrone bestod for et decennium eller to
siden av 60%%, produksjonsomkostninger og 40*%/, distri
busjonsomkostninger; nu er forholdet temmelig nær det
DISTRIBUSJON
Av ingeniør Finn Borchgrevink, m: n.1. F.
omvendte, 40%/, til fabrikanten og 60’%, til varefordeleren,
og alle tegn tyder på at avstanden fra produsent til konsu
ment fremdeles øker. I disse 60 %, til varefordeleren skjuler
der sig ikke nogen urimelig avanse for de personer og firmaer
som er beskjeftiget med dette i og for sig nyttige og uund
værlige arbeide. Alle :undersokelser — og man har hatt
mange og inngående — synes å vise at gevinsten ikke er
større enn nødvendig for å friste kapitalen. Det er simpelthen
blitt så meget dyrere, procentvis, å bringe varene fra produ
sent til konsument, distribusjonsteknikken har ikke utviklet
sig i takt med produksjonsteknikken. Vi har skib som
går hurtigere enn noensinne, vi har jeinbaner, biler og
busser, . kjedeforretninger, stormagasiner og småutsalg,
kredittinstitusjoner og inkassobyråer — men omkost
ningene ved å bringe varene fra fabrikant til forbruker stiger.
Vifår uten tvil langt mere ,,service” nu, en pakke fyrstikker
bestilles i telefonen og sendes omgående med bil fra centrum
til Holmenkollen tilsynelatende uten ekstra betaling — til
og med på kreditt! — men effektiviteten av denne service,
hvordan er det med den, er den gått op i tilsvarende -grad
som effektiviteten av produksjonen? Hvad er produksjons
kapasiteten pr. mann, pr. hestekraft eller pr. investert krone
i industrien idag sammenlignet med for 20 år siden, og
hvilket resultat vil en lignende beregning vise for distri
busjonen? Man fristes til å tro at der her foregår et veldig
sløseri, ellers vilde ikke situasjonen være så forskjøvet at
salgskronen idag fordeler sig med 40%/, til den som frem
stiller varen og 60 %, til ham som bringer den rundt, mens.
forholdet tidligere var omvendt. Er ,,time-and place-utility”
virkelig blitt et så meget mere verdifullt gkonomisk gode
enn ,form-utility”? |
Det vilde for øvrig ikke være så underlig om der her:
var ét misforhold til stede. I flere decennier er produksjonen.
viet all opmerksomhet, nye prosesser er opfunnet, nye
maskiner konstruert, større og større kapital anvendt til
forbedringer og utvidelser, selv rasjonaliseringen, som dog
burde være viet all menneskelig virksomhet, er så godt sont
utelukkendeinnført i industrien. Produksjonen i alle dens
faser av organisasjon og administrasjorer blitt en videnskap.
Men varefordelingen er ennu ikke hevet op over det rent
händverksmessige nivå, hvor hver enkelt stoler på sine
personligeevner og oplevelser uten i nevneverdig grad å
bygge på andres erfaringsresultater — blandt annet av den
eller automatisk) også nullspennings- og maksimalut
løser. Ennvidere ofte en regulerbar shuntregulator for
hastighetsvariasion og et Ampére meter. Hver motor
må ubetinget.ha sin egen kurs med beskyttelsesbrytere,
men det er mulig å bruke en felles igangsetning for
et antall av nogenlunde like store motorer.
Dette er prinsippet for «Uni-start»-systemet, patentert
av Brookleirst Switschgear Ltd., og Sunderland Ferge
and Engineering Co. Ltd.
Igangsetningene flyttes vekk fra sine motorer (hvor
det ofte er vanskelig å komme til betjening) og til
hovedapparattavlen. De er helt automatiske og betienes
kun ved trykknapper. Disse er da plasert både på
hovedtavlen
og ved de respektive motorer.
Eksempelvis er det utført anlegg hvor motorer på
inntil 15 HK har hatt en, og motorer på inntil 45 HK
en annen igangsetter. |
Der er arrangert spesielle sikkerhetsforanstaltninger
således at de to motorer med samme igangsetning ikke
kan startes samtidig. Den ene må bestandig komme på
full hastighet fer den annen kan settes igang. Hvis
trykknappene for to motorer trykkes samtidig, vil ikke
igangsetningen funksjonere. V
Det fremgår herav at «Uni-start»-systemet ikke bare
letter betieningen av maskinrummets motorer, men
også sparer endel av den kostbare plass, som de ofte
store igangsetninger måtte kreve. Den lille forøkelse
av plassén som hovedtavlen får, spiller i regelen mindre
rolle, dä igangsetningene om nødvendig kan plaseres
bak denne. . : . |
Å
1
456 TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
