Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 19. november 1931 - Distribusjon, av Finn Borchgrevink - Et lite trekk i tegneundervisningen ved våre tekniske skoler, av H. Stub
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gode grunnat der ingen eller få erfaringsresultater foreligger
for ham å studere. I et hvert velutstyrt bibliotek finnes
der hyllevis av litteratur selv for detaljspersmål innen den
industrielle teknikk, mens distribusjon og varefordeling
neppe finnes nevnt endog i kartoteket.
Det sier sig selv at dette forhold nødvendigvis må føre
med sig økonomiske forstyrrelser. De tre ledd i omsetnings
kjeden, produksjon, distribusjon og konsumsjon, er i høi
grad innbyrdes avhengig av hverandre. Når det tekniske
snilde koncentrerer sig om det første ledd og utvikler det til
en fullkommenhet som man for bare en femten—tyve år
siden ikke drømte om, mens konsumsjonen snart kunstig
drives i været ved intens reklame, usund kreditt, opsparings
fiendtlig skattepolitikk o. 1., snart kunstig hemmes ved
deflasjon, arbeidskamper, toll o. s. v. så kan man ikke
la det midterste ledd seile sin egen sja som om intet var
hendt, uten at det får alvorlige konsekvenser. for tre-ledd
systemet i sin helhet. Det er atter det forterpede, men
ugjendrivelige ord om en lenkes svakeste ledd.
Av direktør H
Ingeniør Reidar Lund mener (se ,,Teknisk ukeblad” for
2. november iår) at det er feilaktig å begynne undervis
ningen i maskintegning ved våre tekniske skoler med op
måling av modeller eller maskindeler med påfølgende op
tegning. Han begrunner sine uttalelser med at det å måle
riktig er vanskelig og ikke begynnerarbeide, og det tar lang
tid å bli ferdig med den første tegning. Man skal derfor
"begynne med å trace riktig utførte tegninger, hvorved man
får øvelse i å bruke tegneredskaper.
Jeg er enig med ingeniør Lund i at det er vanskelig å måle
riktig, men det er noget som både maskiningeniører, maskin
teknikere og maskinarbeidere (mekanikere) skal kunne og
derfor må lære. Det er derfor en nød vendig øvelse på maskin
linjen ved alle arter tekniske skoler å skissere og opmåle
maskindeler og maskiner, således at man ved hjelp av de
derved tilveiebragte optegnelser kan utføre en riktig arbeids
tegning efterat gjenstanden er fjernet.
Ingeniør Lund mener at det er feilaktig å begynne arbeidet
i maskintegning med disse øvelser. En nybegynner skal
først lære hvorledes en helt riktig maskintegning skal se ut,
sier han, og skissering og opmåling bør først begynne når
begreper om maskinformer er mere utviklet.
Jeg er helt uenig heri.
Jeg går ut fra at ved alle skoler har man, før maskin
tegningen begynner, hatt forberedende tegning — konstruk
sjons- og projeksjonstegning — og jeg går også ut fra at
læreren ikke uten videre gir eleven en gjenstand og sier:
Vær så god, skisser og mål og sett så op en arbeidstegning
efterat gjenstanden er fjernet. Læreren må naturligvis
først forklare hvorledes målsetning og påskrift anbringes,
at tegningene må inneholde alle for fabrikasjon nedvendige
oplysninger på en grei og klar måte o.s. v. Der må vises
eksempler på riktig utforte tegninger, og eleven må efter
hånden få anledning til å studere tegninger som kan være
ham til forbillede. I ingenier Tveits ,,Fagtegning for metall
arbeidere” har man en utmerket veiledning. Og så må op
målingen forklares. .
’Så gjelder det også å ha en passende samling tegne
modeller, ganske enkle til å begynne med og derefter med
stigende vanskelighet. Man velger naturligvis ikke samme
slags serier for høiskoler ’som for aftenskoler, for de siste
må modellene til å begynne med være særlig enkle, så teg
ningen kan fullføres i rimelig tid. ;
Dersom det gåes frem på den måte, vil eleven efterhånden
lære å forstå hvorledes en riktig utført tegning skal se ut
for de forskjellige tilfelle, han vil lære det bedre enn ved
å trace, nettop på den måte vekkes hans formsans, han
lærer å tenke og han lærer å måle. v
Øvelse i å trace er utmerket for den som ’tar særlig sikte
på å bli tegner, for verkstedslærlinger på en teknisk aften
skole er den helt unødvendig. AP
Jeg vet ikke hvor megen vekt der for tiden legges på
Stub, Mm.N. I F.
ET LITE TREKK I TEGNEUNDERVISNINGEN VED VÅRE
; | TEKNISKE SKOLER .
ovelser i opmåling ved de heiere tekniske skoler, tidligere
var det i hvert fall altfor lite, derfor var det mange unge
ingeniører som ikke kunde måle, jeg har hatt mange, for
øvrig flinke ingeniører i min tjeneste, både fra våre gamle
4-årige skoler og fra høiskoler, som har målt rent utrolig galt.
Som argument mot cpmålingsøvelser for begynnere
anfører ingeniør Lund: . - A
~Det viser sig da, også at elevene måler altfor unøiaktig
ved siden av å ta helt ungdige mål og dertil altfor få mål.
Det blir så å renne frem og tilbake mellem tegnebrettet og
gjenstanden, hvilket man jo i praksis sjelden har anledning
til. Opgaven er her som oftest av den art, at man må reise
til et eller annet sted for å foreta opmålingen og siden ikke
får anledning til å se gjenstanden”. -
Jeg synes at det av ingenier Lund anfe:te nettop skulde
vise hvor nødvendig det er å drive disse opmålingsøvelser
i størst mulig utstrekning, og at man må fortsette med dem
så lenge at elevene, efter å ha målsatf sin skisse, kan utføre
en riktig arbeidstegning, uten å renne frem og tilbake mellem
tegnebrettet og gjenstanden. Først da kan man være
nogenlunde sikker på at eleven efter å være. blitt montør
kan sence verkstedet en riktig skisse, eller at den unge
diplomingenier, som er utsendt for å foreta en opmåling,
ikke behøver å reise en lang vei en gang til på grunn av
manglende eller unøiaktige mål. , Men for å nå det mål må
man begynne deimed tidligst mulig.
At elevene til en begynnelse tar både for få og unødig
mange og tillike unøiaktige mål, er begynnerfeil som kun
øvelse kan rette på. |
Ingenior Lund sier videre:,
~Hvis opgaven blev lagt an scm den forekommer i praksis,
vilce den sikkert vere nyttigere enn nu, men da blev den
jo ennu vanskeligere,
og det var jo ikke meningen, når der
skulde gjøres en forandring.”
Jeg må tilstå at jeg ikke forstår hvad ingenior Lund
mener. Jeg trodde at opgaven blev lagt an således som den
forekom i praksis; har det ikke vert gjort, er det en feil som
må rettes.
Tenker kanskje ingeniør Lund på benyttelsen av demostra
sjonsmodeller, som f. eks. kløvne ventiler eller rørdeler eller
lignende til tegnemodeller. Denne misbruk av demonstra
sjonsmodeller har jo
i stor utstrekning funnet sted tidligere,
og er kanskje ennu ikke helt ophørt, men dette er jo nettop:
et middel til ikke å lere elevene det som de skal lære.
Jeg vil gjenta, at alle skoler bør for maskinlinjen anskaffe
en god samling tegnemodeller, det kan godt være deler fra
kasserte maskiner; som tegne- og opmålingsobjekter kan de
dog være gode, bare de ikke er forslitt.
Av sparsomhetshensyn vil ingeniør Lund innskrenke
tegnemodellenes antall til nogen få. Å spare på den rette
måte er utmerket, men når bonden sparer ved å sultefore
kuene eller bruker for lite gjødsel på akeren, så er det galt.
Der tales i disse dager om kontroll av produksjonen,
organisasjon og samkjøring av alle produsenter hele verden
over, statsinngrep — m. a.o. enda flere hjerner skal be
skjeftige sig med det første ledd. For en legmann synes det
fornuftigere å ofre litt mere opmerksomhet på ledd nummer
to, så meget mere som det i denne jomfruelige mark sikkert
blev en takknemmelig opgave:
En begynnelse kunde man gjøre ved å få industrien til
å erkjenne at dens interesse ikke stopper ved produksjonen.
Hvad skal man med produksjon man ikke får solgt? Og
en vare er ikke solgt, sier amerikanerne, før den er kommet
i bruk hos konsumenten og han har sendt inn en repeat
order. Mens man nu går for innskrenket produksjon i
fabrikken, la da de ledige ingenigrer undersgke distribu
sjonen litt nøiere. La dem gå til opgaven med den samme
ngiaktighet og skarphet i analysen som de har måttet venne
sig til like overfor ae rent tekniske problemer. Resultatene
vil kanskje i første omgang ikke bli så svært store, men
enhver begynnelse er her et fremskritt. ;
19. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 457
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
