Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 19. november 1931 - Ingeniørene og samfundsspørsmålene, av G. E. Bonde - Personalia - Teknisk undervisningsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å gijore, så har det også på det mest intime med ingzge
niørene og teknikk å gjøre. Samfundslæren omåfatter jo
rammen og miljøet for ingeniørenes daglige virke. Rik
tignok har ikke ingeniørene selv interessert sig meget
for den side hittil. Ingeniørene har helst vært sig selv
og sitt tegnebord, sitt verksted og sitt laboratorium nok —
:og har helst latt verden og samfundet uanfektet gå sin
skjeve gang. Men bør det ikke bli anderledes? Er det
ikke naturvidenskapen og ingeniørvidenskapen som hele
vårt daglige produksjonsliv er avhengig av? Er ikke
praktisk talt hele verdens forsyning med livsfornøden
heter avhengig av ingeniørene? Men erkjenner man dette
faktum, er det så ikke på tide at ingeniørene reagerer
mot å la jurister og politikkerne kvakksalverere uantastet
med våre vitale samfundsforhold, og selv tar samfunds
’sporsmålene op til studium og derefter til kyndig be
handling?
Jeg mener det er på hoi tid. For vi ser at verden er
av hengslene. Havet flyter av fisk og jorden bugner av
grode. Alle fabrikkers lagre er smekkfulle av varer,
vi drukner snart i livsfornødenheter. Men vi sier det er
«dårlige tider», og halve verden er iferd med å gå kon
kurs. En stor brøkdel av verdens skibsflåte ligger oplagt.
Millioner går arbeidsledige i verden; 5—6 millioner bare
1 U. S. A., 7—B millioner i det kokende Tyskland. Silden
brukes til gjødning, og hveten til brensel, mens der er
hungersnød annetsteds i verden. ;
Folk flest aner. der er noget galt i alle disse og tall
lese andre selymotsigelser i det kollektive liv. Man lar
allikevel samfundslivet slure; man gider ikke tenke.
Vårt land er tilmed i mangt ikke konkurransedyktig med
utenlandske produkter. Vi er overadministrert. Vi har
i vårt lille land allerede en offentlig funksjonær for hvert
16. voksne individ, og til lønninger til alle disse offentlige
tienestemenn i stat og kommune betales år om annet
mellem 4—500 millioner kr. Over 400 000 individer, menn,
kvinner og barn, er i offentlig brød og underholdes av og
belaster produksionslivet. Og vi driver politikk og klasse
kamp som koster veldige beløp og som tilsvarende for
dyrer alle produkter. De norske arbeidere betaler bare
i årskontingent til sine organisasjoner 27 millioner kr.,
og forbereder samtidig sitt eget militervesen og den
kommende borgerkrig. Og vi «borgere» betaler lignende
belep om året til «hær og flåte», — som om der ikke i
all overflod var plass i solen til oss alle i vårt herlige
og skjønne land! Men alle disse omkostninger kommer
vår produksjon til belastning i forhold til utlandet. Til
tross for all mulig overadministrasion og unyttige ut
gifter på enhver tenkelig måte, så fortsetter vi imidlertid
uanfektet med å centralisere videre og gijore våre stats
institusjoner og våre arbeiderorganisasjoner m. v. så
sterke og’ vawnvitfig kostbare som mulig. Hvorfor? Fordi
menneskenes hellige og grunnleggende sjelesans, den
midtpunktsøkende sans, centripetalsansen, er vill-ledet.
Vi har ikke sjelekunnskap nok, ikke sjelelig selvkontroll
nok. Vi er gått og går daglig i alle de sindlige fallgruber
som historien viser oss at menneskene er falt i siden
tidenes morgen.
Boken viser oss hvorledes i historien kulturriker gjen
nem vill-ledt centralisme og dyrkelse av falske midt
punkter er bragt til fall, noget som også truer vår kultur.
Hvad er da de nye hjelpekilder som skaffer oss selv
kontrollen og derved gjør det mulig for oss å komme
ut av fallgrubene? Det er den nye dybdepsykologi,
psykoanalysen anvendt på sociologiens område således
som forf. frapperende gjør det i sin heromhandlede nye
merkelige bok. Den viser oss at veien tilbake (eller frem)
til ideelle samfundsforhold går gjennem øket sjelekunn
skap og sociologisk viden. : ;
Boken synes mig å være en appell til alle tenkende
ingeniører om for alvor å ta samfundsspørsmålene og
sociologien op til studium og dreftelse. For hvad hijelper
dét at vi strever og strever med opfinnelser og utvik
ling av våre spesielle tekniske fag, når alle tekniske
forbedringer istedetfor å bli menneskene til velsignelse,
blir dem til forbannelse?
Jeg sier til alle mine interesserte, ’alvorlige og våkne
kolleger: Studer Dybwad Brochmanns bøker. Diskutter
og ta stilling til de vitale spersmål han. bringer frem.
Likesom den åpne leser efter studiet av Freuds psyko
analyse ikke er den samme som før, på samme måte vil
den alvorlige leser av Brochmanns skrifter — ikke minst
hans siste bok — når han virkelig har forstått forf.s
samfundslære og forkyndelse, være blitt en annen enn
før og ha fått et annet og befriende syn på menneske
livet og samfundslivet og alt det som skier i verden. Det
krever endel arbeide. Men der er nytt land’å vinne for
menneskene.
PERSONALIA
3
G. E. Bonde,
M.N. L F.
Disponent ved Bøhnsdalen Mills, ingeniør L. Thom,
fylte forleden 60 år. Han gjennemgikk Hortens tekniske
skole og opholdt sig derefter for sin utdannelses skyld
nogen år i England og Tyskland. Efter sin hiemkomst
blev Thom ansatt ved Drammenselvens papirfabrikker,
senere bygget han og ledet i flere år Skiens papirfabrikk.
Likeledes bygget han Yven papirfabrikk ved Sarpsborg.
I 1914 blev Thom kalt til Bøhnsdalens Mills Ltd. ved
Eidsvoll som selskapets disponent, hvilken stilling han
fremdeles innehar. M.
. Ingenier G. B. Thorkildsen fylte forleden 50 år. Han
tok realartium i 1901, og i 1904 eksamen som maskin
ingenior ved Trondhjems tekniske lereanstalt. Derefter
reiste Thorkildsen til Freiburg i Sachsen, hvor han tok
diplomingeniøreksamen. I tidens lep har han arbeidet
ved kobbergruber i Sverige, ved Rostvangen kisgruber,
ved Evie nikkelverk, samt ved Kristiansands nikkelraffi
neringsverk. I de senere år har Thorkildsen vært drifts
bestyrer ved A/S Norsk feldspatkompani og A/S Evie
feldspatmølle. - M.
Stillingen som kontoringeniør ved Oslo veivesen har
fått sig underlagt asfaltanlegget, og er følgelig av for
mannskapet besluttet oprykket fra lønnsklasse 2 til
lønnsklasse 1. |
Stillingens innehaver er ingeniør Reidar Østensvig.
Ingeniørene Gunnar Randers og Frithjof Lundh sees å
utfolde aktiv politisk virksomhet som talere på Oslo
høires valgmøter om dagene.
Ingenior Clarin Mustad er utnevnt til offiser av æres
legionen. Distinksionen blev overrakt av den franske
minister i Oslo, M. Jaunez, under en middag i den fran
ske legasion 18. ds., og er en anerkjennelse for herr
Mustads initiativ som president ’for fransk-norsk han
delskammer. er
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Norges tekniske høiskole.
Ny eksamensordning for bygningsingeniøravdelingen.
Mens tidligere bygningsingeniøravdelingens studerende
har avlagt sin eksamen i vårsemestret i 4. studieår såvel
i de muntlige fag som i det store eksamensarbeide («di
plomopgaven»), blir eksamen fra næste år delt slik at
diplomopgaven først utføres i sommermånedene, efterat
den muntlige eksamen er avsluttet 15. juni. På denne
måte vil studietiden bli endel forlenget, mens på den
annen side studentene undgår å arbeide på det store
eksamensarbeide under presset av den forestående munt
lige eksamen over sig. : T. R.
Nye driftsresultater fra arbeiderselskapet i Bogen. Dr. ing.
Andersen-Aars holdt 6. novbr. efter innbydelse av N. T. H.s
bergavdeling foredrag om arbeiderselskapet i Bogen. Fore
dragsholderen fremkom med nogen supplerende oplysninger
til sitt foredrag i Studentersamfundet om samme emne og
forærte Høiskolen et utdrag av selskapets regnskaper i
2 år. . T. R.
2
Som assistent i mekanikk er ansatt ingeniør Rolf Pedersen
under ingeniør Egil Einarsens tjenestefrihet resten av inne
værende skoleår. o T. R.
19. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 459
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
