- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1931 /
482

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 3. desember 1931 - Ingeniører i staten São Paulo - Bergverksdirektør Gunnar Aasgaard, av C. R. - Generalsekretær Jacob Emjellems eftermæle og bisettelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

$ 4. For den som kommer inn under Art. 1, bokstav c)
er det tilstrekkelig for at de skal ha rett til å utøve sitt
fag at de anmelder sitt ansettelsesdokument for Secretaras
de Agricultura. :
Art. 3. Den ingeniør, arkitekt eller landmåler som gir
sitt navn for illegal utøvelse av faget, blir å ilegge en
bot fra 1000$000 til 2000$000 og skal kunne suspenderes
for et tidsrum fra 6 måneder til 1 år.
Art. 4. Utøvelsen av ingeniør, arkitekt eller landmåler
faget ved et kompani eller selskap vil kun bli tillatt om
konsernets direksion står under ledelse av en kvalifisert
fagmann. a ; ! : »
Art. 5. Fra ett år efter den dag denne lov er trådt
i kraft må hverken staten eller kommunene anvende
hielp eller arbeide i ingeniør, arkitekt eller landmåler
faget uten at planer, spesifikasjoner og overslag er utført
oglkarbeide eller assistanse er ledet av kvalifiserte fag
folk. :
Enkelte provinser. I de provinser eller byer hvor der
ikke finnes nogen godkjent ingenier, arkitekt eller land
måler, gjelder de foregående artikler ikke. — -
Art. 6. Elever ved Polytechnic School i Sä0 Paulo
som avslutter et av dette institutts kurser vil få de for
skjellige diplomer uten hensyn til om de kan fremlegge
vernepliktspapirer. . |
Art. 7. Tidligere bestemmelser opheves gjennem denne
lov.
BERGVERKSDIREKTØR
GUNNAR AASGAARD
Som administrerende direktør ved Foldalsverket, The
Foldal copper & Sulphur comp. Itd., efter direktør Worm
Lund er fra 1. oktober dette år ansatt bergingeniør Gunnar
Aasgaard.
Direktør Aasgaard er født i 1888 og tok bergeksamen ved
Universitetet i 1911, hvorefter han med en gang kom ut i
praktisk virksomhet, ledet først undersøkelser av jernfelter
i finsk Lappmarken og derefter av Gamnes kisgrube i Finn
marken, blev i 1913 ansatt hos firmaet H. F. Bachke som
ingeniør ved Fosgruben i Os i Østerdalen og ved forskjellige
prøvedrifter
idet trondhjemske. I 1915 blev han ansatt ved
Bjørkåsen kisgruber i Ofoten som kjemiker og driftsassistent,
i 1916 som driftsbestyrer ved Kjøli gruber i Ålen og arbeidet
ved siden av for Den geologiske undersøkelse med nærmere
studium av malmforekomstene i disse trakter, hvis resultater
han har nedlagt i sitt arbeide ,,Gruber og skjerp i kisdraget
Guldal—Selbu”, der er trykt som Norges geologiske under
søkelses publikasjon nr. 129. Sommeren 1924 deltok han
i dosent Hoels Spitsbergenekspedisjon som assistentgeolog.
Høsten samme år blev han ansatt som grubeingeniør ved
Store norske Spitsbergen kulkompagni’s gruber på Svalbard
og siden 1926 som driftschef sammesteds.
Det er ingen lett stilling å være direktør for Foldals
gruber, som er henvist til eksport av sine kisprodukter,
med deres beliggenhet inne i landet og derved lang og kostbar
transport til eksporthavn. Og den nuværende situasjon på
kismarkedet med overfylte lagere .og lave noteringer gjør
det ikke bedre. Foldalskisen har imidlertid takket vere
direktør Worm Lunds energiske arbeide for samme erobret
sig et godt navn og opnådd tildels bedre priser enn ellers,
som har bøtet noget på de store transportutgifter.
Som det av det ovenfor anførte fremgår har direktør
Aasgaard en lang bergmannspraksis bak ”sig både som
underordnet og overordnet bergingeniør og dertil et spesielt
godt kjennskap til kisdrift og til kisforekomstene i det store
Trondhjemske kisdistrikt, så han skulde ha serlig gode
betingelser for å fylle sin nye stilling. Hans utnevnelse er
også blitt hilst med glede i våre bergmannskretse og ingen
vil ta oss bergingeniører det ilde op, at vi føler en særlig
tilfredsstillelse ved å se direktørstillingen ved et av våre
større bergverk besatt med en mann av vår etat. Det er
nemlig så, at der ellers i spissen for flere av våre bergverker
sitter menn uten bergingeniørutdannelse, menn med for
øvrig ikke minst av oss anerkjent fremragende dyktighet
og administrativ evne, et forhold som må anspore til å
utdanne og dyktiggjøre oss også på det forretningsmessige
og administrative område, hvilke det er likeså nødvendig
for den øverste leder å beherske som det tekniske.
Vi bringer direktør Aasgaard på bergetatens vegne vår
lykkønskning med utnevnelsen og føier dertil våre beste
ønsker for Foldalsverket. C. R.
GENERALSEKRETÆR
JACOB EMJELLEMS EFTERMZAZELE
OG BISETTELSE
Generalsekretær Jacob Emiellem er gått bort, heter
det, og dog er han idag midt iblandt oss. Hvor to eller
tre av teknikkens menn er forsamlet, og hvor forenin
gene holder sine møter, der lever Jacob Emiellem videre
i et godt og venlig eftermæle, og også utenfor landets
grenser deltar fagfellene i de norske ingeniørers sorg.
Skjønt Jacob Emiellem med sitt muntre vesen og lyse
sinn sikkert ikke ønsket å efterlate sig en vennekrets i
ørkesløs sorg, så vil det dog gjøre hans efterlatte godt
å vite, at i de norske ingeniørers savn og vennlige tan
ker vil han enda lenge leve iblandt oss.

*


På Osloavdelingens møte den 27. november holdt for
mannen, vannverksjef Ove Owe, mens forsamlingen reiste
sig, folgendevakre minnetale over den avholdte general
sekretær:
«Siden vi sist var sammen er en av vår forenings mest
fortiente menn avgått ved døden.
Det er generalsekretæren i Den norske ingeniørforening
— vår gode kjære venn — ingeniør Emiellem.
Det var med den dypeste beklagelse vi tidlig’i vår
mottok budskapet om hans alvorlige sykdom. Vi håpet
jo lenge at hans kraftige konstitusion vilde overvinne
sykdommen, men det gikk ikke slik og vi har nu med
sorg mottatt budskapet om hans bortgang. - ;
Det er sagt at ingeniør Emijellem var vår general
sekretær akkurat slik som vi kunde ønske oss ham.
Han var vår alles venn — åpen — ærlig — uforbe
holden — hjelpsom — en ildsjel med begeistret tro på
ingeniørenes virke i samfundslivet. Han var en av de
menn som kunde gi noget — og han gav av sin klare
intelligens — gav av sin sunde optimisme — gav av sitt
rike initiativ og ikke minst — han gav av sitt gode hier
telag og av sitt lyse sinn og han gav oss den sikre følelse
av, at vi i ham hadde en trofast venn.
Når Den norske ingeniørforening idag — efterat inge
niør Emiellem i 12 år har forestått dens daglige admini
strasion som generalsekretær — står som en fast opbyg
get organisasion, så skyldes dette ikke minst ham og
hans trofaste og påpasselige fanevakt for de norske
ingeniørers interesser. |
Herfor er vi ham stor takk skyldig og vi vil i ærbødig
het og takknemlighet bevate hans minne iblandt oss.»
Talen, som blev ualmindelig vakkert fremført, påhørtes
i dyp bevegelse av forsamlingen.
Fra Dansk ingeniørforening mottok Den norske inge
niørforening følgende skrivelse, datert København 27.
november: ;
Med megen Deltagelse har Dansk Ingeniørforenings
Bestyrelse modtaget Efterretningen om Generalsekretær
Emiellems Død. Hans Bortgang vil af hans danske Ven
ner føles som et stort Tab, fordi: alle her, der kam i
482 TEKNISK UKEBLAD Nr. 43 - 1931

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0496.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free