Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 3. desember 1931 - Varemessen i Sao Paulo, av Thor Haaland og Øyvin Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
utstillinger som røbet en ganske høi standard. Companhia
Mechanica Importadora hadde, foruten landbruksmaskiner,
også utstilt forskjellig slags støpegods og maskindeler, ild
fast gods, lerrør, stentøi samt papir. En ganske omfattende
avdeling.
A Metallurgica Matarazzo er den største bedrift skapt
av enkeltmann i Brasil. Matarazzo, som nu er meget gam
mel, begynte, som næsten alle innvandrede italienere som
vil bli til noget, med å selge appelsiner på Säo Paulos gater.
Nu må man kjere flere kilometer for å komme forbi alle
hans fabrikker. Fornylig gav han sine arvinger et lite for
skudd på 80 000 contos de reis, efter den daværende kurs
20] millioner kroner, så der er nok skapt kapital ved
hjelp av appelsinene. Han fabrikerer nær sagt alt, men
hans avdeling omfattet vesentlig aluminiumsgjenstander
av enhver art, laget av importert aluminium. De kunde
ikke sidestilles! med
: Heyangs ’utstilling i: Oslo i vinter,
men der var dog gode ting, om enn utvalget ikke på langt
ner var så rikt og mangeartet som det vi så hjemme. Som
en antydning av Matarazzos allsidighet kan nevnes at han
foruten aluminiumssaker også lager maskiner, sukker og
parfymer, likesom han driver svineslakteri, kunstsilke
fabrikk, mølle, oljemølle, tekstilfabrikker, såpefabrikker og
kinematografer. Kun lite av dette var representert på
messen.
Fruktkonserver utstiltes av A Sul America, og Linde
fra Wiesbaden utstilte sine ismaskiner, en annen måte å
konservere fødemidler på. Cia. Telefonica Brasileira ut
stilte såvel automattelefon som almindelig telefon, uten
tvil det nyttigste og mest påkrevde på hele messen. Ti
det skal i parentes slåes fast at telefonen selv i de største
byer som Såo Paulo og Rio er ganske utrolig slett og gjør
enhver hjemlig overgangsvanskelighet til den rene lek i
sammenligning. Det er heller ikke så greit å bestille kom
munikasjon om vinteren når dagene er korte. Nr. 56 766
heter således Cinco, meia duzia, sete, meia duzia, meia
duzia, sim, senhora, muito obrigado. Og enda er det ikke
10 pst. chanse for å komme frem. Når damen har misfor
stått 4 ganger, bryter hun av’og går over] til å mis
forstå en annen. Så det er på høie tid at Cia. Telefonica,
i hvis ledende tekniske stab også er M. N. I. F. Worm Hirsch,
tidligere - bestyrelsesmedlem fra Studentersamfundet i
Trondhjem, får gjennemfert sine nyanlegg. Hvordan tele
grafener, vet jeg ikke, men på varemessen utstilte Reparticåo
Geral dos Telegrafos også apparater for telegrafi.
En ganske int.ressant avdeling hadde firmaet Hauff &
Cia., Säo Paulo, sikkert av tysk rot, for trekonstruksjoner
av enhver art, broer, rør, hangarer m. v. Og et annet natur
alisert tysk firma, Theodor Wille, utstilte gassbad, gass
komfyrer m. v. Det kan i denne forbindelse bemerkes at
den hjemlige antagelse at gassbad er farlige og slette,
hvorfor alle må ha elektrisk bad, over hele Amerika ansees
for sludder. Der er gassbad den eneste innenfor almindelige
menneskers rekkevidde liggende løsning, og alle er svært
fornøid. :
Fra møbelavdelingen noterer jeg at et nydelig stoppet
møblement med sofa, 2 lenestoler og bord kostet Rs. 950$000,
A
eller efter dagens kurs kr. 230,85. I Oslo koster det 1000
kroner mer.
Kopper, kanner og annet husgeråd av emaljert blikk
utstiltes av Silex, Ypiranga, Såo Paulo. . Samme fabrikk
utstilte også nagler av alle slag.
For videre å ta et utvalg i fleng nevner vi, uten at det
til enhver tid kan sies om det er nasjonale eller fremmede
saker man har med å gjøre, så fullkommen er maskerings
kunsten: Isskap og refrigeratorer, skrivemaskiner, tann
lægeutstyr og ganske gode nasjonale pianoer.
Slikkeriindustrien var godt representert og stod på høide
med behovet. Alt søtt står høit i kurs, eksempelvis drikkes all
tid kaffen uten nogen overdrivelse med minst 50 pst. sukker i.
Bryggeriene, hvis uten nogen sammenligning største
bedrift er Antarctica i Såo Paulo, hadde utstilt et rikholdig
utvalg av sine produkter. Nasjonal vin fra Rio Grande
do Sul fantes også, den hører ikke til de aller edleste frem
bringelser i sitt slags. Dog kan man også få riktig god
brasiliansk vin, men det er ikke regelen.
Brasil excellerer i mineralvann, naturlige og kunstige.
En meget god limonade er Guaranå, laget av planten av
samme navn, den er koffeinholdig og stimulerer uten å
vere ~rusdrikk”. Ågua tonica, en svakt kininholdig limo
nade, er både sund i malariastrøkene og overordentlig vel
smakende, når man først har vennet sig til bittersmaken.
I varmen overgåes den av intet. Den konsumeres i umåte
lige masser, ikke minst av europeerne, hvoriblandt nord
mennene, men stedse tilsatt engelsk gin. ~Gin tonie” har
helt fortrengt den hjemlige whisky og selters, undtatt til
aftenbruk. -
Styrkende midler og patentmedisiner av enhver art var
å se, likeså parfymer, pudder m. v. De brasilianske par
fymer og kosmetika virker ikke umiddelbart tillitvekkende,
og påfallende er det at det er hartad umulig å opdrive et
brukbart hårvann, nasjonalt eller innført. ; i
En produksjon som må nevnes med ubetinget aner
kjennelse, er de brasilianske børster. Man vet ikke hvad
en tannbørste er før man har prøvd de delikate, uforgjenge
lige brasilianske, som er like hårde i busten efter et års bruk,
og like hvite. V
Messen betegnes som noget av en kriseutstilling. Mange
av dem som kunde vist de beste ting, holdt sig borte, og
ikke alt som deltok, var godt arrangert. Besøket har heller
ikke vert serlig stort. Blandt de besøkende hørte man
meget tysk og italiensk tunge, ti det er dem som har båret
den industrielle utvikling i Såo Paulo. Og den italienske
koloni teller over 300 000 mennesker i staten. ;
Et nærliggende spørsmål er: Vilde der være noget å
gjøre for norske utstillere?
Utvilsomt vilde mange norske industrigrupper med av
gjort hell kunnet delta. De vilde hver på sitt område
hevdet sig blandt de beste. Angjeldende grupper vil selv
lorstå hvilke som nærmest Iå til rette, når de har lest oven
stående, det er ikke’ nedvendig ’for oss å peke på dem.
Men forretning kommer det ikke ut av en rett og slett
deltagelse i en brasiliansk varemesse i tider som disse.
En sådan deltagelse har selvsagt sin betydning, men den
må efterfolges av energisk arbeide av lokalkjente, sprog
mektige folk, aller helst måder holdes lagre, og man må
vere forberedt på vidtgående kredittkrav. .
Men muligheter er der på det brasilianske marked, også nu.
[a sRSRM neteeem enn eee e eer = ; ; Bo
ää S RRR iää : 4 A m
d fn Å s Sö SSS SRR ER å G c
SE veed p > r Öso 5 i n ör
RR R S V ö V
nå WE dd % 8 er ngse.å i p
; or :ä*åä SS g SS Å K*( w
. N V A%) ? F
| o e V O S E
e A : 24 la ; N
” Ø : e 2 E Ä vå FAar
R
’ p A LA ” :x” Å E ; p
å o a V E a S R s . Å
S c : a FI cda E n DR br SRa SAR te o ’
83 . p - S e i 2 RRR : ee
S åe ts öd ; ; mU - LÉ
S EG SSA + N t SSA S Å
I midten: Interventoren Laudo Camargo.
b A HE o e JE .
AR Na S Å E
P% RR — AL R B . !
T| RR e e N A -
&? ""%(Y F R > 2E r n ;
11104 L AE SA p 1
e tA S n .
É A RRR n A ;
p ! £n a ee a :
; ÅT ;xf&;,;.;’- - A 8 n a
- 1 e A .i’.*’_»:(%: prr k*x vs
E A an ’»*.-..x.:fl:j:-. Hu A
_;.,% > ER ,, RD Læ
å +8 BR ; ntNe M ;
R ER eer mEE . S a e æ L V
l ea 0000 A e a A ;
a 533,_1 YT ren8 BÅ T|r rA a a
eLL n ii ER ta L z——-. R : öRr n0 8
RR ERM E LER Ag LÅ : eRE nss
e. EE eln i
E B R 4
L EE ED R KR ’ i n t c
43 M RE E E >oM N SE lg ee d aAN is
bö Éa prar R > i E R FNF a A
2 0 b R RRR APT RG S
; Ne Nåc ; | e 00 EE å .
å e E L
T D - LLE kda S å
Rur ena AAE å 0 2En 24 i a
å S0 EPR A E A
: : P p sid . Sö &
r n A("”))*’xö;e** l LL
e E FD nmklr K Huo ———
KEE a
os RnE SN SN
RRT e er
Industripalasset i $ao Paulo.
å
484 TEKNISK UKEBLAD Nr.43 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
