Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 7. desember 1931 - Bro over Frierfjorden ved Brevik, av T. B. Riise - A/S Ofotens malmfelter, av Michal Winnem - „Prinsesse Ragnhild“, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å opkteve: bropenger, kan der imidlertid bli spørsmål om
hvor vidt ikke broalternativet kan konkurreie med de to
andre. Systemet med bropenger er jo lite eller ikke anvendt
her tillands. I dette tilfelle vil imidlertid ikke en sådan ord
ning gjøre nogen forandring i det bestående forhold, idet
trafikkantene nu betaler ferjepenger, og om ett av de andre
alternativer skulde komme til utførelse, måtte selvsagt
ferjepengene oprettholdes. En sjøferje er utvilsomt billigst
i annlegg, men dyr i drift. En hengeferje er formentlig dyr
i anlegg, men antagelig billigere i drift enn sjøferjen. En
hengebro er kostbar å bygge, men betydelig billigere i drift
enn nogen av de to foregående alternativer. I trafikkmessig
henseende er selvsagt en bro å foretrekke. Hvilket alter
nativ som bør velges avhenger således av anleggsomkost
nignene og driftsutgiftene samt den trafikkmessig verdi.
T.B. Riise
As OFOTENS MALMFELTER
Herr redaktør.
Der har i den senere tid vært skrevet adskillig om
«arbeiderdriften» ved A/S
.Ofotens malmtfelter, Bogen i
Ofoten, både i dagspressen og i Deres &rede blad.
konsul Nils Persson, Helsingborg, som forst åpnet drift
consl Nils Persson, Helsingborg, som ferst åpnet drift
ved disse gruber. Selv Dr. Andersen Aars sees å sveve
i denne villfarelse. Jeg har derfor tenkt mig at en rede
giorelse for hvordan det i virkeligheten forholder sig med
begynnelsen til dette anlegg kunde ha en viss interesse.
De malmforekomster det gielder ligger rundt en liten
bukt av Ofotfiorden, Bogen, og fordeler sig på begge
sider av denne fra de vestligste på gårdene Dragvik og
Strand over Bergvik, og Kleven til Lenvik, som ligger
lengst mot øst. en
Forekomstene er innskjerpet av mange forskjellige,
hovedæren for at forekomstene blev kjent og kom i drift
tilkommer den kjente skjerper Ole Larsen Stfrand. .Han
var det også som fikk interessert direktør S. Alexander
son fra Stockholm, så denne fikk forekomstene nærmere
undersøkt.
Resultatet
av disse undersøkelser blev så dannelsen
av A/B Ofotens Malmfält, som hadde sitt sete i Stock
holm. I direksjonen for dette satt hovintendanten Abra
ham Forssell, häradshövding friherre von Schulzenheim
og dennes bror kanslirådet von Schulzenheim. Som berg
teknisk sakkyndig hadde disse herrer sikret sig berg
måstaren C. Oskar Norelius, Nora. Dette var i 1905.
Våren 1906 blev undertegnede engasjert som bygge
leder og driftsbestyrer, samtidig som den svenske berg
ingenior C. J. Gustafson ansattes som sijef for malm
undersøkelsene og brytningen, og sommeren samme år
påbegyntes så opførelsen av et lite separasjonsverk,
samtidig som der blev bygget en transportbane og dre
vet forberedende arbeider for den kommende brytning.
mn i ;
O A
ER SR E p ER *&?% 3
RR t ; ELA ?’4’ - ni
F a p , BEr KER 0 h erT
a E s ; BP A a T
en A m
FD Das R E REr å L n )oret i E
(Ø A RE LE T D LE ee k eå ar e -a ee 0
et re T P rTlå SJ >aØEES SR SRR roE EKReRR æT
eT e
LE LEE EDTA
A SE 3—»»3* ee
K k + 004AEE AE - en
l SN . D ANAer RR A
SAS elneror åJa. ARRRGARE e R Raära AEI er
vær BAok SRR SRS SRI E A E TS E EAR e Ne eee T or
een & SRDRL ee I E ee ee OO
: æ ; > . å
S Arr 0 iss ll £
PEE T E 2 så : SRR
TE AERI ERR o l nna : ; ; ; N ) p Å
LLE RER ; eA , : s lg A
$A8 ; erl ; i å nm F A
AM mM AN AA K M T A å T Å 2 FeTEEE RR AEG
PR k E E
E AER r såra aEERr 1LE t6 A R HKR IRgrR B RS
?—5»3&»4»7/ R A
A R
Verket sett fra øst i året 1907.
Våren 1907 var verket ferdig. Det var ikke stort, og
kun beregnet på å fungere som prøveverk inntil der
kunde skaffes kapital til bygning av et større. Separa
sjonsverket bestod av en Hadfield kjefttygger, en Smidths
kominor med tilhørende rørmølle og Frøding-separatorer.
Som driftsmaskin anskaffedes en engelsk sugegassmotor
på 150 HK. ) e |
Verket fungerte utmerket, og der produsertes adskillige
tusen tonn slig av utmerket kvalitet, men de økonomiske
resultater svarte dessverre ikke til forventningene.
Malmen var fattig og driftsutgiftene forholdsvis store.
Det lykkedes ikke selskapet å skaffe fornøden kapital til
utvidelse og driften måtte nedlegges efter å ha pågått
omtrent et år.
Efter at driften hadde ligget nede i 4 år blev den igjen
optatt av et engelsk selskap som forpaktet samtlige «her
ligheter og rettigheter». Det engelske selskap opførte
så det separasjonsverk som fremdeles er i drift, bygget
en vannkraftstasion på 1200 kW ved Niingsfossen og
anla taubane og lastekai.
Heller ikke det engelske selskap fikk driften til å lønne
sig, hvorfor anlegget falt tilbake til det gamle selskap,
som så i 1917 solgte det hele til Beer, Sondheimer & Co.,
Frankiurt am Main.
De malmforekomster A/B Ofotens Malmfält oprinnelig
baserte sin drift på lå på Strand, Bergvik, samt i Lenvik.
Det var hovedsakelig Bergvik-forekomstene som til å
begynne med blev utnyttet.
Imellem Bergvik og Lenvikfeltene lå Klevenforekom
stene, og her er det konsul Persson kommer inn. Han
hadde nemlig fått håndgitt endel skierp, hvorom der var
tvist, idet eiendomsforholdet og prioriteten ikke var på
det rene. Herom førtes der mellem A/B Ofotens Malmfält
og konsul Perssons mandanter en langvarig prosess, som
”forst blev avsluttet i 1921 eller 1922. Det endte med at
A/B Ofotens Malmfält overtok Klevenfeltene, og det er
disse som nu er gjenstand for drift under «arbeider
driften».
Som det vil fremgå av det foregående har konsul Pers
son ingensomhelst befatning hatt med starten av A/B
Ofotens Malmfält. ;
Nord-Norge har meget å takke konsul Persson for, han
har igangsatt Sulitielmagrubene og har nedlagt en masse
penger i undersøkelsesdrifter på de forskjelligste steder
i det nordlige Norge, men i Bogen har hans virksomhet
nærmest virket hemmende på utviklingen. Den langvarige
prosess om nogen av de beste forekomster derinne var
også en av årsakene til at det oprinnelige selskap så
snart måtte gi op.
Kirkenes, 19. november :1931.
Deres ærbødige
Michal Winnem.
«PRINSESSE RAGNHILD)»
A/S Fredrikstads mek. verksted har nu levert «Prin
sesse Ragnhild», Det nordenfjeldske dampskibsselskaps
nyeste hurtigruteskib.. Det nye hurtigruteskib er soster
skib til det for 6 år siden for samme rederi av verk
stedet leverte populære
-hurtigruteskib «Dronning Maud»,
idet man har tatt hensyn til de innvunne erfaringer.
Særlig har man lagt an på en så økonomisk drift i
forbindelse med god fart og førsteklasses sioegenskaper.
Ved innredning av passasier- og besetningsbekvemmelig
heter har man lagt vekt på trivelige, lyse og vel ventilerte
rum. De hygieniske og sanitære anlegg er ofret en meget
bred plass ombord. v
Det har lykkes verftet å skape et passasierskib som er
praktisk og solid utstyrt, rimelig i vedlikehold med glatte
vegger i salonger, korridorer og lugar, sloifning av gulv
tepper i trapper og ganger, likesomder til sofa- og stol
betrekk er benyttet utelukkende ekte eller imitert skinn.
Fartøiets hoveddimensioner er: Lengde mellem p. p.
235-—0”, lengde ’overalt 251*—6%”, bredde på spant
37’—6”, brutto tonnasie 1590 tonn, netto tonnasie 863 tonn.
Skroget er bygget særlig kraftig av hensyn til ski
bets rute langs kysten helt nord til Kirkenes. Foruten
494 TEKNISK UKEBLAD Nr. 44 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
