Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 10. desember 1931 - Jacob Aall, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kultur, kunnskapsrikdom og fedrelandskjærlighet var
de egenskaper, som sterkest preget våre gamle industri
ledere, men ved siden av å eie disse karaktertrekk var
de dyktige forretningsfolk, som forstod å skape sig for
muer. De satt dog ikke og ruget over sine formuer, de
eide en dyp forståelse av «noblesse oblige» og støttet
hvor det trengtes og var i det hele tatt foregangsmenn
på mange områder, og også på det kulturelle. Man taler
så meget i våre dager om at ingeniørene bør innta en
mer fremtredende stilling i samfundet enn de gjør, men
før man snakker for meget om det bør man studere våre
gamle ingeniører og industriledere og de egenskaper,
som naturlig førte dem frem i forgrunnen. Veien til målet
har disse menn vist oss, og Jacob Aalls liv vil fortelle
tilstrekkelig herom, hvis man eier følelse overfor det
som virkelig betyr noget i menneskenes liv.
Jacob Aall var født i Porsgrunn 27. juli 1773 som tredje
sønn av Nicolai Benjamin ÅAall til Ulefoss. Som barn var
Aall en stille og alvorlig gutt. I sitt vesen minnet han
mest om faren, som var en driftig, hoit oplyst kjøbmann,
en verdig, beskjeden og pliktopfyllende mann, som var
engstelig for offentlig optreden.
Fra moren hadde han tatt i arv en from religiøsitet
og evnetil fordragelighet, som dannet undertonen i hans
sinn og gav det edle harmoniske preg. Disse karakter
egenskaper blev énn mer utviklet ved en streng opdra
gelse, men på grunn av den hårde behandling og tilside
settelse, han blev utsatt for fra tre lite dyktige huslæreres
side, fikk han tidlig en mistillit til sine evner, som han
aldri senere kom helt til,å overvinne:
Fra 1788 opholdt han sig tre år ved Nyborg latinskole
i Kobenhavn og: sluttet her vennskap for”livet med den
senere godseier og botanikker Niels Hofman-Bang. 1791
tok han artium med utmerkelse og fikk en sølvmedalie
som den beste av elevene.
Efter onske av faren, som selv var teologisk kandidat,
studerte han derpå i tre år teologi. Herunder var han
en hyppig giest i sin senere svigerfars, justisråd Lauritz
Stephansens hus, som var et samlingssted for flere av
tidens mest utmerkede menn. Dette blev av. meget stor
betydning for hans utvikling. Å e
I 1795 holdt Aall sin første preken i Slemdal’ kirke,
men denne falt på grunn av hans engstelse uheldig ut,
hvorfor han kastet sig over studiet av naturvidenskapene,
JACOB AALL
Av ingenior Reidar Lund, m. n.l.F
som han alltid hadde næret stor interesse for og som
han anså for en passende bibeskjeftigelse for en norsk
landsprest. I 1797—98 foretok han sammen med Hofman-
Bang en reise til universitetene i Kiel, Leipzig og Göt
tingen, hvor han bl. a. traff sammen med Georg Sverdrup.
Da hans far døde i 1798 bestemte han sig imidlertid til
å opgi teologien og fullendte derfor sine studier ved
Freiberg bergakademi hvorfra han besøkte de saksiske
og de schlesiske jernverker. I 1802 drog han til Sverige
for å sette sig inn i den svenske jernproduksion og fore
tok også flere andre reiser i studiegiemed.
Like efter sin hjemkomst fra Freiburg sommeren 1799
kjopte han sammen med broren, som han imidlertid ut
løste allerede i 1802, Nes jernverk i Holt, som senere
har vært i slektens eie.
Tidsrummet fra 1800 til 1807 var en lykkelig periode
for Norges handel, så den 27-årige iernverkseier begynte
på et heldig tidspunkt. Han fikk dog mange vanskelig
heter å kjempe med, idet de store forbedringer han inn
førte, nye husbygninger og fabrikkbygninger og innkjøp
av jordeiendommer krevet store pengeutlegg. Hertil kom
at der blandt verksfolkene ikke hersket den beste orden,
men alle vanskeligheter blev snart overvunnet. Aall gjorde
ingen forsøk på
å anvende de «circumferencelove», som
dengang var gijeldende, men behandlet sine folk med
ærlighet og liberalitet, og åpnet på billige vilkår sin
kasse, når de kom til ham med sine vanskeligheter. Han
viste sig som en omhyggelig og kjærlig husbond uten
å gi slipp på den strenghet, som var nødvendig for å
holde orden.
Blev nogen av hans folk hjemsøkt av nød, var han
aldri rolig, før hjelpen var gitt, og aldri banket den fat
tige eller syke forgjeves på hans dør. På den annen side
tålte han ingen utskeielser. Han sørget også for sine
folks oplysning og sykepleie og blev efterhvert en far
for hele distriktets befolkning. ;
Ved denne fremgangsmåte dannet der sig eifterhvert
ved Nes jernverk en arbeidsstokk, som var enestående.
Tiltross for at driften var lett og fordelaktig, studerte
Aall stadig på å innføre forbedringer. Han fulgte flittig
med i utenlandske tidsskrifter og fant han noget, som
han efter moden overveielse mente passet for ham,
sparte han hverken anstrengelser eller penger for å få
fatt i det. Disse forbedringer, som iser var rettet mot
den gammeldagse støpning i sand, bidrog ganske sikkert
i en senere kritisk periode til å bevare hans økonomiske
stilling. Fra tid til annen foretok han reiser til utlandet
for personlig å studere fremskrittene ute i Europa, og i
1806 sendte han sin forvalter ut for flere år i studie
øiemed.
Aall hadde også flere overraskelser å kjempe med i
disse første år. Således brente en del av verket i 1806,
men han tok dette som en mann, og det er karakteristisk
hvad han skriver herom til sin venn Hoffman-Bang.
«En ulykkelig Ildebrand, der opkom i Marsovnen Nat
ten mellem Torsdag og Fredag opbrændte alle de Byg
ninger, som stode i Forbindelse med den, og alle de
dyrebare Sager, som den indeholdt. Alle mulige Former,
Modeller og Kasser, Bælger og det øvrige Maskineri for
tæredes af Luerne, og der hvor stolte Bygninger stode,
sees nu kun en Askehob.
Midt i Ulykken var ieg lykkelig, thi Ilden bar Vinden
paa Vaaningshuset, og Millioner Gnister regnede ned paa
det og begyndte: at tænde, da Marsovnens Bygninger
styrtede sammen, og Ilden tapte. sin Krait.
Mit Tab er stort, men jeg haaber ikke uovervindelig.
De forferdelige Udgifter og Savnet af Gevinst i den
lange: Tiid alt staar stille, vil vistnok trykke mig, men
jeg haaber ogsaa at overvinde den Crisis.
- Imidlertid vil jeg haabe at Ingen skal lide under dette
uden jeg selv, og da det er en Ulykke som jeg paa ingen
Maade har kunnet forebygge saa forsikrer jeg dig, at
jeg er mere rolig end du maaske tror». |
I 1806 utgav han sitt første litterære arbeide, en av-
K E a å M NDa br - S
pA S msn V :
SA oSG R - er Gd
p Æ F1 S S
G p: N S R z
å E Åé« A E
: a 00 a A
Pr RRR ; m EHa
å 18 v R V : D
ba å Ö u R n SNd EEra
PO N A -u or Sra
pr & + xcl MAE 3 uåtek Dat Anp T X
R > S A R :
Hr 0 E . p RRR ard
ÅSU EE åFbcæ Jo :
HR H :& m 00000 Sm
tin ’RR A p te AT ARr en T ;
: SEE T RRR SRPE ARR T
. & ö ER &SN 3e x UÖRPERE ESRINDE-e A
: ” SAra A : i
å s ; n%.;f* AUR I
Rrra : Æ +e 00 sss A
S R . åja —;.x*:-g. mEEa Rär A
SE e: V SRS BA A A
B A %: : 3*-”»*-’*3?—3"!:*3&5 FUES S en dad
M S 2 A R E :
5 Ena S 1 mæm A i
p t > ASÅ
b : E. nn t xw»_* NM E
É : KE m ’,i:—.’—fg’;f—.*;—i*—.l’*Fx’_’.’,__ M
r å RI 040 L:- : " RRR tm ;
Nd aa l n KPP ,,*,’3..:*?3:.5],*;:;:;-.; EO9 n, :
;— A FANNN tA AA
T tt 00
2 bb D| R RURE :c c
2n SRR SID aaar a RRa —J):Qx*—’«’ rl
å A
HE AM P Sr ek
> eel A
er e A D E H
åLEØ Pr NHE UP E * ar ’.—»-..x. rP V UEE
MS AERar Ar D — —’f-’,w:i.Ea;;f:__*,:’f*,f.x_;—.vi,";".»:*,’”’a;.:—.:.:
P Hn ; å ,«;g,(x. ,
EDe Sar vn Å eS A
AHT eåhKR A AM A rn SVI SSAUR SN
HE å "’— :: / l*%”xf-lg" a o
Ae TR SEE VEra R ’&&i:åå’s*.;åi?i’—%iÅ._;:*’-V:Ä**a?if1:33*5’—*"3 R
T KM0 La. A
EK A v eeE A v ss ,’-*’—._*.p:*%_w.å:i;*-!’—»’::;"’*_—*:"’;-’3’;’ EE N
AM AnE M Ar :—fg&?a.—zfg-ca._:;.a._». A
A —"å Å LLA i—nöf*
eA EIRR ER D SSE . f’t,1,’—"-,49’5”;9;5&3:—,;:.äi-.;—s.’::g-:-f.r)—x: er
lS x’ ÖE SE s,f*r"x ;
AE ”’,’L-::—"’:’.”’.’2!:’»’vå-å*å*ax:(-" a a ’.’:*x:*.i’:._=—%»:-—S’,"=-; EE
BAr eE e SA ÄvArSØ eAA TMn ri
A 4e A NEA
Aa å R a ;
LP I a4u aP A
VIE ARE FRENE SRG RI0 RE A A RRR AR e
AU a ’—«:s,;-*—ä*.—:?i"*& &M*,’*” Hr
Bo A po a—x,,;#.;g.., FAE SA ET ee
SÅ S LEK ’:&.i*gé»å*,*h;— RR ar 3 ;- R
Br t e ,_;Qs»_mw S0 * RDE A
BR Ka S e r?å’%**åk”*å*ä*å KS e9 E
KERr SEE Å R — eA T
A K
M A
avMrvpn ee p AK L
A A 3’.:=ävaååä»*;;’ N
AER RR A
AP
502 TEKNISK UKEBLAD Nr. 45 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
