Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 10. desember 1931 - Jacob Aall, av Reidar Lund - Spesielle problemer vedrørende oljemaskiners arbeidsprosesser, av Ivar Stokke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
handling om «Jernmalmens forekomst i Norge» og det
er bemerkelsesverdig at han kunde få tid hertil.
; Ovenpå de 7 gode år fulgte 7 magre krigsår, og det
blev hårde og vanskelige tider for jernverkseierne. Det
var vanskelig å få avsatt iernet, samtidig som landet
truedes av hungersnød. Men under disse vanskeligheter,
under hvilke man skulde tro, at enhver hadde nok med
sitt, blev Aall en av landets velgjørere. Han la straks
ved krigens utbrudd sitt patriotiske sinnelag for dagen
ved å stille to malmiakter til disposisjon som kanon
båter, og ved sitt arbeide for kornforsyningen utførte
han et virkelig storverk. Hofman-Bang har sagt, at ingen
mann har bidradd så meget til å lindre landsmenns ned.
og sikkert er det at ingen har hatt en slik forståelse av
«noblesse oblige», og at ingen har handlet ut fra renere
motiver enn han. Så forsiktig og enegstelig han var i
politikken, likeså dristig og uforferdet arbeidet han her.
Han var en av de ferste som stiftet et kornselskap,
han holdt kornfarten igang under blokaden og licens
tiden og solgte kornet billig og mot kreditt, til tross for
at han ved sine skuters forlis og opbringelse led frykte
lige :tap. | ;
Gjennem provideringsarbeidet kom Aall inn på den
politiske bane. Han fikk flere offentlige hverv og gien
nem denne virksomhet, men især under inntrykket av
nøden-optok han til drøftelse Norges økonomiske og
kulturelle stilling i et frimodig skrift «Fædrelandske
Ideer» utgitt i 1809, og trakk i dette op linjene
-for et
positivt reformarbeide og reiste kravet om forbedret
folkeundervisning, bank og universitet. |
Han deltok ivrig i arbeidet i «Selskapet for Norges Vel»
og skienket sammen med broren Niels 4000 rdl. til en
teknisk okonomisk undersekelse av landet og var en av
de største bidragsydere, 20 000 rdl., til universitetet, men
han holdt sig borte fra politikken. )
I desember 1813 deltok han dog i bankmøtet, hvor han
blev valgt inn i 15-mannskomitéen, som utarbeidet planen
for den private låne- og diskonteringsinnretning.
Da han under valget til Riksforsamlingen opholdt sig
1 Kristiania for å ordne med låneinnretningen, var han
ikke valgbar, men Nedenes’ 32 valgmenn stemte allike
vel på ham til første representant, og Christian Fredrik
bifallt valgmennenes ansøkning om å la loven sove i
dette tilfelle. .
I 1815 lot han sig bevege til å motta valg til Stortinget
og representerte her Nedenes til 1830 med undtagelse av
årene 1818 og 1824. Han var her en meget benyttet
komitémann og var medlem og tildels formann i hele
19 komitéer.
I 1815—1818 var han medlem av lovkomitéen til utar-
Av maskiningeniør Ivar Stokke
I tilknytning til mine tidligere offentliggjorte publika
sjoner i ,,Teknisk ukeblad” (,,T. U.* nr. 4, 6, 32, 33, 1930)
om ,,Analyse av oljemaskiner”, skal i det efterfølgende
forsøkes gitt en kort oversikt over nogen spesielle problemer
vedrørende oljemaskiners arbeidsprosesser.
For sammenhengens skyld skal først gjengies det lig
ningsmateriale (tabell I) som tidligere er offentliggjort, samt
også i tabellform (tabell H) en sammenstilling og oversikt
over ’oljemaskiners forskjellige karakteristikker. Angående
betydningen av de forskjellige bokstavbetegnelser, henvises
til tidligere publikasjoner i ,,T. U."’, men endel vil også efter
behov bli definert påny i aet efterfelgende.
Som grunnlag gåes ut fra den almindelige ligning for
midlere effektivt trykk (pe kg/em*), nemlig ligningen for pe
for totaktmaskiner med. full spyling:
1 Gp
Vs-
Y
pe = k, - Nw » (ap) - Å - Å, (tabell I)
Her betegner konstanten k,, som vist tidligere, brenn
stoffets og lufttilstandens karakteristikk, hvis ligning er
SPESIELLE PROBLEMER VEDRØRENDE OLJEMASKINERS
ARBEIDSPROSESSER |
” = 22_, (se ,,T. U.’ nr. 4 1930, side 42).
b. - H,
opsatt i tabell [I. nø er brennoljens effektive utnyttelses
grad og er bestemt ved ligningen:
Å betegner spyle-lade-luftpumpens leveringsgrad (for
totaktmaskiner), henholdsvis maskincylinderens luft-fyllings
grad (for firetaktmaskiner) og er for totakt-maskiner med
full spyling og med spylepumpecylindervolum Vsms:
Hvor Gp er målt, innsuget luftvekt pr. omdreining av luft
pumpen (målt ved dyser, luftur m. v.) og » er vekt av terr
luft pr. m? fuktig luft, utregnet efter utførte målinger for
barometerstand, lufttemperatur og Vuftfuktighetsgrad uten
for maskinen. .
beidelse ’av ny bergordning, 1821—24 av kgl. kommision
til undersøkelse av offentlige innretninger på Kongsberg,
og i 1837 av kommisjonen som utarbeidet bergverksloven
av 1842.
Aall spilte i det hele tatt en ganske annen betydelig
rolle på Stortinget enn på Eidsvoll, skjønt han ofte øn
sket å være fritatt for hvervet og kun anså det som
borgerplikt. I denne, de økonomiske spørsmåls tid, hadde
han som få, betingelser for å gjøre’ sig gjeldende. Han
var ingen egentlig partipolitikker, men søkte alltid å se
en sak fra alle sider og tok kun saklige hensyn uten å
tenke på om beslutningen skadet ham eller ei.
I 1830 trakk han sig helt ut av det offentlige liv. Det
var sorgen over hustruens død og en begynnende syk
dom som bragte ham tilbake til privatlivet, men det var
også ved siden herav ønsket om uforstyrret å hengi sig
til sine videnskapelige studier-
Han utfoldet videre fremover i ro på Nes herregård,
som han hadde forskjønnet ved ombygning og nye have
anlegg og hvor han hadde samlet gode malerier og kob
berstikk samt et meget stort bibliotek, en rik produksion,
som mer enn hans handlinger har giort ham bekient.
Aall er den første norske statsøkonom. -Hans tenke
måte var helt videnskapelig, men hans formål var alltid
praktisk. !
Han har skrevet om jernindustrien, om akerbruket,
kornhandel, bank- og pengevesen, bergverksvesenet m. m.
Hans dypeste interesse var dog vår oldtidshistorie. Han
hadde sammen med Wedel og Nils Aall bestemt sig til å
utgi samtlige sagaer på norsk som billig folkelesning,
men denne store plan kom ikke til utførelse. Han bekostet
imidlertid utgivelsen av flere sagaer og utførte selv flere
oversettelser. Hans mest betydningsfulle arbeide er hans
ypperlige Snorreoversettelse, 1838—39, som utvilsomt har
spillet en stor rolle i det nasjonale gjenreisningsarbeide.
For sine videnskapelige fortienester blev han innvalgt
som medlem av Videnskapsselskapet i Trondhjem, av
det danske videnskapsselskap og av «Samfundet til ut
givelse av handlingar rörande Skandinaviens historia».
Jacob Aall døde
4.august 1844 og blev begravet på
Holt kirkegård. - ;
Hvadhar vi ikke alle å lære av en mann, et menneske
som Jacob Aall, og hvor anderledes vilde ikke mange
ting se ut om vår tid eiet menn av hans støpning. Når
alt kommer til alt så er det ikke omstendighetene, som
skaper vår tids vanskelige forhold, men menneskene som
er blitt for små. Vi har ikke menn, som kan mestre
problemene. De fleste tenker mer på sig selv enn på de
ting de skal vareta, og der er ikke ende på hvad mange
kan overta uten tanke på å gavne den sak de skal vareta.
10. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 503
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
