Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 10. desember 1931 - Spesielle problemer vedrørende oljemaskiners arbeidsprosesser, av Ivar Stokke - Nikkel og Monell-metall, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forevrig henvises til tabell 111, hvor formler efter lign:
3, 4 og 6 m. v. er opsatt, idet der er innfert i ligningene de
for hvert maskinsystem karakteristiske koeffisienter. .
Er således de ukjente størrelser v og Gr bestemt, er også
cylinderladningens vekt (G,) ved kompresjonens begynnelse
kjent, idet:
I denne vekt for kompresjonsladningen er imidlertid,
som nevnt, luftfuktigheten ikke medregnet, hvorfor der
altså må gjøres en korreksjon, såvel ved Gp, som for fuktig
het i restgassene (Gr). Dette er lett å gjennemføre og er
av plasshensyn forbigått. Da imidlertid denne korreksjon
er meget liten, blir feilen som begåes ved å utelate samme,
neppe stor. A A å EDn SS A
Benevnes den korrigerte cylinderladning G,
”, så blir ifølge
tilstandsligningen for gasser, ved kompresjonens begynnelse:
V
glfzg*.—.i
R1’T1
Her er såvel trykket p,, som volumet V,, samt altså G,”
kjent. Gasskonstanten (R,) kan beregnes, da kompresjons
ladningen og dens sammensetning er kjent. :
Hermed er således de viktige størrelser a, v, Gr” og T,
bestemt, forsåvidt luftoverskuddstallene vr og vr lar sig
eksperimentelt bestemme. I hvilken utstrekning dette har
utsikt til å lykkes, skal jeg se nærmere på i det efterfølgende.
Forutsetningene for at luftoverskuddstallet (»,) i rest
gassene og altså ved ekspansjonens slutt, er identisk med
luftoverskuddstallet (rcyi) efter ,,lopende” luftmengder —
som bevist foran (lign. 4), var altså spesielt at cylinder
ladningen ved ekspansjonens slutt er helt homogen, samt
også at forbrenningen er fullstendig og at forbrent smøre
olje i cylinderen er helt forsvinnende.
Rent nikkel blev første gang isolert i 1751 av Cron
stedt og Bergemann, mens nikkellegeringer allerede 200
år f. Kr. var kjent og brukt i Kina og India.
Den første nikkellegering som fikk teknisk anvendelse
i Europa var Suhler hvitkobber, som vesentlig bestod av
kobber med ca. 9 % Ni, og litt antimon. Som råmateriale
for dette materiale blev der benyttet gamle slagghauger,
og det bruktes hovedsakelig til sporer og beslag. .
De
. gamle bergfolk var ikke glad i nikkelertsene, da
de skapte mange bekymringer og av den grunn betyr
nikkel «nisse» eller «ond bergånd». Vår tids teknikk har
imidlertid helt ut fått øinene op for hvilket fortrinlig og
verdifullt materiale nikkel er, og denne vurdering, som
nikkelfolkene med meget arbeide selv har skapt, er
naturligvis en videre spore for disse.
Verdensporduksjonen av nikkel fra 1885 til 1925 vil
fremgå av fig. I og av denne vil det sees, at utviklingen
av metallet har gått jevnt og sikkert fremover inntil 1918
Fig, 1.
NIKKEL OG MONELL-METALL
Av ingeniør Reidar Lund, m.N.LF. -
eller til verdenskrigens avslutning, da produksjonen hur
tig sank og helt ned til samme nivå som omkring år
hundreskiftet. .
Figuren angir også, at der kun er to land som er
hovedprodusenter av nikkel, nemlig Kanada, som vesent
lig arbeider med rødnikkelerts, og Nv-Kaledonia, som
arbeider med garnierit. Av norske malmer produseres
nu ved Falconbridge nikkelverk, Kristiansand, 700 tonn
Ni og 550 tonn Cu om året. S !
Før 1918 blev størsteparten av produksjonen anvendt
til forskiellig slags krigsmateriell og under selve ver
denskrigen blev naturligvis alle ’krefter innen nikkel
industrien satt inn for dette forbruk. Produksionen kom
herunder op i en unaturlig heide, hvorfor tilbakeslaget
for denne industri blev særlig stort, hvortil avrustnings
konferansen i 1921 ytterligere bidrog.
Nikkelens menn gav imidlertid ikke op, men kastet sig
med stor energi over den civile industri. Mr. R. C. Stan
ley, president for The international nickel co., opsatte
dengang et program for den fremtidige aksjon og resul
tatet herav uteblev ikke.
Om dette betydelige arbeide skal der bemerkes, at der
i programmet bl. a. inngikk et eget kontor utstyrt med
laboratorier for -tekniske eksperimenter og forsknings
arbeider på området. Dette kontor er blitt et fast organ,
som nu bistår industrien med råd og vink, samtidig som
det omhyggelig folger alle bevegelser på det industrielle
marked, i hvilket det har en rekke direkte arbeidende
ingeniører.
Det store program for produksjon, ingeniørvirksomhet
og salgsyirksomhet har vært i aktivitet siden 1922 og
bare på tre år var resultatene opsiktsvekkende, idet
produksjonen fra depresjonen i 1921 med 7500 tonn om
året steg til over 40000 tonn. Et vakkert resultat av
systematisk og målbevisst arbeide, hvorved det tapte
marked på det militeere .område helt var overflyttet til
den civile industri. Uten tvil må dog endel av resultatet
ARLIG PRODUKSJON |
AV NIKKEL. ; A
40000 > i
TONN.
30000 –-.-Al"Ål
F N
20000 Å ,q—
10000 AA | |
E
å Ag ov NYKRLEDONX.; k
Disse fordringer må som nevnt antas å være opfylt ved
moderne oljemaskiner.
En moderne oljemaskin er nemlig karakterisert ved en
liten efterbrenning og et minimalt smøreoljeforbruk, samt
en effektiv hvirvelbevegelse i cylinderladningen under olje
fordelingen og forbrenningen.
Denne homogeniserende bevegelse fremkalles, som tid
ligere nevnt, ved forkammer- og glødehodemaskiner, bl. a.
ved et opdelt forbrenningsrum (ved glødehodemaskiner
egentlig ved et avdelt forbrenningsrum) og ved høitrykks
innsproitningsmaskiner bl. a. ved en meget intensiv, me
kanisk oljefordeling. Spesielt ved maskiner hvor der også
eksisterer en hvirvelbevegelse under oljefordelingen og for
brenningen (f. eks. ved forkammer- og gledehodemaskiner,
Junkers og Hesselmans maskiner m. v.), vil der vere gode
utsikter til å opnå en homogen cylinderladning ved ekspan
sjonens slutt og altså en god gjennemsnittsanalyse, særlig
forsåvidt der anbringes flere avtapningsventiler.
Dessuten må avtapningsventilene anbringes på en sådan
måte at en eventuell forbrenning av smørolje, som jo kan
finne sted fra cylinderløpeflaten — ikke forstyrrer den
riktige gassammensetning, Gassavtapningsventilene bør
derfor, om mulig, være plasert i avløpskanalens forutstrøm
ningsparti (så tidlig på dette som mulig, og med ventil
tett op til cylinderløpeflaten), og altså ikke på smurt del
av cylinderløpeflaten. Helst bør der anordnes flere avtap
ningsventiler, f. eks. i flest mulig av avløpsgasskanalene.
For kontrolls skyld må der også avtappes gassprøve fra
cylinderlåkkets bunn. Det er ikke tvil om at der på denne
måte finnes et luftoverskuddstall (vr) som ligger meget
nær det som forutsetter en homogen cylinderladning ved
ekspansjonens lutt, og som altså skulde opfylle de forut
setninger som ligger til grunn for det foran utviklede og i
tabell III sammenstilte ligningsmateriale. (Forts.)
506 TEKNISK UKEBLAD Nr. 45 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
