Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 10. desember 1931 - Nikkel og Monell-metall, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tilskrives den livlige virksomhet, som under krigen blev
utfoldet på teknikkens område, og som efter denne søkte
sig nye felter. Som eksempel på et sådant felt skal
nevnes automobilindustrien med en ekspansjon i Amerika
alene fra 485000 vogner i 1913 til omkring 4300 000
vogner i 1925. Da man regner at der i hver bil minst
benyttes 1 kg nikkel, kan man forstå hvad bare denne
ene industri har betydd for nikkelproduksjonen. Men det
er også mange andre industrier, som nu har tatt nikkelen
i sin tieneste.
I 1903 kunde man vesentlig tale om 4 anvendelsesfelter,
nemlig til fornikling, nysølv, mynter og nikkelstål, men
idag er antallet utvidet til hele 11, som er: nikkelstål,
nysølv, mynter, fornikling, varmebestandige legeringer,
Edison batterier, valseprodukter av nikkel, nikkeliern
legeringer, nikkelstepejern, nikkelbronser, i oljeindustrien.
Det som i 1886 var et bergverkseventyr er idag utviklet
til en industrimed et stort og stabilisert marked i stadig
utvikling. A i :
Av anvendelsesfeltene skal endel omtales nærmere.
Nikkelstålet. blev opfunnet av James Riley i 1889 og
den første betydelige anvendelse som dette fikk var til
panserplater. Efterhvert trengte det dog også inn i de
almindelige maskinkonstruksjoner. A
Siden krigen og særlig efter 1922 har bruken av dette
stål steget sterkt. I automobilindustrien benyttes bety
delige mengder av nikkelstål med innhold av Ni vari
erende fra 1,5 til. 5 %, videre i mineindustrien, i mange
slags valser, i skibsmaskiner, i landbruksmaskiner, bro
lagere, smipresser, lokomotiver m. m. Våre egne stål
støperier leverer nu også store mengder av dette for
trinlige konstruksjonsmateriale. Fig. 2.
Fornikling ad.-galvanisk vei er forholdsvis gammel,
idet den blev opfunnet av Boettger i 1843. Oprinnelig
betraktet man metoden som enslags kunstart, men i
nyere tid har man studert den nøiere og bragt den helt
inn under industriell kontroll. Et resultat herav er at
man bl. a. har gått over til tykkere belegg, hvilket natur
ligvis er av stor interesse for nikkelindustrien. Mens be
legget før lå omkring 0,005 mm. brukes nu f. eks. for
bilstøtfangere et belegg på 0,025 mm. Ved de nye, for
bedrede metoder blir dette like billig som før, samtidig
som man opnår å få et helt tett overdrag, som virkelig
når sin hensikt å hindre rustdannelse. ;
Hetebestandige legeringer. Disse består hovedsakelig
av Ni, Cr og Fe og de benyttes for flere øiemed for
temperaturer op til 1200”. De har gode styrkeegenskaper
sely ved temperaturer omkring 500”. Den første legering
innen denne gruppe blev patentert av A. L. Marsh i 1906
og bestod av 2070 Cr og Ni som balanse. Den blev
brukt til elektrisk motstandstråd. I 1916 patenterte J. C.
Henderson en rekke andre legeringer med hoie tempe
raturer for gie. Dette felt har utviklet sig meget og i
1925 var der i U. S. A. hele 15 større produsenter på
området. Sannsynligvis brukes årlig 1200 tonn nikkel i
denne industri. De nyeste legeringer av denne art, som
skal vere de eldre overlegne, inneholder Ni, Cr og Fe
i Jevn fordeling. De skal bl. a. vere serlig motstands
dyktige mot soda ved heie temperaturer og brukes meget
til valser i glassindustrien. :
Et kjennetegn for enkelte av disse legeringer er dess
uten at de har stor elektrisk motstand, men meget lav
temperaturkoeffisient. : ?.
å
Nikkel-jern legeringer. En av de nyeste frembringelser
på dette område er Permalloy, som er opfunnet av
The Western Electric Co. Denne inneholder 78,5 % Ni
og Fe som balanse. Den er bemerkelsesverdig ved sin
hgie permabilitet selv ved lav styrke i det magnetiske
felt. Hertil kommer at hysteresistapene i permalloy kun
er ca. ’hs av de samme tap i rent jern. Som følge av
disse egenskaper har den hurtig fått innpass bl. a. i lange
sjøkabler med det resultat at disses effektivitet har kun
net økes fra 300 til 1500 signaler i minuttet. I en kabel
som for ca. 5 år siden blev lagt mellem Rom og New-
York består kjernen av en kobberkabel med ca. 3,7 mm
diam. utenom hvilken er viklet i spiral seks kobberbånd
og utenpå der igjen i en egen komposisjon et eneste
tynt bånd av permalloy. ; »
En annen ny legering som kalles Nomag har fått stor
utbredelse, ikke på grunn av sin høie men lave per
meabilitet. Denne inneholder fra 10 til 15 % Ni, 5 til 10 %
Mn og Fe i balanse. Den ser ut som alm. grått støpeiern
og har alm. styrkeegenskaper, men er praktisk talt umag
netisk og har stor elektrisk motstand. Den benyttes i visse
deler av elektriske maskiner hvorved enkelte magnetiske
tap kan reduseres betydelig. ;
En annen gruppe av disse legeringer er Cr-Ni-Fe
legeringene, som utmerker sig ved stor motstandsevne
mot korrosjon. Typiske sammensetninger er: 25 % Ni,
15% Cr, 25 % Si, Fe balanse.
Nikkelstøpejern. Til tross for at bruken av nikkel i
stål er gammel er nikkel i støpeiern i nevneverdig grad
kun brukt i de siste 10 år. Sannsynligvis var det The
Cadillac Motor Co. og The Westinghouse Electric &
Manufacturing Co. som først begynte hermed i Amerika.
Nølingen med bruk av nikkel i støpeiern har to år
saker, hvorav den ene er, at man tidligere betraktet
støpeiern som et simplere materiale, som der ikke måtte
ofres noget ekstra på.: Da var det bekvemmere å ty til
støpestål. I de senere år har man imidlertid begynt å
anskue støpeiern som noget mer enn en fattig slektning
av stålet og å legere det med kostbarere metaller. Den
annen årsak er at der inntil de senere år var lite kjent,
at støpeierns egenskaper kunde forbedres betraktelig ved
tilsetning av Ni. Men det intense forsknings- og oplys
ningsarbeide, som foran nevnte kontor har drevet, har
rettet på dette forhold. Ved forsøk er det påvist at en
tilsetning av bare 0,7 % Ni øker strekkstyrken med ca.
X
ic å
-
| 1 i$ å ;
e V f ; <S å
NSE SR -
B j M ;
lg mr A A H
p i.-:,v å Dr * A BA
BAAr k A aAS
. ör ",.!:.’E—_—,’.i».!_».-g’—_ bn ;’X RK > å
p ALA d RÖR
; .t’».; S »**,*"*" A )& å Aer FA vi -
r A M É E L
pMÅ 4 | SRR ARR 2 6
DEE ÖR RR N LR RRR
AA æ A
e SÖE STE Sa
P 7.»’;.—..’,.;’tn”z£v.—f, *’"*3*3’4.:’:-_.:-1:, A —
AABS a ; 2 SRR
A SRS RRa _—;g—._,.v;_’å.;;::_,.. ÅR. å l -
SÅ : "Ä;"k»-’—’:»’—:;;—*!ii’*- R E äég . M
S R er RRR
Å V W m SÅ i
. + S Å
6 3
å A
o A ÖTR ten
— B An å
SÅ Æ DP ASR . |
ÆS pn M S *.—,*3&& n
a M SSe Saa p xu.»n*g&*, s
vI n å p A
; *W«z Sid xBA a Å A
|, 4 A
1 R åÖ å W Å
p — te YP H W
N E KM p
SP A *—.—**.»—’(,»5,—." 5 u R E : Å
.AD - s Å
d A LeA p |
p Ka A -
RRR - ;
i | N A H >od
| ; -% V
Fig.
2. Propell i nikkelstål fra Strømmensverksted.
4 ; d| :d b -,:’,’-v’,,.g .
å 4 . Å._ 5%?57—’3!-’;.%3; ;’
; o ; * k "’— *.”’?-’." ",g.?i" %r a
x Æ a ’WÅ.J: DP et
a ErSRR AAR
. å | Å 5ER AAA SRG 5.a
£ å j : ANG) 307 A
A ; å KLÅ ’»Jr*vfi R
o + - å g._,x_w_.xå;:f’d Å f.éet.-" RRR
; . ; ; L3 RG |EE
A . S e EE RRR
Å i tn % %84LS Æ KEr s ee X
L
T0 M R 1
s ; Å 3 E a TEL Å p
: 1 å rl ID ä*’ 3£"”
; | S em ln
M
: / A M - Vo t
; å ” URR. 2SR ET R
s s00
Å; B L
*” LIØ 750x
Fig. 3. Mikrostruktur av nikkelstøpejern fra Myrens verksted
10. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 507
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
