Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 17. desember 1931 - Forskning og industri, av Gulbarnd Lunde - Personalia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på Hertz som første gang frembragte og påviste dem
ved hielp av gnisten. Tenk også særlig på Liebens som
i katoderetet fant en enestående mottager for elektriske
svingninger, som også viste sig å væredet enkleste tek-
niske instrument til frembringelse av elektriske sving
ninger. Tenk med takknemlighet på den store hær av
navnløse teknikere som forenklet radioinstrumentene og
tilpasset dem for massefabrikasion, således at de kunde
bli (tilgiengelige for enhver. ;
Alle skulde skamme sig som tankeløst betiener sig av
videnskapens og teknikkens vidundere og ikke har op
fattet mer av dem enn koen vet om botanikken av de
planter som den spiser med velbehag.»
Vi er idag midt oppe i en verdensdepresion. Overalt
er der pengeknapphet og arbeidsløshet. Proteksionismen
blomstrer som aldri før. Overalt lyder parolen: «Kiøp
innenlandske varer». Overalt forlanges der sparsomhet
i statshusholdningen som tross høiere skatter og avgifter
ikke vil balansere. Men der er også en annen måte å
skaffe balanse i budgettet på foruten ved å spare. Man
kan også søke å øke inntektene, og det er det forsknin
gen skal bidra til. Det er derfor god økonomi å øke be
vilgningene til videnskap og forskning, selv om man er
nødt til å spare inn på andre utgiftsposter. Man slakter
ikke hønen som legger gullegg. Og at hun virkelig gjør
det, mener jeg å ha vist ved alle de eksempler som er
nevnt. Vil vi ikke bukke under i den knivskarpe konkur
ranse, så må vi først og fremst sørge for at videnskap
og forskning har gode og rimelige kår.
Vi ser at Soviet-Unionens berømte femårsplan i første
rekke tar hensyn til utviklingen av videnskapelig og tek
nisk forskning, idet dens skapere erkienner at uten denne
forskning vil tekniske fremskritt være umulige. I Soviet-
Unionen vokser der derfor op det ene forskningsinstitutt
efter det annet, og tross den herskende ned bevilges der
veldige summer til forskning og (teknisk utdannelse. Så
ledes bygges der nu i Moskva et elektrisk eksperimental
institutt som skal koste 14000 000 rubler eller ca. 1%
million pund, et tall som jeg forovrig gjengir med for
behold. De nye institutter vokser op i direkte forbindelse
med industrien, sannsynligvis fordi Soviet-Unionens le
dere ennu ikke riktig stoler på de gamle universiteters
lojalitet. Efter den materialistiske, bolsievikiske opfalt
ning er all ren videnskap bannlyst. Der skal kun eksistere
anvendt videnskap. Tross’ dette har man ikke funnet det
riktig å la fabrikkene selv ha for meget å si i forsk
ningsinstituttene, fabrikkene forlanger nemlig arbeidet
lagt an mer efter det øieblikkelige behov, mens større
forskningsopgaver ikke blir tilgodesett. Da Soviet-
Unionen ikke lenger understøtter nogen ren videnskap,
har de istedetfor inndelt videnskapen i anvendt viden
skap med kortsiktige praktiske formål og anvendt viden
skap med mer langsiktige mål. For at også denne forsk
ning, som vi i Vesteuropa vilde kalle ren videnskap, ikke
skal komme tilkort, har Soviet-Unionen lagt kontrollen
av forskningsinstituttene inn under det nasjonale tekniske
kontor i Moskva. Det fortelles at dette tekniske kontor
skal ha foranlediget utført undersøkelser som kan for
korte fremstillingstiden for tobakk og som innsparer 2
millioner pund-pr. år for tobakkindustrien. Enn videre
meddeles at Russland før krigen innførte 99 % av sine
medisinske preparater, méns nu over 55 % fremstilles av
Soviet-Unionens kjemiske fabrikker.
Da nøden i Tyskland efter krigen var størst og van
skelighetene tårnet sig -op, blev Notgemeinschaft der
Deutschen Wissenschaft dannet, en organisasjon hvis
formål er understettelse av videnskapelig arbeide, og
som av den tyske stat har mottatt ca. 8 millioner mark
pr. år i anerkjennelse av at kun ved å stette videnskap
og forskning kunde det lykkes Tyskland å bringe indu
strien på fote og innfri sine forpliktelser.
Den videnskapelige forskning drives ved universiteter
og tekniske høiskoler. Her er imidlertid videnskapsmen
nene så sterkt optatt med undervisning at de får mindre
tid til forskning enn ønskelig. I den senere tid er derfor
stadig opstått flere institutter for ren videnskapelig forsk
ning, hvor videnskapsmannen kan arbeide uhindret av
all undervisning. Jeg nevner i Amerika Carnegie Insti
tution, Rockefeller Institution, i Tyskland Kaiser Wil
helm Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften
med alle dets institutter, og her i Norge Chr. Michelsens
Institutt for Videnskap og Åndsfrihet. Oprettelsen av
dette institutt betegner en milepel i norsk videnskaps
historie. Det skal ifølge statuttene være «en til alle
tider fullstendig frittstående og uavhengig institusion,
hvis formål i første rekke skal være å knytte til sig og
oprette stillinger’
for forskere, som har vist særlig frem
ragende evner». «Innehavere av disse stillinger skal
oppebære en lønn som gjør det mulig for dem helt å
ofre sig for sin videnskapelige forskning». Til institut
tets drift skal anvendes det disponible overskudd av
Chr. Michelsens fond, hvis samlede kapital ved opret
telsen utgjorde 5500 000 kr. I 1932 vil Instituttets utgif
ter dreie sig om henimot 100000 kr. iberegnet lønn og
alle arbeidsutgifter for forskerne, administrasion etc..
Industrien har imidlertid behov for å utarbeide de
videnskapelige resultater videre og gjøre dem teknisk
anvendbare. Ut fra dette behov opstod de moderne indu
striforskningslaboratorier. De store industrier har i sine
forskningslaboratorier en hel stab av videnskapsmenn og
ingeniører som stadig arbeider på å forbedre fabrikkens
produkter, forenkle og forbedre fremstillingsmetodene,
giore dem billigere og fremforalt arbeider på å fremstille
nye og bedre produkter for industrien. I Bells Telephone
Laboratories som tiener som forsknings- og driftslabo
ratorium for The American Telephone and Telegraph
Company og for Western Electric Company, arbeider
et personale på omtrent 4600 personer, og laboratoriets
budgett beløper sig til $ 19 000 000 årlig. General Elec
trics Research Laboratories blev oprettet i 1901; her
arbeider over 400 fysikere, kjemikere, elektroingeniorer
og deres assistenter. Det årlige budgett er omkring
$ 2 000 000. Det skal bemerkes at dette utelukkende er
forskningslaboratoriet. Utenom dette kommer General
Electrics driftslaboratorier etc. — I General Motors
centrallaboratorium i Detroit er der beskjeftiget ikke
mindre enn 400 ingeniører. Ved.I. G. Farbenindustries
videnskapelige forskningslaboratorium i Oppau ved Lud
wigshafen er ikke mindre enn ca. 200 universitets- eller
høiskoleutdannede kjemikere utelukkende beskjeftiget
med forskning.
I den moderne industri utarbeides de nye prosesser
også den rene videnskap simpelthen av den grunn at
den fører til fremskritt for teknikken. M. von Pettenkofer
uttalte ved en fest i videnskapsakademiet i Miinchen i
1890: «Hvis dyrkelsen av videnskapene skulde gjøres
avhengig av at deres resultater straks skulde vere prak
tisk anvendelige, vilde det vere ensbetydende med å gi
dem alle dødsstøtet; det vilde være et barbarisk barne
mord av frykteligste sort, som vilde bringe utviklingen
av den menneskelige kultur til fullstendig stillstand.»
I den moderne industri utarbeides de nye prosesser
og forbedringer på grunnlag av videnskapelige kjens
gjerninger og teorier. Det er de videnskapelige resul
tater som er industriforskerens råmateriale, som han
bygger videre på og omdanner slik at de blir teknisk
brukbare. Vi ser derfor at storindustrien understøtter
såvel ren som anvendt videnskap. E. R. Weidlein, direk
tør for Mellon Institute i Pittsburgh har uttalt: «Den
dyktige direktør for et industrilaboratorium er som en
Janus med 2 ansikter. Det ene mottar inntrykk fra tek
nikken, mens det annet er vendt mot den rene videnskaps
laboratorier.»
(Fortsettes.)
PERSONALIA
Direktør Kristian Geelmuyden, M.N.LF, er valgt til
viceordfører i Bærum.
Ingenior Aage W. Omwe er innvalgt i Oslo forsvars
forenings representantskap.
17. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 523
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
