Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 17. desember 1931 - Litt praktisk nomografi, av Wilh. Olsen (forts.) - Foreningsefterretninger - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en passende skala, likeså Ev, på sin akse i samme skala
og trekker krysslinjene. Dermed er supportens beliggenhet
og sterrelsen av dens enhet bestemt. Derpå avsettes Er
på sin akse, fremdeles i samme skala. Krysslinjene mellem
denne og supportens E bestemmer beliggenheten av d’s
akse og dennes enhets størrelse.
Under konstruksjonen ,,jenker” vi litt på de funne en
heter av hensyn til aksenes innbyrdes beliggenhet og en
bekvem utregning av funksjonsskalaene. Vi bestemmer oss
for Er = 300 istedenfor 365 mm, Ær — 900 istedenfor 820
og Ev, = 2700 istedenfor 2500, da disse er delelige med 6,
resp. 3. Man kontrollerer konstruksjonens nøiaktighet ved
utregning av de likedannede triangler. Æa blir dessverre
et wubehagelig tall = 207,7 mm, men den kan dog uten
vanskelighet uttas av et logaritmisk strålediagram efter
fig. 11. | .
Dette handlet sig om regnings-enhetens størrelse. Der
efter kommer bestemmelsen av enhetene på funksjonsska
laene. For d’s vedkommende faller disse to enheter sammen,
men formelen foreskriver at: | !
1. P skal opheies i potensen !/,, altså blir funksjonsskalaens
enhet E’p =% - 900 = 150 mm.
2. Va skal ophøies til samme potens, altså funksjonsskalaens
E,zra = % . 2700 = 450 mm
3. R skal ophøies i potensen %»altså funksjonsskalaens
ER = % - 300 = 200 mm.
Vi går nu igang med inndelingen av aksene P
, va og R
som før beskrevet, men før d-inndelingen plaseres, regner
|Zaylorspropeller-koefherent.
P. F.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERT, OSLO
vi ut et eksempel. Vi finner f. eks. at med P = 810 HK,
va = 10 knob og R = 300 omdreininger gir formelen d = 0,10.
Trekkes en fluktlinje mellem P = 810 og va = 10 og en
fra dennes skjeringspunkt med supporten til R = 300, så
skal denne siste fluktlinjes snittpunkt med d-aksen merkes
0,10.
Det ferdige nomogram er gjengitt i fig. 15 i forminsket
målestokk.
Skal man ha full nytte av nomografi, må man være i
stand til selv å lage de nomogrammer, man har bruk for,
og man vil snart opdage at man derved kan spare sig meget
regnearbeide og regne sikkert, nøiaktig og hurtig. Fremfor
alt risikerer man ikke å plasere kommaet feil i resultatet.
En del til sitt bruk utmerkede, mere standard nomogram
mer kan man få kjøpt hos dipl. ing. P
. Leubold, Ulm a/D,
Tyskland. ——
Et interessant eksempel på et ,,Alignment Chart”s an
vendelse til utregningen av en uhyggelig komplisert formel
for påkjenningen i tykke rør som følge av temperatur
differencer i veggen finnes i ,, Engineering” no. 3221 for
1927. I sådanne tilfelle kreves dog en god del behendighet
og opfinnsomhet. . | :
Om nomografiens nytte i rasjonaliseringens tjeneste
kfr. også ~Handbuch der Rationalisierung” s. 571.
FORENINGSEFTERRETNINGER
holdt møte den 15. desember. Møtet lededes i formannens
og viceformannens fravær av bergmester Riiber, fungerende
formann i P
. F.s gruppe, Norsk bergindustriforening. Til å
overvære aftenens foredrag var innbudt bergingeniørenes
avdeling av Den norske ingeniørforening.
Efter at 3 innmeldelser i P
. F. var referert, gav formannen
ordet til aftenens foredragsholder, bergingeniør
H. H. Smith,
som gav ,,En oversikt over verdensproduksjonens mulig
heter for kobber, nikkel, selv og gull”. Foredragsholderen
utredet emnet meget saklig, idet han herunder dokumenterte
fremstillingen med tallrike tabeller, samtidig som han an
ferte uttalelser fra en rekke autoriteter på området, hvorav
synes å fremgå at de nuverende kobberpriser var eksep
sjonelt lave og at prisene vilde stabiliseres på et nivå som
skulde muliggjøre lønnsom grubedrift også her i Norge.
Foredraget som påhørtes med stor opmerksomhet, mot
tokes med bifall, hvortil formannen i sin takketale sluttet sig.
Efter aftens fulgte en kortere diskusjon, som åpnedes-av
bergmester Riiber, som forespurte om hvordan utsiktene
for våre relativt små og fattige kobbergruber stilte sig,
hvorvidt man kan regne med rimelig fortjeneste når kob
berprisen igjen kommer op i $ 45 pr. tonn. &
Bergingeniør Gurholt spurte hvorfor vi skulde diskutere
kobbergrubene, istedenfor heller å høre litt om utsiktene
for våre kisgruber, som vi har så mange av.
Bergingeniør Fr. Nannestad, der var opnevnt som sak
kyndig ved undersøkelsene for Røros-grubene, uttalte at
cer ikke var grunn til å se pessimistisk på forholdene der
oppe. ,,En ting er sikkert,” sa han, ,,nemlig at med de
nuværende moderne produksjonsmetoder, ligger produk
sjonsprisen langt lavere enn før. Med en standardpris av
$ 45 pr. tonn, skulde Rørosverket med sin fremragende
kvalitet kunne regne på $ 50—952 pr. tonn, og man kom
derved op i en pris hvorved verket vilde gå med balanse,
ja endog med overskudd.” ;
Direktør Bugge ved Norges geologiske undersøkelse pre
siserte at der i disse tider burde arbeides mest mulig med
å finne nye forekomster. Dette anså han som en av kobber
verkets største opgaver.
- Ingeniør Nannestad meddelte at der fra verkets side tid
ligere var drevet systematisk skjerpning gjennem en. lang
årrekke med op til 350 mann, så det neppe var håp om å
finne malm i dagen. o
Direktor. Bugge fremholdt at det ikke var den gammel
daågse skjerpning det nu var spørsmål om. Nu må saken
gripes an på videnskapelig basis. C. V.
REDAKSJONEN avsluttet 16. desember.
/ Kå knod
: PEHE 3 - (PMJÉ L
4000 A
S]S l
- d Ra
3000 såd
125 390 >2
2000 . £0
4 |
. 030
| 40 80
800 N |
x . s
600 N 015
S . : 450
40 XXX* 7 |
o 200
. | 0410
300- |
6 p
| 098 N
000 n ”E 300
Øa | | ;
. 5 O,OG
| 400
j ER200
4004 , | . 1D
ELSO - E=675 £24950| F-2077
Fig. 15.
526 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
