Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 21. desember 1931 - En årgang „Teknisk ukeblad“ - 50 år - Forskning og industri, av Gulbrand Lunde (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mentalitet som er grunnbetingelsen for stabilere
og lykkeligere forhold. Den mentalitet som vil
fjerne alle. fiksjoner og kunstige bånd og skran
ker, og com vil bringe menneskene til å se
tingene og verdiene som de virkelig er: .
På dette grunnlag ønsker vi våre lesere et
godt nytt år.
50 ÅR
Ingenior Hallgrim Thoresen fylte 50 år 26. desember,
2. juledag.
Ingeniør Thoresen er født her i Oslo og blev uteksa
minert fra Kristiania tekniske skoles maskinavdeling.
K Dn uan ER
D
T *Ä*w
SSS &Å*%*s&x?*:äåg&ä&;*ä
Eifter nogen års praksis fullendte han sin utdannelse ved
høiskolen i Zirich, hvorefter han fikk ansettelse som
turbinkonstruktør ved Myrens verksted. I 1912 gikk han
over som overingeniør i Patentstyret i hvilken stilling
han forblev til 1918, da han blev ansatt som konsulent
for Raanaasfossanleggets maskinelle del. Efter at han
trådte ut av Patentstyret som overingeniør har han dog
siden vært medlem av dets appellavdeling. Da Raanaas-:
fossanlegget var ferdig nedsatte Thoresen sig som tek
nisk konsulent her i Oslo. Han nyder stor anseelse som
en fremragende ingeniør på vannkraftmaskinenes område.
Han har vært en flittig bidragsyder til fagpressen og
sterkt benyttet som sakkyndig og voldgiftsmann. Han
er medlem av maskinkomitéen.
Inden standen har der vært lagt sterk beslag på Tho
resens rike initiativ og store arbeidskraft. Han har så
ledes vært medlem av styret for tekniske konsulenters
forening, i 2 år formann i Osloavdelingen av Den norske
ingeniørforening. For tiden er han vicepresident i Den
norske ingeniørforenings hovedstyre, medlem av styret i
«Teknisk ukeblad», formann i styret for Ingeniørenes hus
og som sådan formann i byggekomitéen for det hus, som
nu snart skal reise sig ute i Kronprinsens gate.
Ved siden av sitt virke og mangehånde hverv har
Thoresen fått tid til å ta aktiv del i sin menighets sociale
arbeide.
Ingeniør Thoresen er en overordentlig sympatisk og
elskverdig mann ’som overalt hvor. han ferdes blir av
holdt. Vi slutter oss til den lange rekke av venner som
allerede har sendt ham sin hjerteligste lykønskning i an
ledning av dagen.
»
Å : : »’TÖQÄKW*W
e s | ’
: | STR. :
: - ET 0 a .
: Å WM A I
. E |
å s . a . ve
öö c a L
P S E SRSQ A |
VDJDR ni v » ;
P 00 )> ee Rn :
r — Å VEDNERNASNNE ELSM en
EE ma SEE e__:_?;-_*__ SEE : o
0000A o Å Ha. i
1. A BS : ET ann, Å VR ; i
S D r vo ” å % : öe
ar Vnvevret uk ee RC S SSA S RRR EE R k .
;
FÖRSKNING OG INDUSTRI
Foredrag i N. I. F. Oslo avdeling 4. desember 1931.
Av dr. Gulbrand Lunde, Stavanger
Fortsatt fra nr. 47, side 523.)
Vi ser altså at forskningens betydning for industriens
utvikling er almindelig anerkjent hele verden over, og
vi skal nu se litt på hvorledes denne forskning er organi
sert. I stor-industrien er i almindelighet kontroll-labora
toriet eller driftslaboratoriet, hvor alle de analyser ut
føres som kontrollerer den daglige drift, adskilt fra det
ege itlige forskningslaboratorium. Forskningslaboratoriet
er igjen opdelt i det videnskapelige forskningslabora
torium og det tekniske forskningslaboratorium. De resul
tater man kommer til i det videnskapelige forsknings
laboratorium blir i almindelighet offentliggiort og kom
mer således den almindelige utvikling tilgode, mens
resultatene av den tekniske forskning i almindelighet
hemmeligholdes og kun kommer fabrikken selv tilgode.
Enhver bedrift som starter et forskningslaboratorium
må først og fremst læres op til å dra nytte av labora
toriet, og det er i almindelighet en av laboratoriets op
gaver nettop å lære industrien hvad det kan brukes til.
Denne opgave løses best ved at laboratoriet litt efter litt
«gjør sig selv nødvendig». Enhver industri som blir vant
til å kunne samarbeide med et laboratorium og å trekke
fordeler av dette samarbeide, vil meget snart ikke kunne
undvære laboratoriet. ;
Det er en selvfølge at det særlig er de store industri
konserner som har sine store forskningslaboratorier. Jeg
nevner i fleng de store elektriske sammenslutninger:
Simens, A. E. G., General Electric, Western Electric,
den kjemiske storindustri som I. G. Farbenindustrie, Im
perial Chemical Industries, de store metallkonserner.
Hvor en enkelt industri er fordelt på mange hender og
hvor der ikke har funnet sted nogen sammenslutning,
finner vi i mange tilfelle at denne industri har et felles
forskningslaboratorium som arbeider til beste for hele
industrien.
De amerikanske hermetikkfabrikanters forening (Na
tional Canners Association) har allerede siden 1913 hatt
sitt centrale forskningslaboratorium i Washington D.C.
Driftsutgiftene ved dette laboratorium som i 1913 beløp
sig +til 30 000 dollars pr. år, steg hurtig inntil de i 1925
utgjorde 90000 dollars. Det beste bevis på hvilken be
tydning laboratoriet har hatt for den amerikanske her
metikkindustri, ser man deri at hermetikkfabrikantenes
forening i 1926 gikk til bygning av ennu et laboratorium
i San Fransisco hvis årlige driftsutgifter beløper sig til
30 000 dollars. De amerikanske hermetikkfabrikanters
forenings samlede utgifter til forskning beløp sig inntil
1928 til ca. 1 million dollars til sine egne laboratorier
og dertil ca. en halv million dollars til arbeider utført
ved universiteter for industriens regning.
På samme måte har en rekke andre industrier gjen
nem sine foreninger skapt centrale forskningslabora
torier. De industriforeninger som støtter videnskapelig
forskning består hovedsakelig av slike firmaer som har
lignende interesser, og hvis forskningsarbeide lar sig
bearbeide under ett. Laboratoriet arbeider således for
en rekke ’ industriforetagender istedetfor for et enkelt
selskap, og bevirker derved samtidig en sterkere sam
menslutning innen industrien. Betydningen av slike la
boratorier ligger særlig deri at den mindre fabrikant
som ikke kan skaffe midler til å holde sitt eget labora
torium, kan ha fordel av forskningsarbeidet på samme
måte som den større fabrikant, På samme tid reduseres
også forskningsutgiftene til et minimum. Centraliseringen
av forskningsarbeidet forhindrer gijentagelse av forsøk
og muliggjør forskning på bredere basis.
Forskningslaboratoriets opgaver er for det første å
øke vår viden om de materialer: og de prosesser som
industrien arbeider med, for det annet å omarbeide denne
viden således at den kan bli teknisk brukbar for indu
strien, for det tredje samarbeide med industriens øvrige
organisasjoner og med de enkelte fabrikker.
528 TEKNISK UKEBLAD Nr. 48 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
