Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 21. desember 1931 - Forskning og industri, av Gulbrand Lunde (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er av den største betydning for industrien og for
forskningens fremme at alle forbedringer og nye meto
der som uteksperimenteres i laboratoriet snarest mulig
omsettes i praksis. Vi ser derfor at de fleste resultater
fra arbeidet ved industrienes felleslaboratorier i almin
delighet straks offentliggjøres. Et felleslaboratoriums
undersøkelser vil også alltid bli av mer generell art enn
det almindelige fabrikklaboratoriums. Det vilde også
være kortsiktig politikk å forsøke å holde tilbake de
videnskapelige resultater som så allikevel før eller senere
blir kjent, og som, hvis de offentliggjøres, også virker
som reklame for industrien. Den industri som er bygget
op på fordunis ydelser, og som lever videre på tidligere
kunnskaper er alltid full av betenkeligheter ved å gi fra
sig nogen av sine erfaringer. Den industri derimot, hvis
liv og fremtid bygger på kunnskapene idag og den for
nyende skaperkraft i fremtiden og som daglig går frem
over, har intet imot å meddele andre sine erfaringer.
Fer den konkurrerende industri har kunnet omarbeide
disse og nyttiggiøre dem, er de forlengst foreldet. Her
med er det naturligvis ikke sagt at ethvert resultat som
et felles industrilaboratorium kommer til bør offentlig
gjøres. Laboratoriets ledelse må i hvert enkelt tilfelle
avgjøre om de innvunne resultater bør offentliggjøres
eller meddeles de interesserte fabrikker konfidentielt.
Her i Norge står vi ennu langt tilbake når det gjelder
teknisk forskning. Jeg vil dog nevne det store arbeide
som er blitt utført av Statens råstoffkomité, som blev
oprettet under krigen og de arbeider som Handelsdepar
tementet har utført og utfører ved professor Harald
Pedersens laboratorium. Disse arbeider har vist oss nye
anvendelsesmuligheter, serlig for våre mineralske rå
stoffer. Enkelte av våre industrier har eller har hatt sine
laboratorier. Jeg vil bare nevne den norske kvelstoff
industri, sprengstoffindustrien, vår fettindustri og vår
nærings- og nydelsesmiddelindustri. I de siste år er der
imidlertid inntrådt et vendepunkt også her i Norge. De
enkelte fabrikker som tilhører samme industri er begynt
å slutte sig sammen om felles forskning. Det er her
metikkindustrien og papirindustrien som her er gått i
spissen. Hermetikkindustrien blev grunnlagt i meget be
skjeden målestokk i 1879, men var allerede omkring 1910
vokset frem til en av landets viktigste eksportindustrier.
Industriens utvikling i denne ferste tid skyldes vesentlig
opfinnelser og forbedringer som blev gijort av fabrikanter,
arbeidere og funksjonærer. Hermetikkindustrien som er
grunnlagt på Apperts forsek og Pasteurs videnskapelige
undersøkelser, hadde i den ferste tid intet samarbeide
med videnskapen, og der blev heller ikke drevet nogen
planmessige undersøkelser. I 1911 fremholdt dog nu
værende rektor Sæland på landsteknikermøtet i Stavan
ger, at hermetikkindustrien burde ta videnskapen i sin
tieneste. Da den enkelte fabrikk ikke maktet denne op
gave, kom der ferst fart i bestrebelsene for å reise et
forskningslaboratorium efterat De norske hermetikkfabri
kanters landsforening var stiftet i 1917. ’
Hermetikkfabrikantenes synspunkt kommer klart frem
i den resolusion som blev vedtatt på foreningens hoved
styremøte i oktober 1917: «Styret er enig i at det vilde
være ønskelig i større utstrekning enn hittil å knytte
videnskapelig og teknisk utdannede personer til indu
strien. Styret slutter sig til tanken om å oprette en for
søksstasion og innby hermetikkfabrikanter til å yde bi
drag til et fond til denne saks løsning.»
Hermetikkindustriens laboratorium blev innviet den 26.
juni i år. Det er bygget i 3 etasjer og har en grunnflate
på 580 m. Det er inndelt i 3 avdelinger, en kjemisk av
deling, en bakteriologisk og en teknisk avdeling i forbin
delse med maskinprøvning. Laboratoriet har kostet fullt
ferdig med alle apparater, kjemikalier, bibliotek og kom
plett utstyr forevrig ca. kr. 600 000. Av dette beløp er
kr. 200 000 bevilget av Staten, mens resten er dekket av
de norske hermetikkfabrikanter, dels ved innsamling, dels
ved den eksportavgift som Staten avkrever norsk fiske
hermetikk. Denne eksportavgift som altså er en frivillig
beskatning, er det også som dekker laboratoriets drifts
utgifter, foruten rentene av et driftsfond på kr. 200 000
som er bevilget av Staten. Laboratoriet ledes av et styre
på 6 medlemmer hvorav 3 representanter for hermetikk
industrien og 2 for Handelsdepartementet. Laboratoriets
direktør ef selvskrevent medlemav styret.
Papirindustriens forskningsinstitutt blev åpnet den 31.
ianuar 1931. Det var i 1918 at spørsmålet om et viden
skapelig forskningsinstitutt for papirindustrien blev optatt
under et diskusjonsmøte i papirindustriens tekniske for
ening. Allerede i 1923 begynte papirindustrien sitt forsk
ningsarbeide med årvisse bidrag fra sågodtsom alle
papirindustrielle bedrifter. Det største bidrag til driften
blev dog mottatt fra A/S Norsk varekrigsforsikrings
fond, som tilsammen har bidratt med over kr. 100 000 til
papirindustriens forskningsarbeide. Byggefondet som i
1930 utgiorde kr. 161 000 er tilveiebragt ved innsamling
av frivillige bidrag. Instituttet ledes av et styre på 5—7
medlemmer hvori Handelsdepartementet er representert,
samt et råd på 15 medlemmer. ; e
Foruten de 2 nevnte industrier arbeider melkeindu
strien for å få organisert felles videnskapelig forskning,
og også hud- og lærfabrikantenes forening har optatt
arbeidet for å få organisert forskningen innen sin indu
stri. Det er å håpe at det snartmå lykkes disse industrier
å få organisert sitt forskningsarbeide til gavn for indu
strien og landet. !
Forhenværende statsråd Oftedal uttalte ved åpningen
av Hermetikklaboratoriet: «Det heter i et ord fra Ame
rika at konkurransen utkjempes ikke lenger i fabrikkene.
men i laboratoriene. Det ord begynner å få hevd også
i vårt land. Å konkurrere på den altfor tradisjonelle
måten ved underbud og småfusk, det kan enhver dum
rian greie. Men den sunde og fruktbare konkurranse —
de beste maskiner og metoder til full effektiv utnyttelse
av råstoffet, til å skaffe den rette kvalitetsvare, til å finne
og anvende biproduktene, som jo ’ofte er den egentlige
netto, og nye arbeidsfelter, nye råstoffemner — en slik
konkurranse krever hierner, eksperimenter og atter eks
perimenter, gzjennemarbeidede ogpålitelige tallrekker og
nye tallrekker, m. a. o. et moderne laboratorium under
fagmessig, videnskapelig ledelse.»
Men hvor blir nu de andre industrier av? Man und
skylder sig med at mange av våre andre industrier er
så små, at de ikke vil kunne makte å reise et centralt
forskningslaboratorium, men hvorfor ikke skape et felles
industriforskningslaboratorium? I De forente stater er
dette spørsmål løst på en glimrende måte i Mellon Insti
tute for Industrial Research, som er knyttet til University
of Pennsylvania i Pittsburgh. Her arbeider forskere med
de forskielligste problemer for industriens regning. Insti
tuttet mottar opdrag fra de forskielligste fabrikker for
å bearbeide bestemte spørsmål som interesserer vedkom
mende industri. Fabrikken betaler utgiftene til forsknin
gen efter overenskomst med instituttets ledelse. Det er
klart at ved’et slikt system vil forskningen kunne drives
ganske anderledes økonomisk enn dersom hver. enkelt
industri skulde ha sitt lille laboratorium. Et slikt insti
tutt har også ganske andre midler til sin disposisjon og
makter med sin store erfaring ganske anderledes hurtig:
å lese de opgaver som stilles det.
Det vil føre for langt her å komme nærmere inn på
alle de spørsmål som er blitt bearbeidet og løst ved dette:
store amerikanske industriforskningsinstitutt, heller ikke:
kan jeg komme inn på de store summer som direkte er
blitt spart som følge av den forskning som er blitt drevet
ved instituttet. ;
Vilde det ikke være på tide at også Norge fikk sitt
industrilaboratorium, organisert på en lignende måte som
Mellon Institute? Ja, spørsmålet burde egentlig vært
formet: Har vi egentlig råd til ikke å oprette et slikt
institutt? Vår industri er utsatt for en knivskarp konkur
ranse fra utlandet som ofrer store summer på forskning
og forbedring av fabrikasionsmetoder. Vår industri er
dødsdømt dersom vi ikke i større grad forstår forsknin
gens betydning.
Hvert år øses der formuer ut til nødsarbeide og ar
beidsledighetsbidrag. De midler som skulde til for å
oprette et industriforskningsintitutt vilde være som en
dråpe i havet sammenlignet med all den offentlige under
støttelse som florerer i alle former. Vilde det ikke være
bedre å skaffe alle våre ledige videnskapsmenn og inge
niører mulighet for å skape bedre vilkår for vår industri
21. desember 1931 TEKNISK U KE
B ELAD 520
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
