Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 21. desember 1931 - Forskning og industri, av Gulbrand Lunde (forts.) - Ingeniører i bygningsfaget, av Bj. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og derigiennem avhielpe arbeidsledigheten? Jeg føler
mig ikke et øieblikk i tvil om at et slikt institutt i løpet
av meg)et kort tid vilde skape nye muligheter for indu
strien. ’)
Alle de eksempler som jeg foran har nevnt skulde være
tilstrekkelig bevis på at forskningen er en livsbetingelse
for all industri, ja en livsbetingelse for det hele folk.
Men det nytter ikke at denne sannhet erkjennes bare av
et fåtall mennesker, det må komme til hele folkets be
vissthet, ganske anderledes enn hittil. I Amerika, i Den
nye verden, er man allerede kommet langt foran oss på
dette punkt. Her forlanger’ arbeiderne at forskningen
understøttes.
Allerede i 1919 vedtok den amerikanske arbeiderunion,
American Federation of Labour, en resolusion hvori de
forlanger at regjeringen på alle måter stetter all viden
skapelig og teknisk forskning, som en av de viktigste
faktorer i arbeidernes kamp for å heve sin levestandard.
I De forente stater anvendes årlig ca. 200 millioner dol
lars til videnskapelig forskning i offentlige institusioner
og i industrilaboratorier. Amerikanske fabrikanter be
taler årlig ca. 50 millioner döllars til drift av kjemiske
laboratorier. . : : dn
I Tyskland drives der for tiden en utstrakt propaganda
for å fremme forståelsen av forskningens betydning.
Når jeg mener at det her i Norge er behov for et
industriforskningslaboratorium, vil der kanskje innvendes
at der drives jo forskning ved Universitetet, ved Den
tekniske heiskole, ved Landbruksheiskolen og Fiskeri
forsgksstasionen. Men det er ikke nok! Dessuten arbei
der disse institusjoner under vanskelige gkonomiske for
hold. Staten burde istedenfor å forsøke å spare, øke
bevilgningene til disse våre forskninksinstitusjoner. Den
tekniske hoiskoles rektor uttalte ved immatrikuleringen
i år, at forholdene ved Hoiskolen blir vanskeligere og
vanskeligere, og at det er umulig å holde skolen på høide
med tidens krav. Dette er stadig blitt fremholdt for stats
myndighetene, som dog ikke har funnet å kunne imøte
komme henstillingene om økede bevilgninger. Resultatet
er derfor at det er liten utvikling ved Høiskolen. Og
rektoren uttalte videre: «Stort sett står Høiskolen stille
og har gjort det i flere år, men på det tekniske område
er stilstand i våre dager det samme som hurtig tilbake
gang.» .
. Forholdet er nu det at bevilgningene til videnskape
lig arbeide er så knappe, at der hvert år må bevilges
støre summer av våre videnskapelige forskningsfonds til
denslags forskningsarbeider som naturlig burde komme
åinn på de neynte institusjoners faste budgett. Staten for
:soker på denne måte å unddra sig sine forpliktelser over
ifor landets kulturelle institusioner. Det fremheves at der
må spares på disse institusioners budgetter, men jeg tror
at dette sparesystem er det samme som å spare på skil-
I Det er blitt fremholdt at arbeidsledigheten ikke kan
avhielpes ved å ophjelpe og fremme industrien ved
hijelp av forskning, og der henvises til at i de land
hvor der drives den mest intensive forskning, Ame
rika og Tyskland, der er det også den største ar
beidsledighet for tiden. Men alle vil vel være enige
i at vi ikke råder bot på arbeidsledigheten her i Norge
- ved å innskrenke forskningen og la vår industri
seile akterut. Det vilde bare føre til en ennu større
arbeidsledighet. En industri som ikke følger med sin
tid må meget snart helt slutte sin virksomhet. Nei,
arbeidsløsheten skyldes nok ikke den videnskapelige
og tekniske forskning. Den er tvertimot et social
ekonomisk problem som ikke kan løses ved å
stanse utviklingen. Når der snakkes om «over
"produksjon» både av fødemidler og industripro
dukter, så tror jeg at det i virkeligheten bare er
mangler ved organisasjonen og omsetningen som
først og fremst bærer skylden. Det hele blir derfor
et socialøkonomisk problem, som krever sin snarlige
utfiorskning. Altså også på dette punki må forsknin
gen fremmes, og det er selvfolgelig ikke min mening
å fremholde at disse grener av videnskapen skal til-
sidesettes til fordel for naturvidenskapelig og teknisk
førskning.
lingen og la daleren gå. Dersom Universitetets, Hgisko
lens og Landbrukshøiskolens budgetter blev rummeligere,
vilde større beløp av våre videnskapelige fonds kunne
avsees til industriell forskning.
Av våre forskningsfonds vil jeg først og fremst nevne
Nansenfondet og de dermed forbundne fond som i 1931
tilsammen bevilget noget over kr. 260000 til videnska
pelig arbeide. Herav går dog over kr. 75 000 til Viden
skapsakademiet. Nansenfondet som blev stiftet i 1886 er
knyttet til Videnskapsakademiet, en bestemmelse som
Staten har benyttet sig av idet den stadig har nedsatt
sine bevilgninger til Videnskapsakademiet fra kr. 82500
for 6 år siden til nu kr. 28000 pr. år. Vi har dessuten
Statens forskningsfond av 1919 som i år har utdelt bi
drag til videnskapelige -arbeider for tilsammen kr. 109 509.
Vi har A/S Norsk varekrigsforsikrings fond som i 1930
utdelte bidrag til et samlet beløp av kr. 127 000. Vi har
dessuten Fiskeribedriftens forskningsfond med en kapi
tal på over kr. 3000 000, hvis årlige renter til utdeling
beløper sig til ca. kr. 140 000.
Dersom et felles industriforskningslaboratorium kunde
bli oprettet, innredet med de mest moderne hjelpemidler,
så skulde det ikke være vanskelig å skaffe penger til
instituttets drift ved bevilgning av stipendier til yngre
videnskapsmenn og ingeniører, dels fra industrien selv,
dels fra de nevnte fonds. .
Men skal videnskapen bli det for vårt folk som den
burde være, så må det gå inn i alles bevissthet at det er
forskningen og dens resultater som bringer oss fremover.
Videnskapsmennene må imidlertid selv ta en stor del av
skylden for at forskningens betydning ikke er så aner
kjent i alle lag av folket som den burde veere. Våre
viderskapelige institusioner, våre forskningslaboratorier,
våre ingeniorer burde alle arbeide for å sprede kunnskap
om alle de resultater som forskningen har skapt, gjen
nem foredrag, artikler i pressen og ikke minst blandt
skoleungdom og studenter. ; M
’ Jeg vil slutte med håpet om at våre statsmakter og
vår industri i ennu sterkere grad enn hittil må ha øinene
åpne for forskningens betydning.
INGENIØRER I BYGNINGSFAGET
’I Svenska teknologföreningen blev i møte den 14. ok
tober i år spørsmålet om «Mål og midler i moderne hus
bygning» behandlet. I et av innledningsforedragene sier
ingeniør G. Chatillon-Winbergh følgende om administra
’sjonsspørsmål i forbindelse med moderne byggevirk
somhet.
Et moderne hus er en ganske komplisert ting. Det
kan til en viss grad sammenlignes med et innviklet
maskineri hvis opbygning uttenkes gjennem et grundig
studium av de forskiellige funksioner, som det skal op
ivlle, og hvis forskjellige detaljer ngie må beregnes og
dimensioneres, Det krever at disse detalier passer nøi
aktig sammen og virker sammen. Planleggeren av et
byggeforetagende kommer allerede når han begynner
utredningen av dette i bergring med en mengde sporsmål
som ligger utenfor det egentlige arkitektarbeide, såsom
fundamentering, konstruksjoner for sanitær-, varme- og
belysningsinstallasjoner, ventilasionsanlegg, heiser m. v.
I alle disse spørsmål må han rådføre sig med spesialister
og sammenarbeide de krav som disse stiller til plass
anordning i byggverket, og han må forandre på grunn
proiektet inntil alle disse hensyn er vokset sammen til
et harmonisk hele. Et sådant arbeide forutsetter en tem
melig stor almen fortrolighet med de forskiellige tek
niske fag som angår opbygningen av et moderne hus
og det forutsetter. også evnen til å ordne samarbeidet
mellem de forskjellige medvirkende spesialister.
. Et omsorgsfullt og inngående teknisk forarbeide er av
den sterste betydning. Det sparer verdier og tid og det
tilbakebetaler fullt ut sine egne omkostninger. Det kan
ikke undværes når der skal stilles op en plan over ar
beidsdriften hvilket utgjør en vesentlig del av et vel
organisert byggeforetagende., Det muliggior enn videre
opnåelse av pålitelige entreprenøranbud ! og eliminerer
530 TEKNISK UKEBLAD Nr.48 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
