Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 31. desember 1931 - Teknikk kontra nasjonaløkonomi og politikk, av Paul Molde - Reform av signalsystemet ved de franske jernbaner, av Eilif Platou
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skudd har forårsaket alle ulykkene, fremmes indirekte,
skjønt det nettop var den, som skulde hemmes. Og hvad
er overhodet en overdreven skatt på luksus verd, som
skatt betraktet, når luksus kan undværes? Vi har sett
det her hiemme, hvordan en bestemt luksusskatt ikke
alene stanset en hel fabrikasjon, og derved skapte ar
beidsløshet, men samtidig efterhånden ikke innbragte én
rød øre i kassen. En skatt på nødvendighetsartikler der
imot er ikke alene gavnlig som krisemiddel, men den
kan heller aldri svikte skattemessig, fordi varene alltid
i et ganske bestemt omfang skal brukes. s
En skattelovgivning, som er i pakt med tiden, og som
kan gå hånd i hånd med den fremad skridende teknikk,
idet den rettleder og støtter denne, fremfor å virke som
pinne eller hele bielker stukket inn i hjulet, må veere
basert på følgende prinsipper:
Ingen direkte skatter.
| Ingen indirekte skatter på alt det, som for samfundets
laveste, arbeidende lag er luksus.
Indirekte skatter efter samfundets behov på alle simple
livsfornødenheter.
Der skal efter dette være skatt på brød, mel, melk,
smøir, margarin, øl, kaffe, te; såpe, fyrstikker 0.5.v.;
skatt på boliger eller på byggematerialer, på klær (en
fast avgift pr. stk.) o.s.v. Derimot skal der ingen skatt
være på automobiler, radio 0.5.v.; heller ikke nogen skatt
på forlystelser. . Hvorvidt der skal være skatt på ting
som chokolade og tobakk avhenger av, om de er luksus
eller ikke. I hvert fall er de nuværende, hjemlige av
gifter alt for høie, og meningsløse sålenge der ikke er
skatt på brød, margarin, kaffe o.s.v. Ved beskatning av
alkohol spiller andre hensyn enn de nasjonaløkonomiske
inn. .
For en liten økonomi-enhet, som f. eks. det danske
samfund, kommer naturligvis tollhensyn til å spille en
betydelig rolle. Sålenge enhver av verdens stater med
tollen som våben kjemper én mot alle, må den enkelte,
lille stat naturligvis først og fremst tenke på beskief
tigelse til sine egne arbeidere. Avskaffelsen av skatt på
luksusvarer kan derfor foreløbig kun gjelde varer av
innenlandsk produksjon. Ved siden herav kunde det bli
nødvendig å oprettholde eller innføre toll på ’utenlandske
luksusvarer, inntil verdens tollforhold engang ördnes på
virkelig internasijonal basis.
Vi berører her krisens vesen fra en annen side, når vi
påpeker det misforhold som også her er tilstede mellem
teknikk og politikk. ; | ;
Kapitalismen er i sig selv internasjonal, og teknikkens
voldsomme utvikling foregår langs en felles front hele
verden. over. Som motsetning hertil følger de social
økonomske og politiske foranstaltninger, som ikke alene
oftest har feil og for fremskrittet skadelig tendens; men
som tilsammen danner den mest håpløse forvirring. Så
lenge den internasjonale teknikk ikke ledsages av en
likeså internasjonal socialøkonomisk politikk, kommer
fremskrittet ikke menneskeheten tilgode i sitt fulle om
fang. |
Et skattesystem som det foreslåtte vil forekomme
mange uhyrlig. Danske arbeidere f. eks. er sikkert op
dratt til på forhånd å anse det for så udemokratisk, at
det overhodet ikke kan diskutteres. Og en forsikring om,
at det først og fremst er foreslått for nettop å komme
arbeiderne og derigiennem hele samfundet til gode, vil
neppe gijøre inntrykk. :
Men selv bortsett herfra vil forslaget naturligvis av
mange grunner ikke kunne innføres med ett slag. Spørs
målet er derfor mere om, hvilken tendens verdens krise
forslag skal ha; om de skal gå i den her foreslåtte ret
ning eller i den motsatte. De fleste vil gå i den motsatte;
men spurte man politikerne om, hvilke tanker på videre
sikt der lå til grunn for deres forslag, vilde de sikkert
bli svar skyldig. Man har et bestemt inntrykk av, at de
fleste forslag kun er den druknendes klamren sig til det
første det beste halmstrå, fordi han dér, hvor han er,
ikke kan bunne. En systematisk svømning kan eller tør
han ikke forsøke.
Det her fremsatte forslag har dog i hvert fall den for
del, at det rummer en klar og tydelig tanke. En tanke,
hvis praktiske utformning kan varieres innenfor visse
grenser, men hvis prinsipp sikkert må seire, om for
holdene nogensinne skal bli absolutt gode.
Teknikkens utvikling er fremskrittets virkelige bærer
og menneskehetens eneste materielle tilflukt. Den social
økonomiske politikk må slutte hertil som hånd i hanske
og ikke som kiepp i hjul. ;
REFORM AV SIGNALSYSTEMET VED DE FRANSKE JERNBANER
Av dr. ing. Eilif Platou, m. N. 1. F.
Ifolge «Excelsior» skal nu signalsystemet ved de fran
ske jernbaner reformeres og moderniseres.
For 5 år siden nedsatte de store franske jernbane
selskaper en kommisjon som fikk i opdrag å utarbeide
et nytt signalsystem, som skulde avløse det nuværende
og som skulde baseres på forenkling og på internasjonal
uniformitet. |
For ett år siden godkjente arbeidsdepartementet defi
nitivt det program, som jernbaneselskapene fremla. De
første arbeider skulde foretaes i 1931, efter at hvert
kompani hadde undersøkt hos sig de spesielle betingelser
for overgangen til det nye system. I betraktning av de
forutsette utgifter — ca. 80 millioner frank — som vil
veie særlig tungt nu for tiden da iernbanene arbeider
med underskudd, har kompaniene enstemmig besluttet å
vente ett åreller to.
Men dette betyr ikke at planen er henlagt. Alt er nu
gjort ferdig til iverksettelsen av dette arbeide, hvis nød
vendighet ingen vil bestride og som, da det angår ca.
Det nuværende franske signalsystem.
70 000 signalmaster, vil kreve 4 å 5 år. Utførelsen av
arbeidet vil henge nøie sammen med et annet viktig
arbeide; nemlig elektriseringen av banene. For de strek
ningers vedkommende, som allerede er elektrisert, vil
der selvfolgelig bli anvendt elektriske signaler.
Efter «Excelsior» og fra andre kilder skal der i det
følgende gis en oversikt over det nuverende og det
fremtidige signalsystem. |
Når undtaes blokksignalapparatene med lyssignaler
både ved dag og natt som anvendes på enkelte linjer,
er det nuværende signalsystem praktisk talt det samme
som. på den tid da iernbanene
blevanlagt. Dette erkien
nes også av de sakkyndige. e A
Der anvendes 4 signalfarver nemlig: Avitt: klar linie,
rødt: stopp, grønt: sagte fart og violett ved sporveksel
signaler. ; A A
31. desember 1931 TEKNISK UKEBLAD 539
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
