Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 31. desember 1931 - Reform av signalsystemet ved de franske jernbaner, av Eilif Platou
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Der må tilføies, at der også anvendes gult og blått og
fortrinsvis på linjer som ikke utgjør hovedspor..Disse
signalers betydning er litt forskjellig for de forskiellige
baners vedkommende. Gult anvendes tildels som stopp
signal for rangering og blått som forsignal for et hoved
signal. :
De viktigste nu benyttede signalbilleder er de følgende:
1. «Signal carré», en firkantet, ofte kvadratisk skive
inndelt i 4 felter som fig. 1 viser. To felter er hvite, de
to andre enten røde eller grønne. Når signalet gir sin
ordre er skivens plan vertikalt på iernbanelinien, ved
klar linie parallelt med denne. Der er to utførelser av
dette signal:
«Arret absolu», absolutt stopp. Skiven har her to røde
og to hvite felter. Om natten vises der to røde lys fra
én løkt (forsynt med et speil hvorved det dobbelte lys
fåes). Dette signal må ikke passeres under nogetsomhelst
påskudd. Ved «klar»-stilling vises ett hvitt lys. Signalet
brukes til inn- og utkjørselssignaler ved stasionene, men
det er som regel ikke forbundet med linjeblokksystem ’
mellem stasjonene, idet det sist nevnte system i almin
delighet har sine seerskilte signaler.
Ved den annen utførelse har signalskiven 2 grønne
felter i stedet for de røde. Om natten vises et grønt lys,
men signalet er tildels utført som et transparent-signal
med alle 4 felter av glass.
Denne grønne og hvite signalskive er også utført slik,
at den vertikale omdreiningsakse går diagonalt gjennem
de 2 hvite felter (istedet for parallelt med skivens kanter
som vist på skissen). Signalet beordrer langsom kjørsel,
enten fordi itoget nærmer sig signalet «absolutt stopp»
(signalet er da et forsignal) eller fordi toget nærmer sig
motgående penser. Det anvendes tildels for å varsle om
grindenes stilling ved en planovergang.
2. «Disque de ralentissement», en rund, rød skive,
svingbar på samme måte som de firkantede skiver, fig. 2.
Dette signal beordrer langsom kjørsel og føreren skal
stoppe helt foran ytterste pens ved stasjonen, medmindre
han får uttrykkelig ordre fra stasionen .om å kiore inn.
Om natten vises ett rødt lys. Signalet anvendes i stor
utstrekning. som forsignal for «åbsolutt stopp». Men ved
mange stasjoner utgjør det det eneste innkjørselssignal.
Ved dette signal betyr rødt altså ikke øieblikkelig stopp,
men «føreren skal gjøre sig til herre over sin hastighet»
så at han kan stoppe toget foran ytterste pens. Dette
signal er i stor utstrekning ustyrt med en anordning som
automatisk stiller signalet i varselsstilling så snart togets
ferste aksel har kjort over en pedal ved den ene skinne
straks efter signalet. :
Den runde signalskive anvendes også med grønn farve
i stedet for red, likesom der vises grønt lys i stedet for
rødt. Skiven varsler da motgående pens og er ofte
utført fast, ikke svingbar. Den beordrer langsom kjørsel.
3. Sporsignaler, fig. 3. Disse er utført -.mtrent som
semaforer med en eller flere armer. De armer som står
horisontalt viser violett lys om natten mens den som
peker nedover viser hvitt. Øverste arm gijelder innkijør
selssporet lengst til venstre, nederste det lengst til høire.
Skissen viser signalet når dette melder at toget skal
kjøre inn på spor nr. 2, regnet fra venstre. -
4. Semaforer. Disse er utført som fig. 4 viser og som
regel med meget høiere master enn signalskivene. Disse
siste er i almindelighet anbragt på master av 3—5 meters
høide. Føreren skal rette sig efter semaforens venstre
arm. Semaforene brukes som blokksignaler, for å holde
en viss avstand mellem tog i samme retning på samme
spor. Står armen
i vannrett stilling, samtidig som at
der om natten vises et rødt og et grønt lys, er der et
tog på den blokkstrekning som beskyttes av signalet.
I nogen av jernbaneselskapene beordrer signalet absolutt
stopp, i andre kun betinget stopp. I siste tilfelle kan der
gies føreren tillatelse til å kjøre videre men under iakt
tagelse av særlig forsiktighet. Når blokkstrekningen er
fri, henger armen ned og der vises hvitt lys om natten.
På Nordbanen anvendes der dessuten semaforer med
grenne og hvite vinger som forsignal i stedet for de
tidligere nevnte grønne og hvite skiver. Vingene bærer
små speil så at det grenne lys om natten vises mange
dobbelt. Ved «klar»-stilling senkes armen ca. 45” og om
natten vises der hvitt lys.
5. Varselssignaler for motgående pens og jernbane
knutepunkter. Disse signaler er som regel ubevegelige og
består gjerne av en hvit plate som enten bærer inskrip
sjonen «Bifur» eller et avgreningstegn der ser ut som
en «Y». De belyses i merket med hvitt lys.
På hovedlinjene finner man alltid et forsignal og et
hovedsignal. Signalene opstilles på venstre side av jern
banelinien, idet der ved flersporte baner alltid kjøres på
venstre spor, likesom lokomotivføreren står på venstre
side av maskinen.
Hvis man sammenligner det nuværende franske signal
system på den ene side, med systemene i Tyskland og
England på den annen side, vil man finne ät der brukes
flere slags signaler i Frankrike enn i de andre land.
Signalene for langsom kjørsel eller «forsiktig» inntar en
fremtredende plass, men når undtaes det røde og hvite
«signal carré» som overalt beordrer «absolutt stopp», så
er der ingen hel overensstemmelse mellem de forskiellige
iernbaneselskaper med hensyn til signalenes betydning
og deres utseende. , : |
Man har eksempler på, at der ved utkjørselen fra en
stasjon kan bli vist 4 forskiellige signaler på et og
samme sted, nemlig: et rødt og hvitt «signal carré», en
rød signalskive, et grønt og hvitt «signal carré» — alle
tre bevegelige — og endelig en rund, grønn skive — ube
vegelig. Idet et tog har forlatt stasjonen stilles alle sig
naler i varselsstilling, man har da for sig 4 signalbilleder
(4 skiver) og om natten vil man se 2 røde lys, plus et
rødt lys, plus en grønn og hvit transparent, plus et grønt
lys. Eftersom toget fjerner sig fra stasjonen vil de tre
bevegelige signaler gå over i klarstilling i den orden de
her er opregnet. !
Det trenger neppe nogen nærmere påvisning, at sig
nalsystemet er komplisert. Visstnok forstår lokomotiv
førerne disse kombinasjoner av geometriske figurer og
av forskielligfarvet lys. Men de stadig stigende kjøre
hastigheter — og der kjøres fort på de franske baner —
.Å MD (Mr
Fig. 1. Fig. 2. Fig. 3; Fig. 4.
540 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
