- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1931 /
547

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 4. januar 1932 - Professor dr. Johan Herman Lie Vogt, av C. C. R. og Ø. R. L. - Ingeniør L. J. Dorenfeldt, av K. Mørch

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det kan synes betydningsløst å trekke frem dette når
det gjelder omtalen av en mann, hvis videnskapelige inn
sats nådde verdensry. Vi på vår side mener, at det er ikke
det minst verdifulle ved en betydelig mann at han er sam
vittighetsfull også i de mindre ting. Og det er ingen dårlig
attest for en mann som har nådd støvets år dette, at han
ved sin bortgang stod fastere i ungdommens kjærlighet enn
nogensinne.
Nu er hans plass tom, og denvil aldri kunne fylles. :Men
i minnet vil han leve videre så lenge der er en student i’Trond
heim c - O. R. L.
INGENIOR L. J. DORENFELDT
En av den norske teknikks aller betydeligste, og frem
for alt-en av dens mest positive, initiativrike og vidt
favnende menn, ingenior L. J. Dorenfeldt. avgikk 3. ds.
ved daden, efter lengere tids sykeleie.
Lauritz Jenssen Dorenfeldt fødtes 17. januar 1863 på
Ranheim, og han blev således nær 69 år gammel. Han
tilhører den kjente Jenssenslekt som i samme generasion
har fostret 6 fremstående ingeniørbrødre, hvorav Doren
feldt var den ene. Han blev student 1881, og tok eksamen
som maskiningeniør ved T. T. L. i 1884. Samme år an
sattes han som åssistentingeniør hos sin far ved Ranheim
cellulosefabrikk som da var under opførelse. Fra 1886
til 1887 studerte han kjemi ved høiskolen i Charlotten
burg, og i 1888 reiste han med statsstipendium til U. S. A.
og England, hvor han studerte sulfatcellulose- og papir
fabrikasion. Efter ’sin hiemkomst blev han bestyrer av
Ranheim fabrikker. hvor han blev i 6 år og bl. a. i 1890
installerte en engelsk papirmaskin. I 1894—99 var han
teknisk direktør for en halmcellulosefabrikk ved Worms,
herunder fikk han i 1898 en av Papier und Zellstoff
fabrikk Wolfach i Baden opsatt pris på 10000 Mark for
en av ham og Viggo Drewsen utarbeidet metode for
anvendelse av natriumsulfit istedetfor calciumbisulfit til
cellulosekokning, samt nyttiggierelse av sulfitluten ved
inndampning og forbrenning, en metode som fikk sver
betydning for den senere utvikling av sulfatcellulose
fabrikasjonen.
I 1901 nedsatte Dorenfeldt sig i Norge som konsulent,
idet han forinnen hadde erhvervet eneretten for Europa
til Hereshofovnene for røstning av kobberholdig kis. I
samarbeide med konsul Pehrson innledet han oprettelsen
av kisovnanlegg på basis av Sulitielmakisen, som viste
sig ypperlig skikket for sulfitfabrikasjonen. Denne me
tode gikk senere sin seiersgang over hele Europa, og
Norge blev derigjennem uavhengig av utenlandsk svovel.
Dorenfeldts innsats gjorde sig forevrig gjeldende på
mange betydningsfulle områder, og om hans arbeide til
beste for videnskap og forskning vil en som stod hans
virke nær fortelle i et folgende nr. Han har aktivt
interessert sig for foreningslivet, for konsesjonslovgiv
ningen, undervisningsspørsmål m. v., og han har aktivt
gått inn for oprettelsen av en fri akademisk teknisk hoi
skole, likesom han tok initiativet til oprettelsen av høi
skolefondet. Han blev også formann for den i 1911
nedsatte komité for forskningsinstitutt for papirindu
strien, og var i en årrekke formann i direksjonen for
Tofte cellulosefabrikk. I 1925 blev han æresmedlem av
Papirindustriens tekniske forening samt i 1928 av Verein
der Zellstoff und Papier-Chemiker und Ingenieure samt
av Svenska Pappers- och Cellulose-ingeniörsföreningen.

*


L. J. DORENFELDT
In memoriam
Lauritz Jenssen Dorenfeldt er ikke mere. Vi skal ikke
oftere få se din særpregede skikkelse, ikke mere få nyde
godt av din enorme erfaring, din lysende intelligens og
din ukuelige tro på alt, hvad der kan bety fremskritt
for vår industri. Din bortgang er ikke alene et tungt
slag for dem, der stod dig nærmest i livet, men også
for dine mange venner og kolleger, for vår treforedlings
industri og for hele vårt land. |
Det er neppe for meget sagt, at ingeniør Dorenfeldts.
navn er velkjent i alle de land i verden,, der har en sul
fitindustri, og at han har efterlatt sig en mengde venner
overalt hvor han virket. Neppe nogen norsk ingeniør
har vært internasjonalt kjent og ansett som han. :
Ennskjønt hans viden og erfaring spente over hele det
vidstrakte felt, som treforedlingsindustrien omfatter, er
dog hans navn mest uleselig knyttet sammen med svo
velkisens anvendelse som råmateriale for sulfitfabrikkene
istedetfor svovel. Det gjaldt her ikke alene å finne frem
til en praktisk brukbar mekanisk røstovn, men også å
skaffe fullkomne apparater for rensning av gassen m. m.
I dette arbeide satte Dorenfeldt inn hele sin ubetvingelige
energi gjennem
en lang rekke av år, — og han beseiret
vanskelighetene. Allerede för krigen hadde hans system
slått igiennem i den alt overveiende del av Europas
sulfitfabrikker. Hvilken betydning dette har hatt også
for de norske svovelkisgruber, kan man lett tenke sig.
Helt fra krigens tid var det også en annen sak, som
han arbeidet for med hele sin ildsjel, remlig for papir
industriens forskningsinstitutt. Han hadde selv forsker
trangen, og med sitt inngående kjennskap til hvad der
foregikk i andre land forstod han — på et tidligere tids
punkt enn de fleste andre — at det gjaldt den norske
treforedlingsindustris væren eller ikke væren, at man
fikk organisert et kollektivt forskningsarbeide, og han
var en av forgrunnsskikkelsene i det seige arbeide. som
til slutt førte til det nuværende forskningsinstitutt på
Skøyen. )
Det vilde føre: for langt å forsøke å opregne alle de
ting Dorenfeldt har utført for vår industri, de er legio,
og Papirindustriens tekniske forening gav ham da også
for etpar år siden sin høieste utmerkelse ved å utnevne
ham: som æresmedlem.
Dorenfeldt var helt igiennem en særpreget skikkelse.
Han kiente ikke krokveier og sa sin mening uten persons
anseelse. Man kunde være enig med ham eller: ikke,
alltid måtte man respektere ham.. Han vil blandt sine
venner efterlate sig et tomrum. som ingen kan fylle, og
skal engang den norske treforedlingsindustris historie
skrives, blir hans navn ristet med de dypeste runer.
Fred over hans minne.
K. Mørch.
: R P å
- - ">r .
F M en
. $ Ar
1a n 5
e ” :1;&1?:"” pr dr
:: 6 A
: es on ve
Å kR EE
: ar ’S"*"ä" å
TE r TR :
Pr
SIE RT ER IL
V
; . BR RE
: r RR RRa Å a
et 5 ee e a
. p VENG T N g
l STT fn
M nno
A LS E ” sr
Åuäw %r??:’.tf" AP
155 A ?g’å e
A A ;
: EP , 2
"*iå;ig: - Ø
2E A sn n t
..’»"Gé"_%v* xsg ar 4.,’—:_:-’s3.’.—_—;3: A n
E : naaa A
SE ER SN g n D G
n S rs TUInar
E
<- SÅ —.å’,x&få_— IE
AR S 2 D SR SA S E t n Å
EESS RE a br r LKE eee e ”
Harer |n SPr v
.;—*-’3—’;::;.9—?3-—3*-.:;. KS ERS R ER
p A J eÅadr ER Sa E
K
el eE v A e A
17/, 1863 3/, 1932
4. januar 1932 TEKNISK UKEBLAD 547

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0561.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free