Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 4. januar 1932 - Kartlegning av luften, av K. Wold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Med stipendium
av Norge—Amerikafondet studerte ieg
for nogen år siden geodetiske- og nærbeslektede arbei
der i U. S. A. og Canada. Anvendelse av fotografering
fra luften var dengang et meget aktuelt arbeide i de tall
rike, militere- og civile, kartinstitusliner derover. 22 av
disse i U. S. A. er representert i «Board of Surveys and
Maps» som har nedsatt en mannsterk komité med opdrag
å rapportere alt av interesse vedrerende fotografisk op
måling i inn- og utland. Rapportene blir mangfoldiggiort
og utdelt til institusionene og sekreteren har også elsk
verdig tilstillet mig efterhvert et eksemplar sammen med
referat av diskusjoner, foredrag og demonstrasjoner av
utfert arbeider. Nu da det ser ut til at anvendelse av
flyvefotografering ved planleggelse av tekniske arbeider
og ved kartoptagning skal bli aktuell også hos oss, vil
en orientering i spørsmålet muligens interessere «Teknisk
ukeblad»s lesere.
Det fotografiske kamera anvendt under gunstige vær
forhold og i passelig høide over jordoverflaten, optar på
sin følsomme plate eller film et perspektivbillede som i
detalirikdom overgår ethvert karts. Ikke alene i åpent
lende gjengies med all ønskelig tydelighet alle naturlige
og kunstige frembringelser, men selv stier og små bekke
far i skogterreng vil kunne følges på platen eller kopiet.
Som en rovfugl utforsker kameraet selv det tetteste
buskas.
For militære operasjoner kunde derfor fotografering
fra luften få stor betydning når kun midlene til å bringe
kameraet i riktig optagerstilling blev funnet. Både dra
ger og ballonger har vært anvendt hertil, særlig under
beleiringer, men nogen fart i bruken blev det først sam
men med flyvemaskinene. :
Militært sett er der to ganske klart definerte områder
for bruken av luftfotografering, nemlig i efterretningstie
nesten og for kartlegning. I efterretningstjenesten er ho
vedkravet et klart billede av terrenget, helst i stor måle
stokk og rikt på detaljer. Presisionsinstrumenter er her
ikke nødvendig, men et hvilketsomhelst kamera som gir
et godt, skarpt billede er brukelig. En-linse-kameraer
med brennvidder fra 20—50 cm og innrettet for vertikal
eller skråbilleder er de almindelig brukte. Enkelte er
også innrettet for rent automatisk optagning, idet et lite
hjelpeinstrument —- intervalometer — som drives av
motor åpner lukkeren med bestemt tidsmellemrum, ruller
op filmen og innstiller for ny eksponering. Ofte blir i et
hjørne av filmen medfotografert klokkeslett for ekspo
nering, kamerahellning bestemt f. eks. ved libelle, høide
målerens angivelse m. m. Flyveren selv kan da klare
fotograferingen, men apparatene kan også opereres for
hånd eller halvautomatisk av en observatør som tillike
kan gjøre notater av betydning. A
Som kartlegnings-instrument er det en rekke bestemte
krav som må stilles til det benyttede kamera. Det må
være planlagt og konstruert under opfyllelse av stren
geste krav til optisk utførelse for å sikre det riktige for
hold mellem linse og den følsomme film eller plate. Luk
keren bør helst være anbragt mellem linsene og ikke i
fokalplanet, til tross for at dette siste nok kan være vel
så effektivt, men på den annen side kan medføre visse
forvrengninger i billedet, hvilket må undgåes. Kameraet
må ha bestemt fokus og må i det fokale plan bære kolli
masjionsmerker som gijengies på det fotografiske billede
og tiener til å bestemme beliggenheten av det optiske
centrum, et punkt av største viktighet i fotografisk kart
legning. . |
Man kan skjelne mellem to typer av kameraer for
kartlegning — én-linse og fler-linse kameraer. Hoved
fordelene ved de førstnevnte er enkelthet og større valg
av målestokk og fotografistørrelse. Den vesentligste
mangel kan sies å være at et forholdsvis lite areal op
taes på hvert billede. Et betraktelig større område optaes
av de såkalte fler-linsekameraer. Ved disse er der rundt
og i bestemt vinkel til det centrale kamera plasert 2, 3, 4
eller fler kameraer og disse apparater benevnes da efter
KARTLEGNING FRA LUFTEN
Av kaptein K. Wold, m.N.I. F.
Sief for opmålingens geodetiske avdeling
linseantallet. Eksponeringen skjer samtidig ved anven
delse av synkroniserte lukkere. I loddrett stilling over
flatt terreng vil det centrale kamera gi et billede i samme
målestokk over det hele, mens de øvrige gir skråbilleder
i trapesform og med variabel målestokk. For med lett
het å kunne benytte fotografiene, er det derfor nodvendig
å gi dem alle ens målestokk og da helst den samme som
i det centrale billede. Denne prosess kalles rektifikasion
eller transformasijon og utføres som regel med et hijelpe
kamera samtidig med at avtrykk taes.
Fler-linse apparatene er kompliserte i konstruksjon
sammenlignet med én-linse kameraer og er vanskelige
i utførelse på grunn av at det er absolutt nødvendig at
et bestemt forhold i lengøde og vinkel mellem linsene og
fokalplanene tilfredsstilles. Likeledes må transformato
ren være matematisk nøiaktig overensstemmende med
optager-kameraet når avtrykkene skal benyttes til kart
konstruksion. Men de sparer en masse film eller plater
og flyvetid samt innskrenker antallet av kontrollpunkter
i terrenget betraktelig, alt sammen viktige, økonomiske
faktorer.
En viktig del av ethvert kamera er befestigelsesanord
ningen for dets installering i flyvemaskinen. Vanligvs
består den i to koncentriske ringer som tilsteder at ka
meraet kan roteres i forhold til flyets lengdeakse, for at
der kan korrigeres for denne akses avvikelse fra den
kurs som virkelig felges over terrenget. To sett slingre
bøiler benyttes for at kameraet skal kunne horisontal
stilles i hvilkensomhelst stilling av flyet. Ved puter av
svamp-gummi minskes skadelig innflytelse av vibra
sjoner.
Almindelige standardtyper av flyvemaskiner kan be
nyttes til fotografering når de tilfredsstiller kravene til
stabilitet, utsyn for flyver og observatør og gir bekvem
og tilstrekkelig plass for det fotografiske utstyr.
Almindelig kommersiell flyvefotografering utfores, i
høider mellem 1000 og 5000 meter. Under 1000 meter er
luftforholdene ofte uregelmessige, hver eksponering
dekker lite areal og eksponeringstiden blir altfor kort.
Over 5000 meter vil målestokken ved bruk av de vanlige
kameraer bli for liten, et tykt, disig luftlag må gien
nemtrenges, surstoff må anvendes av flyver og obser
vater, og maskiner med meget kraftige motorer må
benyttes.
For å opnå det mest tilfredsstillende resultat av
flyvefotografering, er det av den største betydning at
et godt samarbeide er innarbeidet mellem flyver og
fotograf, og at den metode som passer best for det
foreliggende arbeide velges. Metodene for utnyttelse av
fotograferingen varierer mellem sådanne hvor intet for
søk gjøres på å opnå nøiaktighet til metoder hvor hvert
skritt utføres med så stor grad av nøiaktighet som det
er mulig å opnå. ;
Når man ser gjennem en samliug av flyvefotografier,
blir man først slått av den klarhet og naturlikhet hvor
med detaliene
i terrenget gjengis. Den første tanke er
derfor at man vil kunne skaffe sig et utmerket kart
lett og billig ved bare å klebe billedene riktig sammen.
Denne form for kart som almindelig benevnes et
ukontrollert mosaikk, er også nyttig for enkelte for
mål, ja kan for disse endog være mer tjenlig enn et
almindelig kart, på grunn av sin større detalirikdom.
Hvis flyvning og fotografering er godt utført og terren
get er flatt, er det som regel heller ikke vanskelig å
lave et slikt mosaikk. Litt strekning av kopiene her
og der, og litt jenkning hvor de ikke passer helt sam
men, vil lett hjelpe på utseendet av det samlede billede.
Men forsøker vi på å eksaminere mosaikket nøiere,
f. eks. ved å legge en linjal langs en vei som skal være
rett, eller måle ut en kjent avstand mellem punkter, så
blir man forbauset over den ungiaktighet som allikével
er tilstede.
Man kunde nu tenke sig, at disse feil skyldtes at der
var anvendt en for lettvint metode ved sammenset-
548 TEKNISK UKEBLAD Nr. 50 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
