Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 11. januar 1932 - Kartlegning fra luften, av K. Wold (forts.) - Overing. Wilh. Olsen, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Zeiss’s Stereoplanigraf benyttes billedparene ukorrigert
og anbringes i instrumentet så nær som mulig i den
innbyrdes stilling de hadde under eksponeringen. Med
andre ord: luftbasisen fikseres og fotografiene tatt i
dennes endepunkter orienteres innbyrdes som ved ter
restrisk fotogrammetri. Ved forandring i basislengde
opnås den enskede målestokk, og ved en kombinert
optisk og mekanisk nedprojeksering av grunnkontrollen
3 eller helst 4 punkter befries billedet for helnings
og ellevasijonsforrykninger. Næste platepar i stripen
kan så orienteres m. m. ved hielp av stereoskopisk inn
skårne punkter i det overgripende område, og således
fortsettes videre til siste platepar, hvor atter grunn
kontrollen 2—3 punkter benyttes. Der utføres så
ledes en slags optisk triangulering eller rettere sagt
polygomalt. drag gjennem stripen, og de fleste instru
menter ’er derfor også utstyrt med midler for tallmessig
avlesning av de innskårne punkters avstander, høider
etc. Er grunnkontrollen god og gjengis skarpt på pla
tene, vil en slik punktbestemmelse som regel være til
strekkelig for kartkonstruksionen, men står i noiaktig
het tilbake for hvad man vanlig opnår ved terrestriske
målinger. :
Grunnkontrollen spiller således en viktig rolle for
nøiaktigheiten ved alle metoder i luftfotogrammetrien.
Ved terrestriske målemetoder vil som regel en bestem
melse av de lokalt sett høieste punkter være et godt og
tilstrekkelig grunnlag. Men for luftfotogrammetrien må
man gjennem disse punkter føre grunnkontrollen videre
ned til veikryss, fremtredende bygninger, skoghiørner
etc., som gjengis skarpt på platene. For økonomiske
målinger i stor målestokk over mindre områder øker en
bhestemmelse av disse punkter de samlede utgifter for
holdsvis lite, da alle målemetoder ved slike arbeider
krever en stor punkttetthet av hensyn til nøiaktigheten.
Men ved topografiske målinger i små målestokker over
store arealer, vil bestemmelsen av slike punkter øke
utgiftene til grunnkontrollen så sterkt at det er tvilsomt
om kartlegningen fra luften i økonomisk henseende kan
konkurrere med de terrestriske metoder. Medvirkende
hertil er selvfølgelig også at et topografisk kart ikke er
ferdig før det er rikelig utstyrt med navn, og de riktige
navn også. Dette krever en grunndig befaring i marken,
og en sådan vil som regel også være nødvendig for å
utfylle hvad fotograferingen ikke har fått eller umulig
kan få med. ’ |
På den annen side er det topografiske kart ofte elt
detaliefattig grunnlag for planleggelse av en rekke tek
niske, kulturelle og statistiske arbeider. Luftfotografiet
har ofte disse detaljer, og et kontrollert mosaikk i sam
me målestokk og med gradnett som kartet, vil på en
ypperlig måte supplere og øke dettes anvendelse, idet
man da får en billedlig topografisk beskrivelse som ofte
kan være like god som en skreven sådan. .
Mange har villet postulere at kartlegning fra luften
skulde bli-:en avløser av de terrestriske metoder også
når det gielder topognafiske karntverk. De prøver som
hittil er foretatt i U.. S. A. synes ikke å tyde herpå, til
tross for at man der bruker variable og til dels store
målestokker under målinger av samme kartblad. Der
imoter alle enige om at luftfotograferingen på mange
målter vil vere et utmerket hjelpemiddel for de terre
striske målemetoder. Et mosaikk efter den radielle
metode er lett å opta og utfore uten bruk av de kost
bare konstruksjonsapparater, og det vil både før, under
og efter målingen støtte og påskynne kartlegningen.
Hos oss har vi mange kyst- og høifjellsområder som er
fortrinlig egnet for terrestrisk fotogrammetri. I andre
strøk vil den gamle, gode målebordsmåling raskt og
billig .gi oss kartet. Men ikke i noget tilfelle ber deit
ypperlige hjelpemiddel fotograferingen fra luften savnes,
og da selvfølgelig heller ikke der hvor det gielder kart
revisjon. . ’ :
For økonomiske målinger synes kartlegning fra luften
å ha nådd større selvstendighet og konkurransedyktig
het. Her gjelder det først og fremst å velge den mest
passende metode for formålet. Således er det ukontrol
lerte mosaikk ttilstrekkelig og utmerket for geologiske
studier, skogmålinger, trafikkstudier og arbeider av lig-
nende art. Det kontrollerte mosaikk finner anvendelse
i planleggelse av reguleringer, jernbane, vei og kraft
ledninger og for utarbeidelse av skjelettkart m. v. for
opmålingen. Det må dog erindres at et mosaikk er ikke
noget kart, men kun et billede av grunnen med som regel
dfe samme feil som fotografiet har, og må brukes der
eiter.
Den stereoskopiske metode finner sin hovedsakelige
anvendelse i kartlegningen av byer og eiendommer på
landet, elve- og havnearbeider, industrielle anlegg, vann
kraftsreguleringer- og utbygninger etc., i det hele tatt
over alt hvor der kreves koterte karter i stor målestokk
av høieste nøiaktighetsgrad.
På full tilstrekkelig og gjennemført nøiaktig grunn
kontroll er der i de fleste land allerede utført utmerkede
karter i stor målestokk efter luftfotografering. Det synes
også å fremgå av en del rapporter at utgiftene ikke er
storre enn ved terrestriske metoder.
En økonomisk sammenstilling er det vel forøvrig
altfor. tidlig og vanskelig å innlate sig på. Men en- for
nuftig organisasjon av arbeidene og formidling av det
samarbeide som må til ved kartlegning fra luften, er det
ikke for tidlig å opta, hvis start og utvikling skal bli
god, og her er vel N. I. F. den rette til å ta initiativet
for økonomiske kantverk i stat, kommune og privat.
OVERING. WILHELM OLSEN
M.N.L F.
er tildelt Kongens fortienstmedalie i gull som allerede
meddelt i en notis i «T. U.» nr. 50. Det er en til
fredsstillelse å se ingeniorers arbeide påskjonnet. Det
er med glede vi ser at påskjonnelsen denne gang er blitt
en ingenier tildel som i årrekker har nedlagt et ual
mindelig dyktig arbeide til gavn for det verksted hvor
han nu i over 20 år har hatt sin virksomhet. Arbeider
som også er kommet såvel kommunen som staten til
gode. Vi lykkonsker overingenier Olsen med utmerkelsen.
Wilhelm Laurentius Olsen er født den 1. februar 1877
i Horten og gjennemgikk 1894—95 Hortens tekniske
skole. Ved Marinens mek. verksteder var han så ansatt
i 3 år samtidiz som han var hijelpelerer i mekanikk i
Hortens tekniske skole. Herefter var ingeniør Olsen
ansatt ved Oderwerke Machinenfabrik & Schiffbauwerft.
Stettin, og ved Stettiner Vulcan,
i to år underlerer for
Wasserkraftmaschinen & Maschinenelemente ved Berlins
tekniske hoiskole og så atter ansatt ved Stettiner Vulcan.
Efter 7 års virke ved dette verft, blandt annet beskjeftiget
v : - ,. L
E E *»;w_ Na
SEÖ N - ee Pon e SRa ar
. 8 p ..L—m;fzg.ä.z,;.—:f;m.m;;i;—;;?ä—(,,m;-./.,;; D
eVR b (»—,9»;;.3 a.ANXA*,Å”)QÅÅ
F em6e AM E - - v Ar et
v a lE 4 4 e
A E SRM ’%k":"**,ft«’":’;-?å.",—»".ti’v?(-’:ii"”’;—”"I—"—If Å
æ ; A p
P Å ” SR >*5£9:$;5€Z°7?*£V” K
ren s $ F f*’::”eia«*.i’*r-’;—23*-)’-::’.*:’:2.( S
e + b ’_::,»»j’;_:._(, V );;yåf»)vev’åxäwx 5
KE A p es n p R
&z ; L A E
’»_" t C ASO VIEE gar
Ea (—. i E
"—_x»”x f : BK D
&;;** E t e S
— ”:xsw,y:wh ech så 4 UEE a E
56 nRR F 2 å 4 ÅD A
’Q:"’*’?=*I$Y—’-’*-=:-:"C1v’&"fi A K LST s . $ a
*xn*ww** 20 | E & RAS —
Mne e e Ø 1 A e
sa e , EE A v
Pan , ee & AIE Ea ne ee
’vxæ»:-::c,c*;:—);e«,:/:..;g—jz;.’ eK t p >. e 5
f*?åx*—e "*å* R A
J*—*"*N”>* A £ S UEE E R
,—:*_*wc, ]Anno å A Sara
S A E e
e x*x_:»x-ux : ør : -N å
,é*,*—,x,t:—?*f«j.,«xa—».-y E e :
LA E A 4%”«*3, F . :
H a-»-:-.—:.rb—..—’:::c-j;:;.-.g,;-e-5 å s o »
BE Se A SO AN :
PEE SEE £ Å Fo
-.—f’-*»—*x.-*u—."mge ee 5 Å = ER : en
MP SRS å 3 SRr nna se
E vz—-”&:*-fr"åv.;wä» Sæ s £ SEE F 2 å
%x””x䔫*?&!w*’*?».x.; M A 3 ER ddS ÅSn
KE p ’—:z»’ ; : EIG se Å
= "&.a R eee . RBA SÖE
49;»*:%,5?,Ä:*l’*’ R A F =vvä>-ag3:”g.- å LV
TEe eR A ÅLetl S
S n..*ei*å?å*’*æ" Q* mni Å ne
A ASS a RRR H k
»*é*i*«*f—°’»-?f;;::’s;w R B —
O E -
po g;fa!;,u eLL & FRDa nAS en
p LA TS :
EE Ä%&&—*%&**% PP SS e
PR SG EET TIDR SN gSR A
EL r >
ee aTTL e- e
p a LD a0 RTSE ve :
K L E
eH A 2R SSS lea
SN N . .;.%ä”:;’;:;,e* S
*f—’,.’fx;**,*»:: __?o L»Tl»»f .-’v*:(__’_,_:,_’.::» SV ?*!f;x*;& i A ;
H V . B ;
11. januar 1932 TEKNISK UKEBLAD 555
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
