Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 11. januar 1932 - Overing. Wilh. Olsen, av Sw. - Professor J. H. L. Vogts vindenskapelige utmerkelser - Fredrikstad mek. verksteds dampmotor, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med turbinbåter, var han 4 år ved maskinavdelingen hos
Niiscke & Co. i Stettin, hvor man den gang bygget en
rekke egenartede mudderapparater, hvorefter han blev
ansatt ved Fredrikstad mek. verksted.
Overingeniør Olsen har vært formann i N. I. F. Fredrik
stad avdeling og i Fredrikstad tekniske forening i 8 år.
Siden ifjor er han æresmedlem av sistnevnte forening.
Siden april 1911 har da overingeniøren innehatt sin
nuværende stilling som sief for maskinavdelingen ved
Fredrikstad mek. verksted og fra nu av smelter over
ingeniørens arbeide og Fredrikstad mek. verksteds
historie sammen. Særlig siden verkstedets nuværende
geniale leder, direktoer Meldahl, med fast hånd tømret
sammen den mønsterbednift som Fredrikstad mek. verk
sted idag er, har verkstedet gått fra den ene intelligens
opgave til den annen og omgitt av en stab av dyktige
ingeniører, funksjonærer, formenn og fagarbeidere, har
det lykkes den tekniske ledelse å løse disse opgaver på
en måte som fortiener respekt og beundring.
Skulde jeg nevne nogen av disse arbeider vil ieg først
nevne Statens «Excavator 6», levert 1918. Denne blev
bygget for å mudre gjennem det vanskelige Risøysund
i Vesterålen og utførte arbeidet på 3 år istedenfor som
beregnet 5 år. Fordi det i pressen i den tid blev frem
stillet. som om dette apparat blev bygget efter ameri
kanske tegninger, vil ieg her gjerne ha pointert at «Ex
cavator 6» er et helt gjennem originalt apparat kon
struert efter helt andre prinsipper enn de amerikanske
apparater, som absolutt ikke hadde egnet sig for de
særegne forhold i Risøysundet.
Verkstedets enkle sandpumpeapparater for Fredrikstad
kommune har vært til stor nytte for byen. Til cellulose
og kjemiske industrier har verkstedet levert store plate
og kijelarbeider samt større maskiner. Til tømmerfløt
ningen er levert en del interessante apparater. Av storre
verktøimaskiner som verkstedet selv har bygget kan
nevnes den store hydrauliske plateflensmaskin hvorved
f. eks. bunnstokker flenses i en lengde. I denne maskin
utføres også overingeniør Olsens patenterte elektriske
ledningsmast utført av en eneste plate. Olsens patenterte
utmerkede og lettvinte fresmaskin for skjerpning av
skibsplater fortjener også å nevnes her.
For anvendelse på Christen Smiths rederis 3000 ton
nere konstruerte verkstedet for nogen år siden en del
100 tonn kraner for Armstrong. Disse var meget origi
nale og vakte berettiget opsikt i England. De svarte
ypperlig til sitt giemed å løfter komplette lokomotiver.
Til de gode resultater hialp også at Fredrikstad mek.
verksted omkonstruerte de engelske vinsier og mulig
gjorde en forsiktig løftning og nedsetning av loko
motivene. Den gamle, rutinerte engelske vinsifabrikk
optok for senere vinsjer den forandrede konstruksion.
Men det største arbeide har overingeniøren der som
konstruksjonssief står i spissen for et stort tegnekontor,
nedlagt på skibsmaskinområdet, et arbeide som har ført
frem til dampmotoren. Det er for tidlig i detalj å gå
inn på denne nye fremdriftsmaskintype; men det skal
fremheves
at de 4 dampmotorer som er i drift er av 3
forskjellige størrelser og de alle blev konstruert omtrent
på én gang uten nogen verkstedsprøver utelukkende på
grunnlag av teoretiske forstudier. Man vil forstå hvilken
risiko verkstedet har tatt og hvilken glede det var for
verkstedet leder og ingenierer da den ferste maskin gikk
sin første prøvetur til full tilfredshet 14 dager efter at
maskinen var innmontert ombord.
Dampmotoren som er en dobbeltkompoundmaskin med
kun to sleider for de 4 cylindre er ingen ny opfinnelse
—
undtagen for enkelte delers vedkommende — men er
hovedsakelig en heldig kombinasion av for det meste
i og for sig kjente ting. Det er en samlet konstruksjon
ved hvilken man opnår en meget god økonomi (den er
15—20 % mere økonomisk enn vanlig gode trippelmaski
ner) og stor forseringsevne (50 til 60
% av normal
ydelsen) samtidig som man har anvendt enkle hjelpe
midler og detaljer, så hvilkensomhelst vanlig maskinist
kan forstå den og holde den i orden. På grunn av:det
kiennskap ieg har fått til dampmotoren ombord på de
skib hvor den er installert, tor jeg uttale at den synes
enklere enn trippelmaskinen og faktisk er mere drifts
sikker. :
Men det hestehode som overingeniør Olsen er foran
sine konkurrenter i ut- og innland er ikke den meget
fullkomne dampmotor slik som den står ferdig idag,
heller ikke de mange nye detalikonstruksjoner; men det
er de nye ideer som ennu befinner sig bak pannens høie
hvelv og som ennu ikke er betrodd papiret, ideer som
under fruktbart samarbeide vil springe frem. Sålenge
disse kildene springer, vil verkstedet alltid være dette
hestehode foran.
Vi ønsker Fredrikstad mek. verksted tillykke med
overingeniør Olsen, vi ønsker overingeniør Olsen til
lykke med at det er ved Fredrikstad mek. verksted han
har funnet sitt rette arbeidsfelt. Sw.
PROFESSOR J. H. L. VOGTS VIDEN
SKAPELIGE UTMERKELSER
Som nevnt i vår nekrolog i forrige nummer var pro
fessor J. H. L. Vogt ridder av St. Olafsordenens førs;ce
klasse for videnskapelige fortienester, og denne utmer
kelse blev ham tildelt allerede i 1897. Men dessuten var
han hedret av en lang rekke videnskapelige institusjoner.
Han var således dr. ing. honoris causa ved den tekniske
høiskole i Aachen, samt medlem av en lang rekke viden
skapsakademier. Han deltok gjennem mer enn en men
neskealder i en flerhet av internasjonale videnskapelige
kongresser, og representerte i 1920 såvel Universitetet
som Høiskolen ved universitetsjubileet i Leningrad. Den
siste store videnskapelige utmerkelse han mottok var
den eksklusive, amerikanske Penrose-medalie, som da
visstnok for förste gang tildeltes en europeer. Og på de
lærdomsseter rundt om i verden, til hvis fagkrets geo
logien og mineralogien herte, fant man ofte professor
Vogts billede på den hedersplass der tilkom ham, som
et av disse videnskapers store navn.
Med professor J. H. L. Vogt er én av dem som kastet
glans over norsk videskapelig forskning gått bort.
FREDRIKSTAD MEK. VERKSTEDS
DAMPMOTOR
Det nordenfjeldske dampskibsselskaps nye hurtigrute
skib «Prinsesse Ragnhild» er som tidligere meddelt ut
styrt med Fredrikstad mek. verksteds nye kullbespa
rende dampmotor. .
Maskinen har 4 cylindre men ialt kun 2 sleider. Dimen
sjonene er 390 X 960 mm cylinderdimensjoner X 2 med
875 mm slag og maskinen utvikler ved 120 omdreininger
2300 iHK. Thrustlageret er av Mitchells type. Maskinen
har trykksmoring til alle lagere. — . ;
Dampen til dette maskineri leveres av to cylindriske
3-fyrgangs kjeler med et kjeltrykk av 220 1bs. pr. tomme”.
Fyrgangene er av Morisons type av utskiftbar konstruk
sjon. Kjelen er utstyrt med kunstig trekk efter Howdens
system samt Schmidts overheter, alt av Fredrikstad mek.
verksteds konstruksjon. Ved hjelp av overheterne vil
dampen ved inngangen til maskinen ha en temperatur av
300 ” C. Til hielpemaskineriet kan Teveres enten over
hetet eller mettet damp.
Til kontroll av fyringen og for å opnå mest mulig
økonomisk fyring av kjelene er på fyrplassen anbragt
et røkgass-analyseapparat for automatisk måling av
kullsyre og i forbindelse hermed er i maskinrummet
anbragt et registreringsapparat der optegner kurver for
røkgassenes innhold av kullsyre i løpet av et døgn.
Av hovedmaskinen drives kun to lensepumper; mens
ålle andre pumper drives selvstendig. Således er cir
kulasjonspumpen en selvstendig dreven centrifugalpumpe,
som også kan tjene til lensning av ballasttankene. Luft
pumpen består av en Å. E. G. totrinns dampstråleejektor
med m(e/llemkondenser og beregnet på å holde et vakuum
av 98 %. .
556 TEKNISK UKEBLAD Nr. 51 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
