Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 11. januar 1932 - Fredrikstad mek. verksteds dampmotor, av Sw. - Symaskinens historie og utvikling (forts.), av Ph. P.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skibet er videre utstyrt med en automatisk dreven
simplex våtluftpumpe som i nødsfall også kan tienest
gjore som luftpumpe istedenfor dampstråleeiektoren.
Fødningen av vann på kjelene besørges åv 2 weirs
pumper der suger automatisk fra kaskadetanken og
fødevannsfilter og trykker fødevannet gjennem en to
trinns forvarmer, hvorved vannet ved inngangen i kie
lene får en temperatur av 130” C. Som reserve for disse
fødepumper er anbragt et lignende sett weirspumper der
også betiener skibets to askeeiektorer. Forøvrig finnes
den vanlige ballastpumpe for lensning av tanker og rum
samt en saltvannspumpe for levering av vann til dekk ete.
For å tilfredsstille skibets behov av elektrisk energi
er anbragt to dampdynamoer, den ene på 30 kW og den
annen på 25 kW. Skibet er også utstyrt med et komplett
nødlysanlegg såvel for innredning som for dekk. Dette
lysnett får strøm fra et akkumulatorbatteri og er vann
tett montert uavhengig av skibets øvrige lysnett, for å
kunne funksjonere selv om større deler av skibet står
under vann. Dette nødlys innkobles automatisk, når ski
bets ordinære lysnett blir avbrutt eller slukner.
Skibets kjøleanlegg har en kapasitet på 25 000 kalorier
for kjøling av lastrummene med anvendelse av luft
kjøling ved transport av fersk fisk og kjøtt. Til kontroll
av temperaturen i de forskiellige kjølerum, såvel proviant
rum som lastrum, er i maskinrummet anbragt elektriske
fierntermometrer, så vakthavende til enhver. tid kan
avlese og regulere temperaturen i de forskjellige rum
efter behovet: ; | |
Styremaskinen er en Hele Saw elektrisk-hydraulisk
maskin som arbeider lydløst og drives ved telemotor
fra broen, eller fra telemotor på aktre promenadedekk.
Her befinner også reservestyreapparatet sig. Kurstele
grad er montert på broen til reservestyreapparatet akter,
likesom rorindikator på kommandobroen og i maskin
rummet til enhver tid viser rorets stilling. Stopper det
elektriske anlegg utkobles styremaskinen automatisk og
innkobles automatisk på akkumulatorbatteriet.
Der er også anbragt høittalende marinetelefoner fra
broen til aktre promenadedekk samt aktre stormdekk
til bruk ved kaitillegninger, under forhaling og lignende.
Skibet er utstyrt med et 7” aperiodisk Neptun væske
kompas og et 10” Neptun luftkompas av Lord Kelvins
type som regelkompas. Både styrekompaset og vakt
kompasset er norsk arbeide.
- Det nordenfieldske dampskibsselskap har ved bestil
lingen av «Prinsesse Ragnhild» som dampmotorskib tatt
et løft for norsk skibsbygningsindustri som først frem
tiden helt vil vise oss følgene av. Selskapet viste verk
stedet den tillit å bestille skibet uten nogen garantier
med et maskineri som dengang kun delvis var uttegnet.
Bæreevne, fart, kullforbruk og hestekraft blev ikke spe
sifisert. Verkstedet var stillet fritt til å gjøre sitt beste,
— en nokså enestående bestilling på et forholdsvis meget
komplisent skib. Skibet er bygget efter «Dronning Maud»s
modell men har større overbygninger med derav følgende
større fordringer til stabiliteten, har større bunntanker
og større lastrum. !
* Skibet har samme maskinkraft praktisk talt som «Dron
ning Maud»; men kjelen er 1—0 mindre i diameter og
har tilsammen 6 fyrganger mot «Dronning Maud»s 8.
Herved er kullforbruket nu 0,44 kg. pr. iHK-time mot tidl.
0,53 kg pr. iHK-time; men farten ca. 0,7 knop større.
Med den opnådde fart av ca. 16,8 knop betyr disse tall
en brenselbesparelse på ca. 25 %.
Vi har bragt i erfaring at et meget ansett utenlandsk
verksted gav anbud på dette skib; men betinget et kull
forbruk som lå 40—50 % over hvad Fredrikstad mek.
verksted har prestert. ;
- A/S Fredrikstad mek. verksted har med sin nye damp
motor bygget et fartøi hvis anlegg og driftsøkonomi er
billigere enn noget annet verfts og maskinen er så vel
utbalansert at man ikke kan merke nogen vibrasijoner i
skroget fra maskinen, selv når den med 120 omdrei
ninger pr. minutt går på toppbelastning.
Det skal til sist nevnes at skrogets modell ikke er
prøvet i modelltank og at propellen er utført i bronse
uten at den var kontrollert ved en forsøkspropeller av
støpejern. Disse to trekk er tilstrekkelig til å vise de
erfaringer og sikre, riktig anvendte data somverftet sit
ter inne med. Dampmotoren har forutsetninger for ikke
alene å bli fremtidens dampmaskin, den vil kunne bli en
farlig konkurrent også for Dieselmotoren. Sw.
SYMASKINENS HISTORIE
OG UTVIKLING
(Fortsettelse fra nr. 50, side 51.)
Singer var en glimrende konstruktør, og hans første
symaskin vidner om dette, idet alle andre symaskin
fabrikanter i det vesentlige har gitt sine maskiner samme
utseende som Singer. :
Den 12. august 1851 fikk Singer patent på sin sy
maskin, og samme år anla han Singer Sewing Manufac
ture Co., New York.
Singer møtte til å begynne med adskillig motgang,
fordi folk ikke hadde tillit til symaskinen. Man var
tidligere blitt narret til å kiope dårlig utforte maskiner
til hoi pris, og disse maskiner var dessuten upålitelige
og derfor lite skikket til å være «familiesymaskiner».
Det er alment erkient at det var Singermaskinene,
som sydde en solid kontinuerlig sem, hadde praktisk
konstruksion og var av solid utfoörelse som bragte folk
igien til å interessere sig for symaskinen. Singers sy
maskinfabrikk blev snart den største og ledende i
symaskinindustrien.
an enn
RRRM A ee
E Hr.va«?*,«y*;?zzæ*l%&
AM eE a
PRRD SED
Å
d
-> ås : å
;|X E : A
x : ARa - -. 33.”» : :
: - å å N SN :
: ; p %, B ER ÖR Se i
> 2L A a —BET
K - I 2gabraRR Ga
R 4
Ir l4V e Fa
: N ii, %ø SRS RRR :
— s SEE SA 0 E. Å i
V R öo 3%” E :
*R E i
me R 0S ) 003 E
0 emm kn EE -
1 R øn A N s
: 2 T RRR NeS R en AAA RE ;
0 m
: 00000 0T d I : :
EÅA æ T
EE S K : å
J ea Å
i A . E een EE å i
i p I 25 AAA SN - å å
i em ee BE Lm i
i æ |p R N RPn ;
. M s E l
e a een
pe e
M a R R A aIE
SISSA
.R A
R o e E eee i
05e N I
L
. e 00000 —
] R SE 3
sp l 0 e SN Sr 0AN E öSS e
enl E e S a
I00 e L l e e å&
å 0000 AN «
S e 1
0 æz»?*xä%&q**» l r e
p gg*’äkiå??:%—gp 0 E AE x
j SEE RaraUET ;..9...,wäm.x_q:.g,...,(:,,,..._:_—.—. ev L E > I S
A R 0
lSA ARR S S’:a:*x»,-—f*’.’ SRR o D SOR H k».»å&?
RV. odr SRGR RRR A n e
g:%*ægg«ié%,!&ww 00
M I R e AEE SRG ; RRR A
«ä%:.&:;å?ääxgesä:gä& S0
a
D
I RE S RNN b
I000 R 0 — 0a
po a ä?.å&?x — E
S R xtx M
Le s ARR ER
- M’ggs_sew&&)%;&g— ; S
000 R n A AN ASE SASÖRSAS
I00 00500000S M Sn
R -
M S å SRS
Ka D A SE DS
SA AS
SR
| %&xgwxsgwå*z*«xd . A
I SR SR S R SSA SIS SS SA
SS SOS SAS SRR N Sse nRRSSA
;n&&å RM
A A A te SRS
a a e e RR
D A A s
|E*””Åé”** S
| R Se ]
|PP R ]
0 el
0 M T
RE LeA N r.s.;:.«:;;g:&;sä:,;e;(—&:&åg&x3.&:*e;&;ä—,?gx*;—f—:
PIra R N A d
I Rrao TEd d aAE
TS A
YRE SSA s TETE
R a r Ear d DTT AT NSs SRSER
F S T A
Singers første symaskin 1851. Blev sendt i kasser
; som senere tjente som stativ.
11. jannar 1932 TEKNISK UKEBLAD 557
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
