Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 1. april 1931 - Isolasjon ved varmeanlegg, av Fredrik Grimnes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alle disse beregninger er basert på 2 tallopgaver, pris
og varmetap. Varmetapet kan beregnes, men dét er som
oftest meget innviklet. Der er derfor nu utarbeidet både
kurver og tabeller, hvor man lettvint kan finne varme
tapene (Grinzweig & Hartmanns tabeller over varmetap).
j Imidlertid er det ikke bare nok at effektiviteten beregnes
under gitte forutsetninger, men det må også kontrolleres.
- Isolasjon og isolasjon er mange forskjellige ting. Tykkelsen
er ikke alene avgjørende, men kvaliteten spiller også en
. stor rolle. Ved større anlegg må man derfor nu ofte garan
- tere virkningsgraden, d. v. s. varmebesparelsen sammen
: lignet med varmetapet fra uisolert flate. I parentes bemer
» ket er en angivelse av virkningsgraden som den ofte fore
kommer i brosjyrer, som oftest helt misvisende og teknisk
ukorrekt. Det sies f. eks. at dette eller hint materiell iso
lerer 949/,. Alle materialer, selv de sletteste, kan isolere
utmerket, når bare temperaturdifferansen er stor nok, og
på den annen side blir virkningsgraden av det beste materiale
liten,
’når temperaturdifferansen er liten. Et eksempel:
Et 4” rer ved 400” temp. diff. og forsynt med 3 cm dårlig
isolasjon (4 = 0,08) gir en virkningsgrad på 94 %,. Ved en
- temp.diff. av 100” og anvendelse av 5 cm utmerket isola
" sjon ( = 0,04) blir virkningsgraden heller ikke høiere
enn 94%/,. — Hvis der altså anføres en virkningsgrad, må
der også alltid anføres hvilken temperatur denne refererer sig
til. Forøvrig er ikke virkningsgraden særlig høi ved varmt
’ vannsanlegg. Tar vi et 2” rør ved 70 - 20 = 50 temp.-
- diff., blir tapet uisolert: 102 (sort rør), isolert med 15 mm
" filt: 40. , Besparelse ca. 60%/,, og kommer man ned i 50?
- vanntemp., blir virkningsgraden ca. 50 9/,.
Det er mer korrekt å tale om garantert maksimalt
’ varmetap ved gitte temperaturforhold pr. løpende meter
- og kvadratmeter overflate.
. Dette varmetap bestemmes på forskjellig vis.
1. Ved overhetet damp eller varmtvann kan varmetapet
- bestemmes ved temperaturfallet
:i ledningen, men det for
. utsetter at man kjenner den mengde damp, resp. vann,
. der har passert ledningen i et gitt tidsrum, eller man må
kjenne bevegelseshastigheten. /
.’ 2. Ved mettet damp kan varmetapet bestemmes ved
" måling av kondensatmengden. I dette tilfelle må man
: likeledes kjenne den passerte dampmengde.
| 3. Man skulde tro at bestemmelse av temperaturen på
- isolasjonsoverflaten skulde være et mål for isolasjonens
* godhet, men dette leder til usikre resultater, da varmetapet
; 0g overflatetemperatur er meget avhengig av overflatens
; beskaffenhet (blank flate kontra matt flate).
;
’ 4 Enklest og mest betryggende er å anvende varme
" tapsmålere. Mest kjent er Dr. Schmidts ,,varmestrømmåler”.
- Prinsippet er følgende: På isolasjonen legges en gummi
"strimmel forsynt med en rekke termoelementer i serie.
-Loddsteder legges avvekslende på strimmelens over- og
. underside, og den spenning som måles, angir temperatur
” differansen mellem strimmelens underside (mot isolasjonen)
- 0g strimmelens overside (mot luft). Har nu gummistrimmelen
" ligget .en tid på isolasjonen, f. eks. % time, så vil all den
/varme som passerer ut gjennem isolasjonen, også måtte pas
’ sere gjennem strimmelen (metoden er altså ikke egnet ved
’ varmetapmåling fra hårde, blanke flater, hvor varme kan
. ledes ut til sidene), og der opstår da en temp.forskjell
: mellem gummistrimmelens sider, som er proporsjonal med
>.den mengde der passerer gjennem isolasjonen og strimmelen.
Millivoltmeter er nu gradert således at istedenfor å angi
"spenningen avleses direkte varmetap i kalorier pr. m? pr.
"time. Gummistrimmelen vil selvfølgelig bevirke et ganske
lite tillegg til isolasjonseffekten, men dette kan beregnes,
"og andrar under normale forhold ikke til mer enn 1 å 29/,
:fradrag i observasjonen. For å finne varmegangstallet,
;må samtidig. bestemmes indre rørtemp. og omgivende luft
” temp. |
p ;I?nidlertid er det ikke bare om å gjøre å få en effektiv
" isolering. Den må også være holdbar.
: : Ferst og fremst må organiske stoffer ikke anvendes
’ vesentlig over 100?, filt ikke over 80” og kork ikke over
110—120%. — Ved høiere temperaturer anvendes asbest,
" kiselgur, magnesia o. 1., men disse materialer kan også med
"fordel anvendes ved lavere temperaturer.
v - Det kan ha sin interesse å se på hvorledes de alminde
ligst forekommende isolasjonsmaterialer bar anvendes på
-varmeledninger.
Filtisolasjon. — Kurvene viste at denne gjerne kan være
20 mm tykk, men den bør da pålegges i dobbelt lag. Asbest
må alltid anvendes nærmest røret, almindeligst er 2 mm
tykkelse. Efter første lag filt kommer gjerne 1 lag ullpapp,
derpå næste lag filt, så ullpapp og bandasje. Av og til
ønsker man ved kjellerledninger .og stigeledninger at spe
sielle forholdsregler: blir tatt for å holde fuktighet borte.
Derblir .da foreskrevet tjerepapp ytterst, men man må vere
opmerksom på at pappens innhold av impregneringsmiddel
lett slår gjennem malingen og skjemmer denne.. I alminde
lighet er god maling tilstrekkelig fuktighetsbeskyttende,
men ønskes en bedre utførelse, kan man bruke tjærepapp
og utenpå dette ullpapp, bandasje og maling. — Imidlertid
lar det sig ikke nekte at filtisolasjon kan utføres mere slurvet
enn noen annen isolasjon, og det er kanskje den vesentligste
grunn til at den ofte viser sig mindre holdbar. Som bekjent
sitter jo filtisolasjonen som oftest løs på gamle ledninger.
En av grunnene hertil er også at filtens bindeevne svinner
med tiden ved en høiere temperatur. Den støver bort.
He!ler ikke kan man ta av gammel isolasjon uten å finne
at filten ,,gaper”; det er mulig at dette skyldes at filten
krymper ved opvarmning. — Filtisolasjon er forevrig for
kastelig i fuktige rum, da materialet er hygroskopisk.
Masseisolasjon er meget bra, hvis god masse, såsom
magnesiamasse anvendes. Den er billig og kan utføres i
alle .ønskelige tykkelser. Blir den over 5—6 cm tykk,
bør den dog utvendig armeres med nettinginnlegg. Men
denne isolasjonsmåte har den mangel at den forutsetter
opvarmede rør, og der følger nokså meget søl med utførelsen.
Skålisolasjon, enten det nu er med kork, magnesia,
blåasbest eller annet skålmateriale, er i grunnen den mest
hensiktsmessige utførelsesmåte, og blir nu mer og mer
anvendt her i landet, bl. a. på grunn av de høie arbeids
lønninger, da skålene er relativt billige å legge på. Skålene
bør helst pålegges i og må alltid fuges med masse, ellers
sitter de ikke helt fast, og der blir varmetap i skjøtene.
Skålene legges i forband, så der blir minst mulig rundtgående
skjøter. Utvendig bør skålene glattpusses med masse, så
der opnåes homogen flate, der bandasjeres med lerret.
En forenklet måte ér å benytte papp og bandasje. M. h. t.
utvendig fuktighetsbeskyttelse gjelder her som ved filt, at
tjærepapp kan anvendes, men skal rørene være synlige,
bør der benyttes ullpapp utenpå tjærepappen, som tilslutt
bandasjeres. God maling er dog som oftest tilstrekkelig,
da eventuell fuktighet som måtte trenge inn, jo som oftest
vil fordampe bort, fordi isolasjonen har hoiere temperatur
enn omgivelsen. :
Den billigste og lettvinteste måte for skålisolasjon er
imidlertid å legge skålene- tørre på rørene og fastholde dem
med lakerte jernbånd (f. eks. Empire-skåler, der består av
magnesia), men der kleber sig jo mangler ved denne ut
førelsesmåte. .
Fletteisolasjon er meget enkel og liketil. Der anvendes
hertil jutefletter fylt med kork, som vikles spiralformig på
rørene på et underlag av asbestpapp. Utvendig avpusses
overflaten med masse, eller den beskyttes med papp og
lerret.
»Stopfisolering” (fyllisolering) anvendes nu nokså
meget i utlandet. Til grunn for denne ligger følgende
betraktning: Et godt isolasjonsmateriale har liten fasthet.
På den annen side bør en god isolasjon være solid. Altså
opdeles isolasjonen i 2 deler, en isolerende del og en beskyt
tende eller bærende del: mantelen. Man legger om røret
eller beholderen en mantel av jernblikk eller netting, fyller
inne i’denne et lett og isolerende materiale, f. eks. en blan
ding av magnesia og glassull. Hvis mantelen er netting,
pusses den utvendig med gips eller cement. Materialene
er billige, men montasjen, spesielt ved bend, fasongstykker
0. 1., blir dyr, og har derfor neppe nogen fremtid for sig
her i landet.
Ved rørmontasje tok man i ethvert fall tidligere for lite
hensyn til isolasjonen. Rørene bør henge så fritt som mulig.
I almindelighet festes klammerjern direkte på rørene, men
det er ikke sjelden, spesielt ved høiere temperaturer, at
klammerjernene blir lagt utenpå isolasjonen. I så fall
legges der en jernplate under isolasjonen, og denne hviler
på befestigelsesjern, som er forsynt med ruller. — Når
varme rør skal føres under jorden i kanaler e. 1., er det meget
almindelig at man fyller kanalen helt med et eller annet
isolasjonsmateriale, såsom sagmugg, kiselgur e. 1. Dette
Nr. 1 - 1931 SANITÆR- OG VARMETEKNIKK 3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
