Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 1. april 1931 - Isolasjon ved varmeanlegg, av Fredrik Grimnes - Panel-radiatorene, av H. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
.eN;’ : ; a - ’
. Xjn kA . le ; söc w : . : ; i ;Fteß O N
a S NARMETTSOLISIOA 2 s | R N
A R ; : ’ ta er : 74 . - X X : tå t % : Va
E S Å Ar E < Ne : ; ; : / i :
: : ; sR o tena . REP T SRR s s JSIMALER A a å FLETTER: w*r’*** p $ KF] LER . Sa
. : Å ; S . R ~)—Åi: 5.?.::’;»’ * -:l.’ P SN Å or Æ: 31 å; A ä-—f’x,. ’/Ma;is””xan
. : : å R ; e 0A N : å B i)gg å
: öör A : - Å SRS S n R N E 2
e len ir sVa E n t fg,f - ” F E
B D mS : £ 0 E : 2 T RR
V å . o___::.;:__._ p Z f»» SA : Å ) Å
W å É
PDan S Ö i na ER D DAG t f 0 Æ N sorad - >
oEa Ner H . 257 S NADAGE. EIDRAA GE A Ø DEG E p v
H E d 0l L Å R : se SR a | Ar EE Sn
£ A ” . ; X A L SSS RRR L V r é Å B 1 W A L 0 R a
E ; N > * s E p b Æ A 0 A X . ar
: ;?M.*x ; ; Å Y 0 ; Ann E F F P
; É Å 4 : å : Å + ] i Å ? L
V a
- ön S - ; Æ LLE v., 3 v D ;
KDE s%*? STE . E Å 0 E Rin 2 N
P
er S N Æ . M4aseruss. Åm 0 Å Å A N e
MEE ; ; : X Ss ER R Viøeabstuek. ££ R. $
å *%ä&y EØ F - ; : R o JIM Å EET
LDR oda STEd
: ; Å A å o Å - 5 S å Å m ; m oa Åe ad
2 N &&å% PUra N $ :*æ v PE OT EVE
SÅ : i : A 0 P E Plenern. . l Konnerrgagn. a
la SE —ee en : Å . HER AD. Å L å L% E ; Å ” r t ENe N
A Æ : . D E B | a A $ä*f 5 ; ; i o å M er SE
OK
Ø 00000 55 Ø E . s £ V | D
H - PG 2 Å : L å o . ÅR Y larne . X SYA SD o
pp _—_::;.._.»_v" ? H E päéäa Ø Iseunsions- |( E - ” .gf, R *——-——llIPRÉGNERET -EASPANDERT a
Å nmn —) A Y P £ L,. Z V SOSMa p
” gg:" mmn 0 ; Å x...f11.—.;å,t..u;. å _Äg_?.äwg;.__.. D ) ; ; ; e %
A . A oSN SSS - ; : RRR Å 2L Å : å F
e i s L
V SE STREr a X ; o $ LÅ Res s s K ’ nd N IYS LEar
b på ; a A rd . d e) 3 ,;:Ä É V : ;3; Æ . ”| in ;-’I)H
SÖ - S S SEa MMP N h 0 M e R A ; ; å A
E d Å : ; Ø : : Å i S o : ä i: D e SEV ER SS
o e o N AoR H>
Fig, 3
er forkastelig. Disse stoffer trekker nemlig fuktigheten fra
omgivelsene, hvorved isolasjonsevnen nedsettes. Den rik
tige utførelsesmåte er å plasere ledningene, efter at de på
forhånd er omgitt av en effektiv isolasjon, midt i kanaler
liggende på klosser, så der blir et luftmellemrum mellem
isolasjon og yttervegg. :
Flenser må isoleres. :Overflaten av 1 flens motsvarer
0,6—0,7 m rer. Hvis en ledning er isolert, men flensen
ved -hver 5 m står bar, synker effekten av isolasjonen,
sett under ett, med 50 ?/,. Hvis altså isolasjonens virknings
grad er 752/,, vil de nokne flenser med sitt veldige varme
tap bevirke at isolasjonen sett under ett kun har 50 /,
virkning.
:
I tilknytning hertil nogen ord om isolasjon av varm
luftskanaler. Disse må isoleres både mot varmetap og mot
innvendig kondensasjon. Den" varme luft i kanalene inne
holder nemlig så megen fuktighet, at hvis den kommer i
berøring med kolde yttervegger, vil fuktigheten slå sig ned,
og dette vil selvfølgelig tære på materialene. Best er det
å anvende korkplater, men bølgepapp og filt kan også
anvendes i tørre rum. Bygningsloven foreskriver asbest,
men dette skulde ikke være nødvendig, uten muligens hvis
man kunde tenke sig at der kunde opstå brand i kanalen.
Utvendig beskyttelse mot fuktighet er meget viktig, da
disse kanaler som regel ligger i kjellere og relativt fuktige
rum, og temperaturen i isolasjonen her ikke blir synderlig
høiere enn omgivelsenes. En eventuell fuktighet som kan
bli optatt i isolasjonen, har derfor vanskelig for å fordampe.
Isolasjonen ber enten beskyttes med asfaltpapp eller over
strykes med asfaltkomposisjon. ,
- Da temperaturen i varmluftskanalene jo ikke er synder
lig høi, kan der opstå spørsmål om det virkelig lønner sig
å benytte en kostbar isolasjon for varmebesparelsens skyld.
Regner vi med en temperaturdifferanse på 25” mellem kanal
og omgivende luft, kan man sette det utvendige overgangs
tall til « = 5. Med innvendig lufthastighet 5 m/sek. kan
det innvendige overgangstall settes til a = 20. Varme
tapet fra uisolert kanalledning blir da ca. 100 kal. pr. m?
pr. time. "For å forenkle beregningen regner vi at isolasjonen
bevirker 50 ?/, varmebesparelse, og er anlegget
i drift 250
dager i året, betyr besparelsen ca. kr. 3,00 pr. m? pr. år,
eller ved en amortisering på 5 år kan anskaffelsesutgiftene
være kr. 15,00 pr. m?. Det lønner sig altså å benytte selv
en ganske kostbar isolasjon på kanalene.
Endelig bør der anvendes isolasjon av koldtvanrnsrør
mot kondensasjon.. Det kan ofte være vanskelig å få en
holdbar isolasjon mot kondensasjon. Der slår sig fuktighet
ned på isolasjonen og trenger sig inn i denne. Filtisolasjon
er forkastelig. Noget bedre er isolasjon med korkfletter,
men helst ber benyttes. impregnerte ekspanderte korkskåler,
og da iminst 3 cm tykkelse. Skålene må legges i flytende
asfalt, og helst beskyttes utvendig på bandasjen med et
asfaltoverstrok. Røret vil nemlig under vanlige forhold
alltid ha en temperatur noget under omgivelsens tempera
tur, og er da luften mettet med fuktighet, vil der konden
sere sig vann utenpå isolasjonen. - - b
For å komme tilbake til utgangspunktet, isolasjon mot
varmetap, kan tilslutt nevnes at også metaller kan benyttes
med hell som varmeisolasjon. Der benyttes tynne alumi
niumfolier (under 0,1 mm tykkelse), som legges lagvis iI
s—lo mm avstand fra hinannen. Overgangsmotstanden
&
er meget høi, vesentlig p. g. a. aluminiumplatenes høie
strålingsmotstand (lavt strålingstall) og luftlagenes isola
sjönsevne blir utnyttet. Men der er selvfølgelig vanskelig
heter forbundet med montasjen av så tynne plater.: Dette
viser altså at der er muligheter for fremskritt ad veier som
tilsynelatende skulde føre den motsatte vei. Teoretisk sett
er jo målet den beste isölasjon, å benytte absolutt vacuum
mellem speilende flater, som ved termosflasker, men det
vil vel støte på mange praktiske vanskeligheter, spesielt
når det gjelder rørisolasjon. ! ; j
PANEL-RADIATORENE
Jeg vil gjerne fremheve en del fakta som man bør ha for
øie når panelradiatorer anvendes. -Mitt innlegg må ikke mis
forståes som noget angrep på disse/radiatorer, det er ment
som en advarsel mot anvendelse uten kritikk, og jeg søker
å påvise at der herved kan medføres ulemper, som blandt
ikke fagkyndige kan bringe radiatorene i vanry. :
Radiatorene har mange fordeler: de tar liten plass og tar
sig godt ut, strålevarmen er også den behageligste og hygi
enisk riktigste varme, forutsatt at der ikke støter kompli
kasjoner til. ; p
Av illustrasjoner fra utlandet ser man at panelradiatoren
har fått en utstrakt anvendelse, og det ser ut som om der ikke
anvendes nogen supplerende opvarmning. Radiatorene e1
enten anbragt under vinduet, eller som vanlig hos oss oppe
på veggen eller i taket. å
Tar man utelukkende estetiske hensyn, frister illustrasjon
ene til efterligning. Vi ber imidlertid ta i betraktning at vi
bor i en utpost mot nord og har temperaturforhold. for
skjellig fra andre land. Her i vårt land vil det være ufor
svarlig i rum med stör heide eller stor utstrekning å benytti
4 TEKNISK UKEBLAD 1. april 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
