Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 1. april 1931 - Panel-radiatorene, av H. L. - Vi trenger sikkerhetsbestemmelser for lavtrykks dampanlegg, av H. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et uhell som rent tilfeldigvis ikke blev en ulykke, hendte
i høst nede på Møllergt. 19. En støpejerns dampkjel for
lavt trykk eksploderte langt kraftigere enn i hvert fall under
tegnede hadde tenkt sig muligheten av.
Det er meddelt mig at kjelen blev opfyrt med stengte
ventiler og uten tilsyn, så det blev her begått en åpenbar
feil. |
Selv med en sådan feilvilde et uhell som dette ikke kunne
forekomme, f. eks. i Sverige eller Tyskland, da der i disse og
flere land efter privat eller offentlig initiativ er opsatt for
skrifter som er betryggende i alle tenkelige tilfelle.
Da offentlige bestemmelser har lett for å bli stivbente og
i nerverende tilfelle dessuten vil bli håndhevet av ikke helt
sakkyndige, mener jeg det ber vere foreningens sak å op
stille norske bestemmelser om sikkerhetsanordninger og
gjore disse forpliktende for sine medlemmer.
Ved at sådanne forskrifter eksisterer, vil der påhvile en
hver installater et ansvar stort nok til ved begåtte feil å be
tinge straffansvar, selv om bestemmelsene ikke autoriseres
av departementet. Fra den siste tid har vi et eksempel som
tyder i den retning, da der blev forelagt og vedtatt en bot
for åha montert en varmtvannsbeholder feilaktig. I det til
felle fantes jo ingen bestemmelser, men det blev ansett til
’strekkelig at montasjen ikke var utfert overensstemmende
med gjeldende praksis.
De land som har opsatt bestemmelser, har alle fulgt den
tanke at uhell ikke skal kunne forekomme, selv ved ukyndig
behandling eller forsømmelighet. Her i Norge er vi vel alle på
det rene med, at som anleggene utføres kan der ved klossethet
eller forsømmelighet opstå beskadigelser, men vi har tatt
chancen i tillid til betjeningens sunde sans og påpasselighet.
Hittil har det da også stort sett gått bra, uheldene har
vært sjeldne,
ogfeilene i samme tilfelle så åpenbare at man
ikke har funnet sikkerhetsbestemmelser nødvendig. At man
ikke i mer alvorlige tilfelle har nok med den skrøpelige sikker
h%tsanordning vi vanligvis bruker, bevises vedtilfellet Møller
gt. 19.
Stort sett har vi en så dyktig og påpasselig stab av kjel
betjening, at heller ikke jeg vilde ha sagt noget som helst,
hvis der ikke i lopet av de senere år var utfert anlegg, hvor
der selvmed den kyndigste og mest påpasselige betjening
kan forekomme ulykker. for å være nogen fordel.
%
VI TRENGER SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR LAVTRYKKS
| r DAMPANLEGG | !
Jeg sikter til større ventilasjonsanlegg med vifte og
med varmebatteri i forbindelse med dampkjeler.. Der er
installert mange slike anlegg med varmebatteriet som den
eneste eller alt overveiende dampforbruker. I nogen av disse
tilfelle vet jeg at der er benyttet koksfyrte kjeler, og det
undrer mig at der ikke allerede er skjedd ulykker.
Forsvinner strømmen mens kjelene er i full brann,og an
legget forøvrig kjøres for full fart, går det sannsynligvis ikke
ett minutt før trykket kan sprenge kjelen
,eller alt vannet er
trykket ut. Dampavgangen vil jo med ett slag gå ned til en
brøkdel og i mange tilfelle bli = 0. Man har sikkerhets
ventiler, men disse er ikke store nok til annet enn å gi en
kort utsettelse, trykkstigningen vil ikke hindres nevneverdig.
Står betjeningenved siden av kjelen og med en- eneste
gang åpner alle dører og raker brenslet ut, kan det nok gå
bra allikevel. Men arbeidet vil bli vanskeliggjort på mange
måter: ved mørket, ved dampen fra sikkerhetsventilen
hvis disse virker (dampen slippes jo næsten uten undtagelse
ut i fyrrummet), koksosen er heller ikke særlig stimulerende,
og tilsist er mannen sikkert på det rene med sin farlige stilling
og må vel ha lyst til å løpe sin vei. . .
Efter min mening har man ikke lov til å regne med at be
tjeningen tilstrekkelig raskt og uten hensyn til sig selv griper
inn. Går det så langt at kjelen eksploderer, kan det allikevel
hende at betjeningen klarer sig, men hvis smellet høres i
salen, kan det bevirke panikk der. ; ;
Et sikkert botemiddel ligger like for hånden: har man olje
fyring med- elektrisk vifte, så slukkes kjelene samtidig med
at dampforbruket ophører. -Er oljefyringen automatisk,
er man endog trygg ved et strømbrudd begrenset til varme
batteriets vifte alene.
Det er dog et stort spørsmål om man er tilstrekkelig op
merksom, hvis oljen engang skulde falle vesentlig dyrere i
bruk enn koks. Det er fare for at man 1uten å undersøke
tingen tilbunns, velger det billigste. a
I det hele tatt soynes jeg det er så mange usikkerhets
momenter, at det er fullt påkrevet for Norsk Sanitær- og
Varmeteknisk forening å få opsatt sine egne helt betryggende
bestemmelser. |
Venter vi til en del nye uhell er inntruffet, blir saken tatt
op fra det offentliges side, og som før sagt anser jeg ikke det
H. L.
panelradiatorer alene, i sådanne tilfelle må der samtidig be
nyttes varmluftsopvarmning, eller der må anvendes en stor
del brede radiatorer ved siden av panelradiatorene.
For å bevise dette tar jeg først en sammenligning mellem
de forskjellige radiatortyper. .
En vanlig radiator, bredde 1 til 8 løp, avgir fra 25 til 30%/,
av sin varme ved stråling og resten ved ledningsoverføring
til rumluften. Det er kanskje unødvendig å oplyse at jo
bredere radiatoren er, jo mindre er strålingsprosenten.
De svenske panelradiatorer av plate er ved svenske forsøk
(tidning V. V. S. nr. 12 — 1930) funnet å avgi omtrent 50 %/,
av sin totale varmeavgivelse ved stråling, når radiatoren er
anbragt direkte på vegg og baksiden er isolert. Anbringes
radiatoren fritt fra veggen, må strålingsprosenten antas å
synke en del, i hvert fall i realiteten, da den opvarmede
vegg bak radiatoren vil virke som en typisk ledningsradiator.
Den originale panelradiator av stepejern isolert på bak
siden avgir efter fabrikkens opgaver ca. 56 /, av varmen i
form av stråling. Anbringes radiatoren i taket stiger strålings
prosenten til 80.
» Prinsippet for opvarmning ved vanlige radiatorer er al
mindelig kjent, men gjentas for tydelighets skyld: - Luften
optar varme fra radiatoren, stiger op og avgir varme til
yttervegger etc. før den synker ned inne i rummet. Ved å
anbringe radiatoren på yttervegg er dermed opnådd en
ganske god beskyttelse mot trekk.
- Ved de typiske strålingsradiatorer blir dette forhold for
rykket. Anbringes en sådan radiator ved yttervegg, er det
ikke mer enn 50 %, av det beregnede varmetap som i form
av opvarmet: luft stiger op langs ytterveggene (ved alm.
radiatorer 70 å 75 9/,). At muligheten for innslag av kold
luft da ligger nær, synes innlysende.
Spesielt vil det naturligvis gjøre sig gjeldende i hoie rum
eller rum med store utsatte flater. Som før sagt må der i slike
rum kunne karakteriseres som uforsvarlig å benytte panel
radiatorer alene.
Hittil er tenkt vesentlig på radiatorer anbragt under vin
duer, at forholdene vil bli ennu langt verre ved å anbringe
radiatorene i taket eller høit på veggen, fordrer vel ingen
nærmere forklaring. For varme avgitt som strålevarme fra
radiatorene, vil møbler og innervegger overta rollen som led
ningsradiatorer som opvarmer luften, men herved vil der
ikke bli nogen forbedring av forholdene fremme ved ytter
veggen. ) ;
Av foran anførte data vil fremgå, at hvis luftinntaksventil
anbringes over en typisk strålingsradiator, må dette betegnes
som dristig. For å undgå misforståelser, vil jeg gjerne
pointere at dobbelte panelradiatorer ikke er strålings
radiatorer i den forstand, strålingsprosenten ved disse ligger
neppe over en alm. radiator.
Hvad jeg med foranstående har ønsket å peke på, er altså
åt der ved anvendelse av strålingsradiatorer er fare for å
miste den fordel man hittil har søkt å opnå ved å plasere
radiatorene under vinduene. Med andre ord, at man mange
dobbelt taper hvad man har vunnet i plassbesparelse ved å
anvende den smale radiator. »
Å gi direktiver for anvendelsen er vanskelig, jeg henstiller
bare til enhver å være opmerksom på ovennevnte forhold
og veie de stridende hensyn mot hverandre.
| H. L.
Nr. I - 1931 SANKTÆR- OG VARMETEKNIKK 5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
