Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sanitær- og varmeteknikk Nr. 1. 1. april 1931 - Beregning av varmeavgift i leiegårder, av H. L. - Faglige meddelelser - Avsperringskran for høie trykk, av K. - Foreningsefterretninger - Norsk sanitær- og varmeteknisk forening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
V
BEREGNING AV VARMEAVGIEFT
I LEIEGARDER :
Beregning av varmeavgift efter den installerte heteflate
i hvert rum. er almindelig anvendt, bortsett muligens fra en
del av de nyere aktiebygg har denne beregningsmåte vært
enerådende i de siste 20 år.
Før i tiden, da byggeskikken var helt ensartet, vär der
intet behov for et sammenligningsgrunnlag mellem for
skjellige bygninger. Det eneste som dengang kunde tale
mot metoden, var vel sett fra en huseiers standpunkt, at det
var litt rart når et lite rum med ugunstig beliggenhet skulde
betale større varmeavgift enn for et stort rum med lunere
beliggenhet. For de stakkars leieboere måtte det vel se
enda besynderligere ut.
: Måten å dimensjonere radiatorer på har jo undergått for
andringer ned gjennem tidene, vedde aller eldste varme
anlegg er tydeligvis anvendt beregningsmåter som ikke har
fjerneste likhet med den som benyttes idag. Selv idag er
det neppe 2 konstruktører som vilde regne nøiaktig likt på
ett og samme:rum. |
Hvis der ved utvidelser eller forandringer benyttes noget
avvikende beregning fra hovedanlegget, kan dette føre til
ganske besynderlige resultater. |
I de spesielt utsatte rum må oftest benyttes brede radi
atorer med en relativt dårlig varmeavgivelse, kanskje må
man gå til høie og brede radiatorer med ekstra dårlig varme
evne. Allikevel setter man sig gravalvorlig til å beregne
varmeavgiften samvittighetsfullt efter radiatorenes over
flate. - . : :
Det verste ved beregningsmetoden er dog at den som et
sammenligningsgrunnlag utad, ikke oplyser noget som helst.
Det eneste man til nød kan utlede av opgaven, er et brensels
forbruk pr. m? radiator. Dette tall vil imidlertid i høi grad
være avhengig av hvorvidt anlegget er dimensjonert rikelig
eller knapt. Gjelder det et anlegg man selv har konstruert
eller regnet helt igjennem, kan man naturligvis danne sig
en mening om hvorvidt ånlegget fyres uøkonomisk eller på
annen måte blir dyrt
i drift. En som ikke er fagkyndig, kan
ikke danne sig noget billede av driften.
Jeg finner -at alle fordeler opnåes ved å gå over til å be
regne avgiften efter m3 opvarmet rum (det vil være lett å
finne en reduksjonsfaktor for rum som ikke opvarmes til
full temperatur). i
Først og fremst er dette i overensstemmelse med gjengs
praksis hvad husleie for øvrig angår. En leilighet eller et
rum belastes jo aldri med ekstra stor husleie uten at der i
samme rum kan påvises særskilte tiltrekkende omstendig
heter.
Man kan si meget godt om en stor radiator, den kan være
absolutt nødvendig, men man vil vel ikke for alvor påstå
at den bringer større komfort til et utsatt hjørnerum enn en
liten radiator i et heldig beliggende værelse? Man kan heller
ikke påstå at den forhøier skjønnhetsinntrykket e!ler bedrer
utsikten nevneverdig.
. :
For sammenligning utad vil prisen pr. m? opvarmet rum
bv på store fordeler. Av denne pris vil ved sammenligning
med andre bygninger temmelig tydelig fremgå, hvordan
«huset selv eller varmeapparatet er. .
En altfor høi brenselsutgift vil ihvertfall gi de interesserte
begrep at noget er galt.
Når begrepet pris pr. m? opvarmet rum er innarbeidet;,
kan man gjøre sig begrunnet håp om at der fra alle sider
blir tatt større hensyn til opvarmningsøkonomi. - Jeg er
optimistisk nok til å tenke mig at der under så gjennemsiktig
forhold vil:bli lagt mer vekt på varmetekniske hensyn både
ved bestemmelse av ytterveggers isolasjon, ved valg av
vindustyper og storrelser, muligens endog ved bestemmelsen
av bygningens form, hvis alternativer gis.
. Endelig kan man håpe på en voöksende interesse for virke
lig økonomiisk arbeidende opvarmningsanlegg.
Således som det nu er med det virkelig kostende, skjult
bak en intetsigende utgift pr. m? radiator, kan interessen for
de beste byggematerialer eller de mest økonomiske varme
anlegg vanskelig stimuleres. . H. L.
FAGLIGE MEDDELELSER
Avsperringskran tor høie trykk.
Ved avsperringskranen fra Richard Klinger, Ltd., Lon
don, besørger en «klingeritspakning tetningen. Paknin
gen ligger mellem huset og kiken så der ikke er nogen
tetningsflate av metall. «Engineering» (26. sept. 1930)
meddeler om en kran som har vært tett mer enn to år
ved 26 at. og 400”. Kraner av mindre dimensjoner blev
benyttet for overhetet damp av 56 at. og 480” og for
kjemiske væsker og gasser ved 280-—420 at. K.
FORENINGSEFTERRETNINGER
NORSK SANITÆR- OG VARMETEKNISK FORENINGS
styre har henvendt sig til den svenske forening av samme
navn, da man- tenkte sig at en del av medlemmene hadde
interesse av å abonnere på denne forenings publikasjoner.
Den svenske forening utgir nu et månedsblad ,,Tidsskrift
V. V. S.”, abonnementpris kr. 10,— pr. år tilsendt i Norge.
Vi har hatt anledning til å se en prøve av tidsskriftet, og an
befaler det på det beste. Tidsskriftet begynte ved nyttår
på sin annen årgang, det forste år viser innholdsfortegnelsen,
at 27 kjente fagmenn har innsendt artikler, enkelte flere
ganger.
Det er også anledning til å abonnere på referat fra for
eningens møter, disse utsendes hvert år.
Videre- oplysninger meddeles av sekretæren, tlf. 60109,
postadresse Ole Vigsgt. 25, Oslo.
REDAKSJONEN avsluttet 30. mars.
N > N,
s
”) :mm—: !
”TT
N
r
|/ () l:
!(%1 .
[RZS2SOZ3u4] -
Abb. 3 und 4 .
Absperrhahn mit
Klingeritpackung.
| FAGAVDELING FOR NORSK SANITÆR- OG VARMETEKNISK FORENING, GRUPPE AV P. F.
Hovedredakter
: Øyv. Lange, ingeniør, M.N.L.F. og P. F.
Fagredaktører
: for sanitærteknikk: Ingeniør Knut Asker.
; / for varmeteknikk
: Ingenior Hans Lysgaard.
IlIll"lllllll"lll"llllllllIHIIllllllll|lllIlIlllIlllllllIIJIIIIIlllllllIllIllIIIIIIIIIIIIllllllIIIII|IIIIIIIIIlllllIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIlllllllllllllllllIIIIIllllIIIlIIIIlllIIll|lIllllllIlIIIIIIIIIIlIIllllllll!llll|I|||l||||||l||lllllllllllI.llllllllllllIIIIIIIlllllIlllllllllllllllllll
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
Å
6 TEKNISK UKEBLAD l. åpril 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
