Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sanitær- og varmeteknikk Nr. 3. 26. november 1931
- Hvordan måles lyd og støi? av A. Moltke-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52 + 5 = 10 log.
2 = 10 (log. i — log. i,)
Y 1
Man kan også si at:
. En decibel representerer omtrentlig den økning av lyden
som er lett merkbar.
%%
Decibel er utledet av ,,bel””, som defineres ved forholdet:
hvor:
1 1
108-10P
,
N=
N er det antall bel, hvormed kraften P
, er større enn
kraften P
,. |
P
, er det statiske trykk, som vilde eksistere i mediet,
om der ikke eksisterte nogen ~bølger”.
P
, er det øieblikkelige lydtrykk i punktet minus det
statiske trykk P
,.
P
, og P
, måles i ~bar”.
Går man tilbake til ligningen:
ig,
5s =1 llog.i—l
10
—
S, —
kan man si, at dersom støiintensiteten er 10 ganger så stor
som utgangsintensiteten, så er også lydstyrken 10 ganger
storre og har verdien 10 db. |
Blir imidlertid intensiteten 10-doblet, altså 10? eller 100,
så er lydstyrken vokset steget med 10 db. til 20 db.
og så videre efter skjemaet:
i, = 109 (utgangsverdien); s, = 0 db.
i, = 101 =10; s, = 10 db.
i; = 102 = 100; - Se = 20 db.
i; = 103 = 1000; s, = 30 db.
i, = 1020 =lO 000 000 000; s,, = 100 db.
in = 102 n : SA = 10
n db.
hvor altså s er lydstyrken og i lydintensiteten.
Man får en omtrentlig forestilling om størrelsen av deci
bellen, når man får angitt at:
En almindelig underholdning samtale på en av
stand av 1 meter har en lydstyrke
av 60 db. d. v. s. en in
tensitet av 1 million over utgangsverdien, nullverdien.
Her kan sies litt om svingninger pr. sekund slik som disse
er fastlagt, måles og benyttes blandt fagfolk:
Lyd som svarer til en frekvens (hyppighet) av mindre
enn 20 svingninger pr. sek. er ikke merkbar med det blotte
øre, og den øverste grense ligger i nærheten av 20 000 sving
ninger pr. sek. )
De almindelige grenser i musikken ligger mellem 40 og
4000 svingniriger pr. sek. éller mere bestemt 64, som kan
benevnes den laveste — dypeste — c i skaålaen (c,) og 4096
svingninger pr. sek., som er den høieste og kan benevnes c;.
1. Støi og larm i gater.
2. Støi og larm
i offentlige bygninger.
3. Støi og larm i private huser.
Disse grenseverdier tilsvarer:
bane.
De mellemligende verdier er:
6128 |
Ca = 256
c, = 512 som er gjennem
snittshgiden av
tale og musikk.
c; = 1024 :
62048
Av interessante tall kan også nevnes:
Som det sees alltid en fordobling. H
Øret er mest ømfintlig omkring 2000 svingninger pr. sek.
*
Man har nu flere sikre metoder og instrumenter å be
stemme og måle lydstyrken med. . |
Hovedredaktør: Øyv. Lange, ingeniør, M.N.L.F. og P. F. ;
Fagredaktører
: for sanitærteknikk: Ingeniør Knut Asker, M.N.I.F.
for varmeteknikk
: Ingeniør Hans Lysgaard.
for 1. fra ca. 47 db. til ca. 80 db.
for 2. fra ca. 32 db. til ca. 72 db.
og for 3. fra ca. 22 db. til ca. 47 db.
FAGAVDELING FOR NORSK SANITÆR- OG VARMETEKNISK FORENING, GRUPPE AV P
. F
Således kan nevnes et relativt lett transportabelt kom
plett målearrangement med en moderne akustisk måler
(accoustimeter), opfunnet og konstruert i De forente Stater
i Amerika (av Burges Laboratories Inc., Madison, Wis
consin og Frees Laboratories, New York City).
Dette målearrangement spenner over et måleområde fra
60 lydsvingninger pr. sek. til ca. 10 000, d. v. s.: det måler
— justerer — med nøiaktighet enhver lyd med de angitte
svingningstall og med en utstrekning som rekker mellem
den omtrentlige nullverdi og mer enn 120 db. over dette
nullpunkt (d. v. s. en forøkelse av mer enn et tusen billioner
ganger!) : )
’Det er konstruert og sammenbygget i en lett transport
abel form for lydmålinger hvor som helst. Således for må
ling av støi i åpen mark, gater, plasser o. 1., for støi fra og
i maskiner, for støi fra værelse til værelse, fra etasje til etasje
og for akustiske målinger inne i huser: foredragssaler og
konsertsaler, kirker osv.
Det kan være av interesse å nevne at et menneskelig øre
i gjennemsnitt lett opfatter — noterer — lyder med styrke
fra 30 db., som er støi målt i en rolig forstadsgate uten
trafikk utenfor London, til ca. 80 db., som er støi av meget
sterk gatetrafikk med elektrisk høibane, luftbane, i New
York eller Chicago, målt i en avstand fra 5 til 25 m, d. v. s.
yder med et svingningstall fra 60 til ca. 2000 pr. sek.
95—100 db. er støien i et kjeleverksted med hamring på
jernplater og luftverktøi i virksomhet. 130 db. ansees
som grensen for meget smertefull lyd. K
Omfattende praktiske målinger i marken, utført på for
anledning av en kommunal komité til utforskning og for
hindring av støi i New York gav en hel rekke interessante
tall. Målingene blev utført på tre forskjellige områder: .
Sammendratt gav disse målinger følgende resultater:
Man fant at støien for de nevnte tre forskjellige måle
steder varierer således: ;
ca. 47 db. alm. støi i gater med normal trafikk. :
ca. 80 db. stoi i sterkt trafikerte gater med elektrisk luft-
ca. 97 db. måltes ved klinking .av stålkonstruksjoner på
skyskrapere. | | |
ca. 32 db.er vanlig støi i offentlige bygninger.
ca. 72 db.er støi i skrivemaskinrum i store kontorer eller
i meget urolig restaurant. |
ca. 22 db. er stoien målt i meget rolige privathuser, mens
ca. 45 db. er steier i en urolig privatbolig.
Meget rolig radio-høittaler er ca. 40 db., mens meget
bråkende høittaler går helt op i 80 db. ;
I sammenligning hermed overrasker det at en løves brøling
bare er 87 db., mens en tiger gir ca. 77 db.
En brølende løve vil altså så vidt være hørbar i 10 meters
- avstand i New Yorks gater, mens en tiger kan brøle uop
hørlig uten at det vil bli opfattet der.
Lavhvisking eller svak vind i løvtrær bare ... 10 db.
A E a TETET ET ET nnn nERnn nERR NN ntn
AAS’& WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
Igangverende flyvemaskin 45241050 554 115 db.
målt 18 fot fra propellen; mens støien inne i flyve- :
maskinen bare er .....ssscsserssess
rsss0000 ID db.
Sporvogn i New York =sesssssesses
ererrreser 13 db.
Pullermanvogn med en fart av 60 miles i timen gir 59 db.
Uroligste sted ved Niagarafallene .....:........ 88 db.
Og i motsetning hertil:
Rolig have i Londons forsteder ................ , 20 db.
18 TEKNISK UKEBLAD 26. november 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0598.html
