- Project Runeberg -  Tidskrift för hemmet, tillegnad den svenska Qvinnan/Nordens qvinnor / Tionde årgången. 1868 /
183

(1859-1885)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175»

flagge furende hen over og rev Huen af hans ludende
Ho-ved. Ananias vendte sig og saa efter den. Men just der,
hvor den forsvandt i Tykningen, som et sort Punkt,
skim-rede et lidet Lysglimt frem — Hvad var det? En Stjerne?
Nei, det var et Lys! — Gutten rejste paa sig ogsaadid...
Det var et Lys! — Hver der var Lys var der Liv! Og
dermed svang Haabet sin hvide Fane over ham. »Saa var han
nu laget til Liv, dengang og!»

Saa tog han kjækt Aarerne fat og roede paa. Og mens
han sukkede sin Tak til Gud, satte han sig allerede i
Tankerne til Höjbords paa Torpen med 01 og Mad föran
sig, og et Par gabende Tjenstegjenter omkring sig, som
stod stive af Forbauselse over det Mirakel Gud havde gjort
denne Nat, for at ikke en slig Gut som Ananias skulde
fare ud af Verden paa saa sörgelig en Vis.

Men da kom det ham saa underlig kjendt for!... Den
Fjeldknuden der? Hin Odde?... Det var jo
Præstegaards-odden!... Lyset der borte var ikke noget andet end det, der
brændte i Præstens Stue ... »Nej, för skulde det bære lige i
Döden, for han tog Land paa den Maaden!» Og dermed
vendte han Baaden og roede udover igjen, smaabrummende
med sig selv, og endnu en Gang stridende tappert for
Storkarlen paa Torpen.

Men heldigvis sad han ikke paa Torpen baaret op af
en bred Bænkeryg, han sad paa et Par usle Fjæle*) midt
i Nat og Mörke, slængt hid og did af det slugende Bölgedrag.
Derför varede det heller ikke længe for Lidenheden kom igjen,
og denne Gang i lidt större Mon.

Hvad var han, naar det koin til Stykket? Lidt Ben —
og lidt Kjöd — og et Par Draaber Blod, det var hele
Storheden! Nej, det var da ikke et Aaretag værd! Det kunde
bære did det vilde for ham!»

Da rev i det samme en liden Vindbaare den ene Aare
ud af hans Haand. Gutten skvat**) op og saa efter den.
Men den dansede let hen over Bölgerne som fulgte den
för förste Gang i Frihedslyst sin egen Bane. I næste Stund
var den ude af Syne.

Gutten sad stille og overvældet, og saa frem for sig —

*) Bräda.

**) Spratt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:19:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tfh/1868/0190.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free