- Project Runeberg -  Tidskrift för hemmet, tillegnad den svenska Qvinnan/Nordens qvinnor / Tionde årgången. 1868 /
190

(1859-1885)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175»

stråks, siden Du tagef Gamlingen til dig? Jeg hörer jo, hun
vil tage Tjeneste hos dig til Vaäfen.»

»Nej, det var nu vel bedst der blev lyst ifra Præstestolen
först,» sa Ananias og saa paa Gjenten, som stod der
synke-færdig og vovede ikke at se til nagen Kant.

»Jasaa!» udbröd Præsten overrasket.

»Ja, det vil da sige ... dersom ikke Gjenten har noget
imod det,» föjede Gutten til med et lidet Smil.

»Saa Du har ikke Ordet for det endnu!» lo Præsten.

»Aa,» brummede Gutten og lüftede Ansigtet mod Sky.
Han tænkte som saa: at det var laak *) Gut det, som ikke
kunde læse saapas i et Kviudeaasyn, at han vidste Svaret för
han forlangte Ordet for det. Og han fik heller intet Ord.
Det eneste Gullau magtede, det var, at trække sig lidet Gran
ud ifra Væggen — og saa nejede hun sig for ham.

»Hör, Ananias!» bad Præsten idet han drog ham til en
Side med sig. »Jeg har et Ord at sige dig, og nu kan vi jo
tale sammen som Yenner: Du ved, at Du har
Hovmods-djævelen i dig — naar nu den Gjente der nejer sig for dig
som for et helligt Ord, hvor bærer det saa hen med Jer
begge To?»

»Nej, jeg tror ikke Præsten skal være ræd for det,»
sva-rede Gutten kjækt. »Jeg har aldrig kjendt mig saa glad,
som naar den Gjenten siger mig et godt Ord, og naar hun
roset mig, da blir jeg saa liden, at jeg blir helt ræd for
mig selv... Og saa er der endnu det, at det er ligesom jeg
ser Julestjernen, naar hun slaar de vakre Øinene sine op
lige mod mig... men kanske er det en Synd at tænke
slig?. ^.»

»Nej, Ananias,» sagde Præsten, »er det paa den Maade
Du har det, da er det ingen Synd:

Guds Lys brænder evigt i Sjælens Grund,
Har din helligste Længsel Du föjet,
Da Hammer det op i en lykkelig Stund
Og kaster sit Skin gjennem Øiet.

Har du givet et Hjerte for det Hjerte Du fik,
Som hun gav dig saa glad og gjerne,

*) Dålig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:19:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tfh/1868/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free