Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 1, 28 dec. 1930 - Håkon Meyer: Efter de norske stortingsvalg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Håkon Meyer
klasse og til gjengjell ønsket å innby den økonomiske, reaktionært
innstillte bondeorganisation. Her er et felt som man heller ikke ved
valgene kan se bort fra. Det forargerlige er at det er aktive
del-tagere i Det norske Arbeiderparti, stöttet av fremtredende
utenland-ske socialdemokratiske kooperatörer som her har tilføiet den samlede
arbeiderbevegelse et nederlag.
Et annet moment er, at valgene fandt sted just som en indre
op-vask i fagbevegelsen var begyndt. De kompromiterende papirer som
blev fremlagt om Jern- og Metalarbeiderforbundets økonomiske
le-delse har utvilsomt vært en medvirkende årsak når det gjaldt å løsne
forbinnelsen mellem industriarbeiderne og Arbeiderpartiet.
Det har vært sagt, at partiets udulige parlamentariske gruppe bærer
skyiden. Det kan ha vært udulighet i den — men ingenlunde er det
udulighet i sin allmindelighet som har preget den. Den
om-fattet månge habile folk og hevdet sig i det parlamentariske liv.
Men det følger med Arbeiderpartiets principielle innstilling at den
parlamentariske politikk blir temmelig negativ. Når regjeringen
varig hviler i en borgerlig minoritets og mellemgruppes hender, opstår
derav intet samarbeide med Arbeiderpartiet. Og der trives ikke noen
kompromisspolitikk, noen art av indre koalition, der föregår ikke
for-handlinger om sakene mellem partiene — utenfor de officielle
ko-miteforhandlinger. Den sittende mellemregjering stötter sig
regel-messig på et borgerlig flertall — hvor den ikke lar Arbeiderpartiets
subsidiære ståndpunkter hjelpe til å gjennemføre en og ännen sak.
Stort sett kan ikke Arbeiderpartiet peke på noen positiv
parlamentarisk politikk — slik den utvilsomt bedre vilde tilfredsstille en del
av velgerne. Særlig gjelder vel det velgere utenfor
industriarbeider-klassen.
Men det sisste og vesentlige moment vi vilde nevne var den
her-skende økonomiske krise — intet enkelt parti kan noe sted løse den.
Den konstante arbeidsløshet, kapitalismens skremsel med at
arbeider-fremgang betyr kapitalflukt, arbeidsuro, tapte ordres, voksende
ar-beidsløshet, værre krise. Denne skremselspolitikk har vel månge
steder i byene øvet sin betydelige virkning. Den er utført med stor
pågåenhet — cirkulærskrivelser og meddelelser på verkstedene. Og
unner den långvarige krise kan der nokk ha vært mangen en
fagorga-niseret arbeider, som ved dette valg unnlot å stemme for
Arbeiderpartiet. — Resultatet har man sett allerede. Borgerlig seier og store
arbeideropsigelser. Ved vårens tariffrevision vil det vise sig påny.
Her er i denne artikel ikke gjort forsøk på en kritik bedømmelse
av Arbeiderpartiets politikk. Men efter valgene har all
arbeider-presse forsøkt å finne frem årsakene til resultatet, og forsøket har
vært gjort også i utførlige debatter på arbeidermøter. Hvad her er
forsøkt er å si en översikt över de enkelte årsaker, som man
tilsam-men mener å kunne tillegge skyiden for valgresultatet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
