Full resolution (TIFF)
- On this page / på denna sida
- N:r 3, 5 mars 1933
- Händelser och spörsmål
- Regjeringsskifte i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
HÄNDELSER OCH SPÖRSMÅL
Regjeringsskifte
i Norge.
Den første norske »bonderegjering» er gått og en
venstreregjering er trått istedet. En interessant og
klargjørende periode i norsk politikk er avsluttet.
Det norske bondeparti fikk første gång 3 mann i Stortinget 1918, komm
tilbake som en virkelig gruppe i 1921 med 17 mann og fik 1930: 25
jmann. Partiet er et rent landdistriktsparti og opstiller ikke lister i byene.
Hermed er en vesentlig side av partiets karakter gitt: det er i
egent-ligste förstånd et bondeparti, et landparti, et parti der
befolkningsmes-sig som geografisk er sterkt begrenset.
I sin oprinnelse er det en økonornisk landmannsorganisation, Norges
Bondelag. Denne organisation er nærm,est å regne for en bøndernes
fag-lige landsorganisation, beregnet på å ivareta deres økonomiske interesser
med hensyn til all slags felles-virke. Den bestod oprinnelig av bønder fra
forskjellige partier. Men bøndernes behov for politisk beskyttelse og
politisk klassehevdelse överfor de påtrengende industriinteresser førte i
Norge, som i andre land, til tanken om et eget bofndeparti över den
økonomiske bondeorganisation. På den ene side trengte den voksende
arbei-derbevegelse på, den skjøv industriinteressene i forgrunnen og trengte
bondeinteressene tilbake. På den ännen kom de stadig sterkere organiserte
arbeidsgiverinteresser frem, også i høi grad sky vende industriinteresser
i forgrunnen. Her var ikke bare behov for forsvar for bondeinteressene,
men også muligheter for politisk handel.
Da Bondepartiet blev organiseret tokk det sine folk fra de borgerlige
partier. Det ødela neppe noe for Arbeiderpaiiiet. Dets
stortingsrepre-sentanter var tidligere kandidater dels på Høirepartiets, dels på Venstre-»
partiets lister.
Partiets karakter var fra første stund åpenbar borgerlig. Björnstjerne
Bjørnson har engång sagt: »Når bonden våkner, våkner han til reaktion».
Om man til å begynne med ikke altid følte dette så sterkt, så var det
dog selvsagt at partiet stod på eiendomsrettens grund. Uianisett denne
innstilling søkte det selvsagt å bli et bondeparti uten snevre klassegrenser
blandt bønderne. Norge har ikke overvettes månge storbønder. Selv i
de rikeste Østlandsdistrikter, hvor rika skogeiere har vært månge, fortjener
gårdsbrukene ikke ofte å kalides »gods». Og i Vestlandsdistriktene er
går-tdene for det mest små og drevet bare av brukerens tgtn familie utan
leiet hjelp. Det lyktes partiet i stor utstiiekkning å bli et bøndernes
parti, uansett klassegrenser.
Partiet førte ingen sterk politikk. Ledet av den tidligere
høirestats-råd Johan Melbye var det et parti, der stadig vek försiktig unna ansvaret.
Under gjeldskrisen, der er en følge av landets pengepolitikk, tokk partiet
skarpt ståndpunkt mot Norges Banks hårdhendte deflationspolitikk, med
dens ruinerende følger for bønderne. Men d^t våget heller ikke på dette
vesentlige punkt å trekke noen politiske konsekvenser av sin innstilling1.»
Stadig gikk det utenom ansvaret for sakenes avgjørelse og vek tilbake
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Oct 18 16:37:26 2024
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tiden/1933/0170.html
