Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oversettelse av talefilm til andre sprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
% "
10 TIDENS TEKNIKK
Fig. 2.
filmen optas i Hollywood, må de franske og
tyske skuespillere reise over fra Europa og
opholde sig i Hollywood så lenge innspil-
lingen foregår. Det er innlysende at dette
må bli dyrt og at man av den grunn må
innskrenke sig til de viktigste hovedsprog,
og at man altså fremdeles må regne med
avsetningsvanskeligheter i en rekke land.
Filmindustrien har arbeidet intenst på
å finne en annen utvei. Fra tid til annen
har vi også i dagspressen lest at det nu var
opfunnet en ny metode til å oversette tale-
film til andre sprog, og enkelte ganger har
man hatt inntrykk av at det dreiet sig om .
en rent mekanisk oversettelse. Men så langt
er man dessverre ennu ikke kommet. Det
innskrenker sig til en «eftersynkronisering»
av talefilmen.
Talefilmteksten kan naturligvis overset-
tes til et hvilket som helst sprog, f. eks.
fra amerikansk til tysk. Lot man nu tyske
skuespillere og skuespillerinner fremsi den
oversatte tekst i takt med billedforløpet og
optok en ny talestrimmel til erstatning av
den amerikanske, men beholdt billedfilmen
uforandret, vilde man ved fremvisningen
få filmen med tysk tale. Men vilde pu-
blikum ha inntrykk av at skuespillerne på
det hvite lerred virkelig snakket tysk? Det
var her vanskelighetene meldte sig.
Oversettelsen måtte foretas efter helt an-
dre metoder enn de tilvante, skulde man
gjøre sig håp om at publikum skulde be-
vare illusjonen. Det var ikke nok at me-
ningen var den samme i oversettelsen som
i originalen, det som det først og fremst
kom an på, var at antall stavelser i begge
tekster stemte overens. Men dessuten kre-
vedes det at de enkelte stavelser i de to
sprog hadde så pass lik klang, at munnstil-
lingen hos den talende skuespiller, stemte
med den tale man hørte. Ft par småeks-
empler vil anskuesliggjøre dette.
Det gjelder å oversette en engelsk tale-
film til norsk f. eks., og den første replik-
ken er:
Hun: «Good bye, Jean.»
De fremhevede stavelser angir for over-
setteren hvor det i oversettelsen er særlig
om å gjøre at betoningen svarer til mimik-
ken hos den optredende på originalfilmen.
Her er det ikke så svært vanskelig. «Far
vel, Jean», og «Ad j ø, Jean» har
begge samme antall stavelser og samme
fordeling av betonede og ubetonede stav-
elser, hvorfor munnstillingen også blir no-
enlunde ens.
Den næste setning er derimot vanske-
ligere. Den er på engelsk:
Han: «You sa y that al most sadly.»
Ordrett oversatt blir det: «Du sier det
næsten bedrøvet.. Men denne tekst pas-
ser ikke på nogen måte. Istedetfor «sier»
kan man sette «sa». «Du så det» passer
ganske godt til «You say that». Men vi
kan ikke i farten angi hvad man skulde
oversette «almost sadly» med. For-
mentlig måtte man forandre hele replikken.
På samme måte tror vi at replikken:
«Id give my right eye, my left arm
and both legs to go» vilde være temmelig
umulig å oversette. På noenlunde skikkelig
norsk vilde det bli: «Jeg vilde gi mitt
høire øie, min venstre arm og begge ben
for å kunne ta dit hen.» Men vi tror ikke
nogen vilde tro at mannen på lerredet sa
disse ord selv om man hørte dem aldri så
meget. Så vidt vi forstår, måtte man her
la mannen si noget helt annet som allikevel
ga uttrykk for hans store lyst til å komme
avsted. Og i og for sig vilde det forøvrig
i nærværende tilfelle ikke skade, hvis man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
