Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oversettelse av talefilm til andre sprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK 11
på den måten kunde gjøre replikken litt
mindre opstyltet.
Nu skal vi forresten være oppmerksom
på at en oversettelse til norsk vil være sær-
lig vanskelig, fordi norsk er så fattig på
ord. Jo ordrikere et sprog er, desto lettere
vil det falle å oversette til det.
Men dette er langtfra den eneste van-
skelighet man har. Selv om man har fått
laget en oversettelse som stemmer meget
godt med originalen så vel med hensyn til
antallet som med fordelingen av betonede
og ubetonede stavelser, vil ikke en hvilken
som helst skuespiller eller skuespillerinne
illudere. Stemmene hos de to skuespillere
— han på lerredet og han som fremsier
den oversatte teksten — må til en viss grad
være beslektet, hevdes det. Og det skal bå-
de lang erfaring og et meget godt sprogøre
til for å velge de rette skuespillere til efter-
synkroniseringen.
Den næste vanskelighet er at. skuespil-
leren må tale i takt med billedfilmen. Det
er ikke lett for en skuespiller å legge stør-
re følelse i replikken hvis han må konsen-
trere hele sin opmerksomhet på å holde
takt med billedfilmen. Man måtte forsøke
å avlaste skuespilleren mest mulig og har
valgt å dirigere ham omtrent som når en
dirigent dirigerer solistene, koret og musi-
kerne ved en operaopførelse.
Fig. 1 viser en sangerinne, en kapellme-
ster og en pianist foran en dirigentskive
ved en eftersynkronisering. Partituret er
opskrevet på dirigentskiven som dreier sig
i det foreskrevne tempo forbi et fast punkt.
Både sangerinnen og kapellmesteren retter
sig efter dirigerskiven.
Er det ikke sang, men tale som skal ef-
tersynkroniseres, og er det flere optreden-
de, har man gjerne en slik dirigerskive for
hver av de optredende, hvor bare den tekst
vedkommende har å fremsi, er optegnet.
Samtlige dirigerskiver kjøres naturligvis
med samme fart og synkront med billed-
filmen.
Fig. 2 viser en annen metode. Teksten
som her projiseres inn på en fast skjerm,
beveger sig fra høire mot venstre forbi en
skalastrek. Teksten blir i dette tilfelle stor
og tydelig, og skuespilleren får langt større
bevegelsesfrihet enn ved den annen meto-
de, hvor han må stå med nesen like ned til
skiven for å kunne følge med i teksten.
Ved nedskrivningen av teksten på det
tekstbånd som skal projiseres inn på skjer-
men, kjører man først båndet gjennem det
på fig. 3 avbildede apparat. Farten kan her
innstilles efter ønske og båndet rulles da
hele tiden av med en bestemt uforanderlig
hastighet. Ved siden av, til høire ligger en
slags morsetaster. Hele apparatet kalles en
rytmograf, fordi det tjener til å markere
rytmen i talen efter originalfilmen. Mor-
setasteren er dobbelttastet; den ene tasten
markerer betonede og den annen ubetonede
stavelser. Mens den originale talefilm kjø-
res, følger vedkommende hvis opgave det er
å betjene rytmografen, nøie med i talen.
og ved enten å slå ned den ene eller den an-
nen tasten, markerer han betonede og ube-
tonede stavelser. Ved hjelp av et elektrisk
relais blir rytmogrammet avtegnet på tekst-
båndet. Ft eksempel vil anskueliggjøre det-
te. La oss tenke oss at det gjaldt å mar-
kere rytmen i første linje av Henrik Ibsens
dikt: Terje Vigen. Tekst og rytmogram vil -
da se slik ut:
Der bod-de en un-der-lig grå-sprengt en.
Når man har fått markert rytmen, skri-
ver man først den virkelige originaltekst
ned på båndet og på en slik måte at tekst-
stavelsene kommer til å stå nøiaktig på de
steder hvor tegnene finnes. Ffterat man
ved flere ganges kjøring har forvisset sig
om at teksten er feilfritt og synkront ned-
Rytmografen.
Fig. 3.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
