- Project Runeberg -  Tidens teknikk : populært magasin for mekanikk og teknikk / Nr 2. 1933 /
29

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? Dens teknikk, vesen og nuværende industrielle betydning, av F. V. Mossin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

= FÅ 3 4 å = 3

PEPE TEKNIKK

Hvad er flotasjon?

Dens teknikk, vesen og nuværende industrielle betydning.

Av ingeniør F. V. Mossin.

ngen som har fulgt litt med i den tekni-
I ske litteratur gjennem de senere år har
kunnet undgå å legge merke til den sta-
dig voksende interesse for den tekniske flo-
tasjon i både tidsskrifter og bøker.

Så sent som i 1920-årene var flotasjonen
bare omtalt ganske leilighetsvis og uten
særlige oplysninger om dens resultater, men
i den senere tid flommer de tekniske tids-
skrifter rent over av artikler om flotasjon.
Alle har nu fått øinene op for hvilket ene-
stående verdifullt verktøi denne prosess er
i den moderne kjemiske storindustri, og
selv ikke-fagfolk kan ha utbytte av å
kjenne prinsippene ved prosessen, som til-
synelatende ser så enkel ut, men som i
virkeligheten er temmelig komplisert.

Uten å gå særlig i detaljer, som bare

kan interessere fagfolk, skal vi derfor i et
par artikler se litt på hvad den moderne
flotasjon betyr for industrien idag, samt gi
et billede av prosessens utvikling og vesen.

*



Inntil for få år tilbake var metallver-
kene henvist til å benytte et fåtall malm-
sorter til råmateriale. Disse malmsorter
måtte være så rike som mulig på angjel-
dende metall, med så få forurensninger
som mulig av andre metaller. Steg for-
urensningene over en viss grense, var mal-
men ubrukelig. Et godt eksempel på dette
forhold har vi i Røros Kobberverk, hvor
diverse gruber efter hvert måtte stoppe for-
di zinkinnholdet i malmen steg jo dypere
man kom. Videre var avfallsproduktene
fra forskjellige metallverker rike på me-
tall, men ikke rike nok til lønnsom drift
med daværende metoder.

Resultatet var at fattig malm lå urørt
i fjellet, mens avfallshaugene rundt metall-
verkene vokste og dannet enslags fattig

malm som ikke kunde utnyttes.

Komplekse malmsorier, fattig malm og
gamle avfallsdynger er det som i våre da-
ger interesserer mest, og hvorfor? Jo, rike.
avleiringer av rene malmsorter forekom-
mer bare sjelden og er for størstedelen alt
under full utnyttelse. Nye kilder er nød-
vendige for å tilfredsstille våre dages øke-
de behov, og da må man utnytte det man
har liggende i slike hauger som tidligere
ikke kunde drives med lønnsomhet. Denne
utnyttelse er nu i full gang, og dette er
bare blitt mulig takket være anvendelse av
flotasjonen.

Hvad er så flotasjon?

Det er en konsentrasjonsprosess, men
samtidig også en isoleringsprosess for de
forskjellige verdifulle bestanddeler i det
behandlede mineral. Det er en kombinert
mekanisk-teknisk-kjemisk, og man kunde
fristes til å si -psykologisk prosess med en
hittil uanet virkningsgrad og selektivitet i
malmopberedning.

Da de første forsøk med flotasjon i in-
dustriell målestokk var bragt lykkelig i
god gjenge, kastet alle forsøkslaboratorier
sig over problemet med stor iver, og det
varte ikke lenge før saken var «fullstendig
klarlagt». De forskjelligste teorier så da-
gens lys, og man fant snart nok ut at an-
vendelsesområdet var sterkt begrenset til
kisforekomster (dette er mineraler, hvor
metallet er bundet til svovel).

Som så ofte før er imidlertid teori og
praksis ikke alltid enige, så det varte ikke
lenge før teoriene måtte revideres, samtidig
med at man fant at anvendelsesområdet
var nærsagt ubegrenset. I dag er det nær-
sagt ikke det område innen mineralogien
hvor ikke flotasjonen kan gjøre uvurdelig
nytte. Prosessen anvendes til så vidt for-
skjellige ting som konsentrasjon av gull,
diamanistøv, svovel, grafit, kobber-, bly-,
zink- og sølvertser, flusspat og apatit, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Oct 28 11:48:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tidtek/1933-2/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free