Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvad er flotasjon? av F. V. Mossin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hd ao) Å
TIDENS TEKNIKK 23
med en virkelig ballongopstigning, idet
det jo er ballongen som først og fremst
må være gjenstand for omhyggelig fabri-
kasjon og nøiaktige studier.
I flotasjonen har man hittil nærmest
nøiet sig med empiriske formler for hvil-
ket skumdannende stoff man skulde an-
vende i de forskjellige tilfeller, og dette
har nærmest sin grunn i at problemet er
temmelig kompleks. Eksperimenter har
vist at man i almindelighet bør velge
furunålsolje for å opnå en lett, kortvarig
skumming, mens kreosot gir et mere per-
manent skum. Tyngre distillater fra sten-
kull-destillasjon velges for å få et tungt
og varig, men litet selektivt skum.
3. Samlestoffer.
Taugverket som binder gondolen fast
til ballongen er i flotasjonsprosessen den
mest interessante faktor, og uten sammen-
ligning den viktigste for å få et godt resul-
tat. Som eksempel på hvilken virkning
de har kan vi anføre noen forsøk som
blev utført, idet kobbersulfid blev flotert
med variable mengder av et meget an-
vendt samlestoff som heter kalium-ethyl-
xanthate. Resultatene fremgår av neden-
stående tabell:
Tilsatt kalium -
ethyl - xanthate,
gram. pr. tonn
mineral. % kobberutbytte.
22,5 95,9
0 31,5
5,6 UD
FE. 92,5
Det viser sig altså at bare ca. 30 % av
kobbersulfid-partiklene var lette nok til
at de greidde å «holde sig fast i ballong-
dekket med armer og ben». Men ved bare
å tilsette vel 10 gram kalium-ethyl-xan-
thate pr. tonn, blev antallet tredoblet.
For hvert kilo forbrukt kalium-ethyl-
xanthate blev på denne måte floteret ca.
12 tonn malmkonsentrat, som altså den
ene kilo hadde heist op. «Taugverket» vi
har snakket om, er altså virkelig nok. Det
er tilmed et godt og kraftig taugverk,
siden det bærer 12000 ganger sin egen
vekt, så sammenligningen er ikke bare
en teoretisk forklaring som savner side-
stykke i virkeligheten.
Når vi nu har overbevist oss om at
tauget er virkelig nok, vil vi prøve på å
forklare hvad som er årsaken til at «sam-
lestoffene» virker på en sådan måte.
Hvad er det da samlestoffene gjør?
Luftboblen med sin oljehinde rundt og
ertspartiklen, mere eller mindre forklædt,
er begge tilstede i flotasjonscellen.
som mangler er et bindemiddel mellem
de to, og det er nettop samlestoffenes
opgave.
Et stoff som binder sammen to andre
kan iallfall tenkes fremstillet som en
stang eller et taug, med en krok i hver
ende. De to krokene griper da fast i
hvert sitt stoff og holder dem sammen.
Chansene for at en sådan forbindelse
skal holde; er selvsagt avhengig av både
taugets styrke, samt begge krokenes styr-
ke, og alle de forsøk som har vært drevet
for å finne de beste samlestoffer har der-
for måttet foretas systematisk, idet man
undersøkte resultatene når man bare
forandret krokene, men ikke tauget, og
så i en ny forsøksrekke bare forandret
tauget, men ikke krokene.
Rent skjematisk kan vwi fremstille
samlestoffets funksjon som fig. 4 viser.
uftblave
Olieh:nde
Øvie Krok ,R-o
G xant hater Tie
/ kjerne I v .
Samlestaf 9 ) Qe oploet JER
DN
Nedve rok SSK
Evts portile l
Det:
KI
29
padle 3 EN EE SÅ
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
