Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den første transatlantiske luftlinje. Berlin—Brasilia på mindre enn tre døgn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 3. Radiorummet ligger på en transatlantisk fly-
pvemaskin like bak førercabinen, og radiotelegraf-
isten er stadig i forbindelse med moderskibet.
vold ved landingen. Men landingen vol-
der ingen vanskelighet, flyveplassen lig-
ger oplyst som midt på dagen og lyset
blender oss ikke. Maskinen kan trenge en
pust nu og har behov for et ordentlig
eftersyn. Flyvningen fra Cadiz og hit
tok hele 18 timer.
For turen over Atlanterhavet skal bare
benyttes flyvebåter fra de kjente Dornier
fabrikker. De maskiner som til å begynne
med blir satt inn, er typen Dornier-Wal
med to motorer. Senere er det meningen
å erstatte disse med kolossene av Do-X-
typen med tolv motorer og utstyrt med
lugarer og salonger for passasjerer.
Dornier-Wal-maskinene er endekkere
med to motorer plasert efter hverandre
mellem og over vingene. Den ene propel-
len trekker og den andre skyver. med an-
dre ord maskinen frem. Maskinene har
svære bensintanker, store nok til å holde
full fart på de to 400 hk sterke motorer.
Med full gass vil maskinene fullastet
gjøre en fart av omtrent 200 km. pr. time.
Disse Dornier-Wal-maskiner har be-
stått sin prøve før. Et berømt eksemplar
av denne typen finnes i muséet i Min-
chen. Det er den gamle Dornier-Wal.
D1422, den ene av de to maskiner hvor-
med Roald Amundsen sammen med Lin-
coln Ellsworth, Riiser-Larsen,
Dietrichson og Omdahl i 1925
forsøkte å fly til Nordpolen.
og den maskin som bragte dem
alle tilbake til Svalbard igjen
efter nødlandingen i isen. Den
samme maskin benyttet den en-
gelske kaptein Frank T. Court-
nev i 1927 under sitt forsøk på
å fly over Sydatlanteren fra øst
mot vest med start fra Azo-
rene. Og endelig var det den
samme maskin som bar tyske-
ren Wolfgang von Gronau, og
hans feller ved den historiske
flyveferd fra Tyskland til Ame-
rika via Island, Grønland og
Labrador.
Før daggry næste morgen er
posten og godset stuvet over i
Dornier-Wal-maskinen, og alt er
klart for avgang. På høide mea
forkanten av vingen har føreren sin plass.
På apparatbordet foran ham finnes na-
turligvis alle de nyeste og beste instru-
menter som kan skaffes. Foran førerrum-
met er et tomt anti-kollisjonsrum, som er
beregnet på å skulle ta av for støtet hvis
maskinen skulde gå på nesen i sjøen. Bak
førerrummet holder radiotelegrafisten til.
En kortbølgesender og mottager med
4000 km. rekkevidde, gjør det mulig for
telegrafisten å stå i stadig forbindelse med
nærmeste land og med Westfalen. Bak
radiorummet er lasterummet for post og
gods og bak det igjen en mindre reserve-
tank for bensin og olje.
Alt er klart for avgang, maskinen leg-
ger fra, nesen vendes utover, føreren gir
full gass, farten øker, vannet fosser om
flottørene, og nu slipper den vannet og
stiger langsomt. Om ikke lenge er kyst-
linjen blitt borte i morgendisen. Så langt
øiet rekker er det hav og atter hav, og
kursen går mot det 409 lange nøtteskallet
1500 km. borte.
På toppen av det hvite skibsskrog er
antennen for radiokompasset. Den ser ut
som et tønnebånd og skal hjelpe til å
holde riktig retning. Styrken av de inn-
komne signaler avhenger av løkkens stil-
ling. Når åpningen av løkken vender mot
TSG Er PETN AE
pe Ne NN EE I PLN
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
