Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forbedrede Caruso-plater
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK —
Å man får preget en ny voksplate.
I for-
sterkerkretsen sjalter man inn et tonefilter
som filtrerer vekk (siler av om man vil)
de høie toner. Man må bare vokte sig for
å drive filtreringen så vidt at Carusos
stemme klanglig blir forvrengt. Denne
fremgangsmåte vet vi har vært anvendt
til forbedring av eldre plater, men vi tør
ikke med sikkerhet påstå at man i Eng-
land nettop har gått frem efter denne me-
- tode.
En bedre rumvirkning kan man opnå
ved å overføre lyden fra forsterkeren til
en god elektrodynamisk høittaler som man
stiller op i den ene ende av en stor sal
med tilfredsstillende akustikk. I den an-
nen ende anbringes en mikrofon som via
en forsterker overfører lydsvingningene til
innspillingsapparatet, hvor den nye platen
blir preget. Derved har man fått den for-
ønskede rumvirkning.
Adskillig vanskeligere er det å forhede:
orkestrets klangvirkning. Men det påstås
at det skal være lykkedes for engelskmen-
nene. Hvis alle orkestrets toner hadde hatt
en tonehøide som bare lå over og under
de toner Caruso hadde sunget, vilde det
latt sig gjøre å filtrere bort alle toner fra
orkesteret, altså alt utenom Carusos stem-
me. Men tonene i en tenorstemme ligger
innenfor det samme toneområde som er
karakteristisk for mange musikkinstrumen-
ter, f. eks. for en cello i det høiere tone-
register. Skulde man filtrere bort hele mu-
sikkakkompagnementet, vilde man uveger-
lig samtidig sjalte ut Carusos stemme, for-
utsatt at styrkeforholdet var det rette mel-
lem sangen og akkompagnementet. Men
forholdet er, at på de eldre plater blev
næsten alltid sangerens stemme optatt
med langt større styrke enn orkestret. Og
da er det ikke så farlig om man samtidig
med filtreringen av orkesterstemmene svek-
ker Carusos stemme noe. Og det skal væ-
har benyttet sig
- overdøve det gamle.
re denne fremgangsmåte man i England
av. Så langt som til å
fjerne orkesterstemmene har man naturlig-
vis ikke gått, men det er heller ikke nød-
vendig. Det nye orkester vil lett kunne
herunder påse at det nye orkester nøie
følger den samme takt som det gamle, og
at det nye og større orkester har mest
mulig samme instrumentasjon, selv om de
enkelte stemmer er fyldigere besatt.
Sett i sammenheng blir sannsynligvis
rekkefølgen i forbedringsprosessen som
følger:
spilt med en pick-up som via en forsterker
med innsjaltet filter er koblet sammen med
et moderne innspillingsapparat. Filteret
skjærer bort alle toner som ligger over el-
ler
der det toneområde som Carusos
stemme ligger i. Samtidig blir lydstyrken
slik innstillet at Carusos stemme blir til-
ført innspillingsapparatet temmelig av-
dempet. I innspillingsapparatet får man
preget en ny voksplate som altså bare in-
neholder Carusos stemme og i sterkt av-
svekket grad de orkesterstemmer som lig-
ger innenfor samme toneområde. Den nye
voksplaten spilles så av med en pick-up
som er forbundet med en forsterker og en
god høittaler opstillet i en større sal. I
den samme sal er plasert et orkester som
besørger akkompagnementet. Videre ér
ophengt en mikrofon som optar og om-
danner lydbølgene til elektrisk strøm. Den-
ne ledes over en forsterker til et innspil-
lingsapparat hvor man får preget en ny
voksplate. Nu har man altså opnådd å
få Carusos sang ledsaget av et fulltonende
orkester, hvor de enkelte instrumenter kom-
mer helt til sin rett, og man har også op-
nådd rumvirkningen. Av voksplaten blir
så på vanlig måte de nye grammofonplater
fremstillet.
Man må naturligvis
Den gamle Caruso-plate blir av-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
