Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oljefeber og rovdrift. Vil Amerikas oljekilder være uttømt innen 1950?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ed den uhyre utvikling av motoren som
har funnet sted i de siste 20 år, har
behovet for jordolje og dens raffinerings-
produkter, petroleum og bensin, steget så
voldsomt at olje nu kommer som nr. 2
blandt verdens massegods, efter kull, men
foran jern og hvete. Produksjonen er nu
oppe i 150 millioner tonn, hvorav 100 mill.
faller på U. S. A.
Verdens oljeforekomster er meget ufull-
stendig kjent, hvilket igjen henger sammen
med at man ikke har noget sikkert grunn-
lag for bedømmelsen av hvor de finnes.
Først en ofte dyrekjøpt erfaring på grunn-
lag av foretatte boringer kan gi nogen op-
lysning. I De Forente Stater som har ca.
70 % av verdens nuværende oljeproduk-
sjon, har Statenes offisielle undersøkelses-
byrå, U. S. A. Geological Servey, drevet de
mest inngående studier av oljeforekomster.
I den siste undersøkelse som blev publi-
sert i 1920, har man trodd å kunne anslå
de kjente oljeforekomster i verden til
75000 mill. barrels, eller ca. 10000 mill.
tonn. De amerikanske forråd ansees å ut-
gjøre ca. 3000 mill. tonn, og man beregnet
at dette kvantum under hensyntagen til
fortsatt konsumøkning kan risikere å være
uttømt i løpet av 17—15 år. En senere
rapport fra en nedsatt komité ser ennu
mere pessimistisk på forholdene.
Helt siden dette varselrop i 1920 har in-
gen villet tro noget særlig på det alvorlige
i situasjonen, fordi en slik truende man-
gel på en vare jo alltid pleier å gi sig til-
kjenne ved en stramning av prisen. Men
prisen på olje har tvertimot holdt sig lav
tross alle spådommer. |
Det er imidlertid meget som kan for-
klare dette tilsynelatende paradoksale for-
hold. Olje lar sig nemlig ikke som f. eks.
kull utta i jevne kvantiteter slik at man
efter behag "kan regulere produksjonen.
Efter 1920 er der i Amerika pågått en in-
mislykket.
Oljefeber og pest
Vil Amerikas oljekilder være uttømt innen 1950?
tens leting efter oljefelter, en ren oljefe-
ber, som ikke gir selve gullfeberen noget
efter. Resultatet har foreløbig vært at man
har opdaget nogen meget rike oljekilder i
Kalifornia. Boringer ansattes i massevis på
engang, og gav til en begynnelse en styrt-
flod av olje, som ikke kunde inndemmes
men måtte ha sitt forløp. Denne overpro-
duksjon fra Kalifornia blev sendt gjennem
Panama til Østkysten som blev oversvøm-
met av olje til lave priser.
Ofte finnes flere grunneiere på samme
felt, og da blir naturligvis følgen at ingen
tør minske pumpingen av hensyn til na-
boen, Den verdifulle væske pumpes nem-
lig op av det felles underjordiske reservoar,
og den griske tar ellers fortjenesten for
nesen på den forsiktige. Rent grotesk har
rovdriften utviklet sig i Kalifornia. Et av
de største felter blev funnet sønnenfor Los
Angeles på et område som var utparsellert
i småtomter for villabebyggelse. Hver ene-
ste tomteeier satte fluksens op sitt borings-
tårn og fikk såvidt plass til pumpemaski-
neriet. Her pumpet man omkapp så lenge
det varte. Slike forhold bidrar naturligvis
til å holde prisen nede.
Boringen efter olje er et rent hasard-
spill. I fem av sydstatene blev i 1923 an-
satt 4779 borhull, og av disse var 2382 el-
ler næsten 50 % såkalte «dry-holes», d. v. s.
Kalifornias oljefelter ligger
gjennemgående på store dyp, et av disse
borhull er verdens dypeste, 2500 m. med
15 cm. diameter. OQOmkostningene ved et
borhull anslåes i almindelighet til 100000
dollars, det er således enorme kapitaler som
blir nedlagt. En beregning angir at den
amerikanske oljeindustri arbeider med en
kapital på 9 milliarder dollars, mens et
omtrent dobbelt så stort beløp er medgått
til boringer. Herav er uhyre kapitaler gått
tapt. Sluttresultatet blir at oljekonsumen-
tene nyder fordelen av relativt lave pri-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
