Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Oljefeber og rovdrift. Vil Amerikas oljekilder være uttømt innen 1950? - Et tankeeksperiment - Kan et tåkedekke spaltes - Glem ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
-— Mil efter mil har bilen slukt.
ser på bekostning av et stort antall ulyk-
kelige spekulanter.
Med hensyn til oljeforrådenes tidsbe-
- grensning er man idag ikke kommet spørs-
-—— målet nærmere. Men forhåpentlig skjuler
der sig ennu enorme mengder olje i jordens
ET TANKEEKSPERIMENT
— Du sitter i bilen din og ser hvordan
nålen på bensinmåleren stadig synker. Nu
er den snart så faretruende langt nede at
- det er ikke annet å gjøre enn å fylle ved
-— første bensinstasjon. Du ergrer dig over
at du alt nu igjen må punge ut til bensin.
- Ser du efter på kartet opdager du imidler-
tid at det allikevel ikke er så ganske lite
-— veistykke som er kjørt siden siste fylling.
Det blir
-— mange kilometer av det og ennu flere me-
ter. Har du tenkt over hvor meget bensin
som går med pr. meter? Regnestykket er
ikke vanskelig, en enkel divisjon gir re-
- sultatet. La oss tenke oss at det lot sig
—— gjøre å strekke bensinen langs veien. Vi
vilde da finne ut at bilen vår bruker en
-— «bensintråd» som ikke er stort tykkere enn
et hår. ’
— Foretar vi et lignende regnestykke for
et moderne lokomotiv. kommer vi til at
det kull som er gått med, vil, utlagt langs
«linjen, svare til en stang av tykkelse om-
65 - trent som en almindelig blyant.
— KAN ET TÅKEDEKKE SPALTES
| Professor Wigand ved universitetet i
- Hamburg har, blandt annet med bidrag
å av det tyske trafikkministerium, under-
kastet tåkedannelser en nøiere videnska-
- belig undersøkelse.
Professoren har forsøkt å måle stør-
—— relsen og antallet av tåkepartiklene og de-
res elektriske ladning. Videre har han
-— forsøkt å bestemme strukturen av de luft-
strømninger som hersker i tåke. Bare på
denne måten vil det være mulig å opstille
skjød som bare ligger og venter på det
første borskudd.
Og imens arbeider den tekniske viden-
skap febrilsk på problemet olje av kull —
teknikkens næste milepel.
de lover som er bestemmende for en tåkes
bestandighet, henholdsvis ubestandighet.
Ifølge professorens undersøkelser er en
tåke bestandig når de bitte små tåkedrå-
per er ensbetegnet (enten positiv eller ne-
gativ) elektrisk ladet. Ensbetegnende elek-
triske ladninger frastøter som bekjent hin-
annen, dråpepartiklene får altså ikke an-
ledning til å forenes til større regndråper.
Er derimot tåkepartiklene uladede kan
de komme sammen, tåken er da våt, den
vil regne ut, og det vil efter kort tid
klarne.
Dette forhold mener professoren burde
gjøre det mulig å avtåke et visst område.
I. eks. tilstrekkelig stort til å skaffe gode
landingsmuligheter for en flyvemaskin,
eller til å gi et dampskib den fornødne
oversikt forover i fartsretningen.
Avtåkningen skulde foregå på den må-
fen at man over et mindre område utsen-
der en jonestrøm hvis ladning er motsatt
den som tåkepartiklene har. Tåkepartik-
lene vil derved bli elektrisk nøitrale, de
vil bli istand til å forenes til større drå-
per som slår sig ned som fint duskregn.
Forsøk i fri luft skal ha gitt meget lo-
vende resultater. berettes det.
GLEM IKKE
ved innsendelse av spørsmål som ønskes
direkte besvart, å medsende svarporto.
Vedlegges ikke returporto, vil man risikere
at spørsmålene ikke blir direkte besvart.
Vi kan som våre lesere sikkert vil forstå.
ikke påta oss portoutgifter i tillegg til de
andre utgifter som spørsmålenes besva-
relse næsten alltid medfører.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
