Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Idrettens teknikk: Kast, av Thorbjørn Strand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DDE ST AA
DENS
TEKNI
Fav Rore
Idrettens eg
Av Thorbjørn Strand.
Kast.
EN astene er den gren av friidretten hvor
Kl teknikken spiller størst rolle. I løp
kan man opnå bra resultater hvis lunger,
hjerte og treningen er iorden, i sprang kan
man drive det vidt med bare en naturlig
«sprett», men i kast kommer man ingen vei
- selv om man er aldri så godt fysisk ut-
rustet, hvis teknikken er mangelfull. Tre-
ning hjelper lite så lenge teknikken ikke
er innarbeidet, den har tvert imot bare til
følge at feilene festner sig og blir vanske-
ligere å fjerne siden. Tilegnelse av tek-
nikken krever lang og fornuftig trening
under kyndig instruksjon eller i nødsfall
bare under selvkritikk, men når den først
er erhvervet, kreves det ikke stort trening
for å holde resultatene vedlike, særlig hvis
man driver litt løp og sprang ved siden av.
Kast forlanger medvirken av hele krop-
pen. Kraftige og spenstige ben er kanskje
av størst betydning for kasteren, men for
øvrig er det nødvendig å ha en vel gjen-
nemtrenet kropp uten «svake punkter».
Man tror i almindelighet at det viktigste
for kasteren er å være sterk i armene, men
det er langt fra tilfelle. Man kaster mere
med benene enn med armene, for å si det
litt paradoksalt.
Så forskjellig kastene enn er, har de
dog en del felles kjennemerker.
1. Det gjelder først og fremst å ha en
Q
«løs», avslappet kropp i tilløpet, ikke å
spenne flere muskler enn nødvendig. Bare
så lenge kroppen ikke er spent, har man
full kontroll over sine bevegelser, og evne
til å «slå til» i utkastet. Fr f. eks. arm-
og skulder-muskler spent allerede i tilløpet
til et spyddkast, er det umulig å få noe
effektivt tilslag, det kan ikke gå fort nok.
Man må ha for øie at det først og fremst
er den hastighet redskapet går ut med, som
bestemmer hvor langt kastet blir. Det
gjelder altså å gjøre denne hastighet størst
- mulig, derfor må man
2. ha evne til å «slå til» rent eksplosivt
i kastets siste fase. Men dette er ikke ens-
betydende med at nu skal hele kroppen
plutselig krampaktig anspennes, bare de
muskler som hjelper til å sende redskapet
avgårde skal slå til så fort som mulig.
Spenner man nemlig for mange muskler,
eller som mange nybegynnere gjør, tar i
«med hele kroppen», så anstrenger man
sig * riktignok voldsomt, men det nyttige
arbeide som overføres på redskapet blir
temmelig lite. Når man således «tar i»
med alt for mange muskler, plaserer sin
energi på gale steder, vil nemlig alltid
noen av de overflødige muskler man spen-
ner, være anlagonister eller motvirkende
de muskler som utfører nyttig arbeide,
og derved hemme disse i deres utslagsha-
stighet. Derfor blir de kast som utføres
med størst letthet også gjerne lengst, mens
de kast derimot som efter kasterens vold-
somt anspente muskler og svære energi-
utfoldelse skulde tyde på noe å retning av
verdensrekord, gjerne tallmessig sett blir
adskillig mer beskjedne.
Den hurtige strekning av armene ved
kulestøt f. eks., vil bli hemmet hvis biceps
eller bøiemuskelen er spent. Biceps er nem-
lig antagenist til triceps, strekkmusklen
på armens bakside, som besørger strek-
ningen.
Efter et tilløp med såvidt mulig avslap-
pede muskler skal det altså komme et
rykk; dette er vel, bortsett fra selve tek-
nikken, det viktigste ved alle kast.
3. For det tredje må man ha balanse
i kastet, slik at tyngden plaseres på rette
sted og kan «legges på» redskapet. Dette
blir dog mere en treningssak som nærmest
må regnes med til teknikken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
