Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om friksjon, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SPR
TIDENS
Om friksjon.
Hvor man i teknikken motarbeider den, og hvor man
benytter den.
Av S. Stensholt, cand. mag.
år en konstant kraft trekker en gjen-
N stand bortover en flate, vil gjenstan-
den til en begynnelse få stadig økende ha-
stighet, men snart vil denne hastighets-
økning stanse. Hastigheten vil bli konstant
før eller senere. Der optrer altså krefter
som virker motsatt den oprindelige trekk-
kraft, og som ophever virkningen av denne.
Disse krefter er friksjonskrefter av for-
skjellig art. En regndråpe faller med kon-
stant hastighet. Den er påvirket av tyngde-
kraften, slik at hastigheten blir konstant.
laget, og friksjonen mellem dråpen og luf-
ten er like stor og motsatt rettet tyngde-
kraften, slik at hastistigheten blir konstant.
Vi taler om glidende friksjon, henholds-
vis rullende friksjon, når en slede eller en
vogn kjøres på en vei. Friksjonen vil av-
henge av beskaffenheten av de to overfla-
ter som glir mot hverandre. Flater blir
aldri helt glatte. Små ujevnheter som gri-
per inn i hverandre, slik at deler av stof-
fene bøies og deformeres eller rives løs,
bevirker en vesentlig del av den glidende
friksjon. Ved en vogn med hjul vil hård-
het og jevnhet ha meget å si. Hvordan
hårdheten spiller inn skal vi se litt mere
på senere. At veien er ujevn med småsten
og grus i kjørebanen, vil føre til at et
uelastisk hjul stadig må hoppe over disse
bitte små forhindringer eller knuse dem.
Alt dette krever arbeide, og man merker
det som friksjon. Elastiske hjul, som auto-
mobilhjul med luftringer og god fjæring
på akslene, vil løpe meget lettere.
Heller ikke planslepne flater vil gli frik-
sjonsløst mot hverandre. Legges to slike
flater sammen, vil de trekkes mot hver-
andre med stor kraft. Det skyldes adhe-
sjonen mellem de to stoffer. Kommer fla-
tene hverandre nærmere enn ca. 5 million-
tedels centimeter, vil de enkelte molekyler
i flatene nemlig tiltrekke hverandre meget
sterkt.
væsker optrer forskjellige bremsende kref-
So
Ved legemers bevegelse i luft eller i
ter, som alle kan sammenfattes under fel-
lesbetegnelsen friksjon. For det første har
vi den direkte gnidning, dernest bølgedan-
nelse og for det tredje hvirveldannelse.
Størrelsen av friksjonskraften er, som
nevnt i begynnelsen og som alle vil forstå,
like stor og motsatt rettet den kraft som
holder vedkommende legeme i jevn, rett-
linjet bevegelse på plan bane. Kreftene
må nemlig i et slikt tilfelle holde hver- ——
andre i likevekt. Hvordan friksjonskraften
avhenger av berøringsflatene og vekten av
legemet fremgår av undersøkelser som først fra
få»
8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
